Tirsdag ettermiddag ble det kjent at Dagbladet skal kutte 35 årsverk, eller knapt 35 millioner kroner neste år. Med rundt 185 ansatte betyr det at hver femte medarbeider forsvinner ut døren i Havnelageret.
Konkretiserer ikke
Hvor kuttene kommer vil avisens ledelse ikke si noe om ennå. Nå skal det kjøres en prosess internt som i løpet av første kvartal neste år skal gi svar på det.
– Det vi har sagt er at så langt det er mulig skal vi skjerme skrivende journalister og rent salg, sier sjefredaktør John Arne Markussen.
– Hva står dere igjen med da?
– Støttefunksjoner og administrative støttefunksjoner.
– Hva med typografer og fotografer?
– Jeg vil ikke være mer presis. Men dette er noe vi skal gå løst på åpent og fordomsfritt. Det sentrale for oss er at vi ikke skal svekke den redaksjonelle kapasiteten og slagkraften.
Dagbladet skal ha rundt 30 typografer som fortsatt er sterkt knyttet til papirproduksjonen.
Mange vikarer
Leder Tore Bergsaker i redaksjonsklubben har merket seg signalene om at skrivende journalister skal skjermes. Han er overrasket over at antallet som skal kuttes er så høyt som 35 årsverk.
– Jeg ser ikke hvor det skal være mulig å kutte 35 årsverk. Jeg er også nysgjerrig på det, sier Bergsaker.
Men ikke alle medlemmene kan loves skjerming. Det er nemlig mange midlertidige ansatte i Dagbladet. Ifølge klubben utgjør vikarer for bestemte personer 16 årsverk og tilkallingsvikarer 14 årsverk.
– Å spare i vikarbruker er definitivt noe ledelsen ønsker. Vikariater vil ikke automatisk bli fornyet, eller i hvert fall bli vurdert nøye. Også i erstatning av folk som går ut i permisjoner.
– Hvordan vil klubben stille opp for vikarene?
– Dagbladet trenger alle de vi har, både faste, vikarer og ekstrahjelp. Vi har ikke et gram journalistisk kompetanse til overs. Men i en nedbemanningssituasjon er det naturlig å kutte ekstrahjelper og vikarer før en går løs på fast ansatte.
Bekymring
Klubblederen er mer bekymret for fotografer, redigerere og videojournalister enn vikarene.
– Fotografene driver også med noe som bør defineres som kjernevirksomhet. Og det er ikke et gram journalistisk kompetanse til overs på desken heller.
Kuttene i avisen skal skje uten bruk sluttpakker. Bergsaker vil vente å se om kuttene vil ramme hans redaksjonsklubb, men han sier likevel at nedbemanning må skje frivillig.
– Vi mener det. Så da må de klare det på en annen måte. Tiltakene monner ikke.
Sparte to mill
Markussen leder utredningen sammen med Tore Stangebye, som for tiden er både styreleder og konstituert administrerende direktør i avisen. Han gikk inn i denne funksjonen 6. september etter at Terje Wibe sluttet.
Stangebye bekrefter at Wibe ikke vil bli erstattet med noen ny administrerende direktør. Ifølge proff.no hadde Wibe en årslønn på 1,8 millioner kroner i fjor, og med arbeidsgiveravgiften kan Dagbladet derfor allerede ha spart inn rundt to millioner kroner.
– Det blir ingen ny administrerende direktør. Vi kan ikke tillate oss det i nåværende situasjon. Jeg fortsetter med flere roller, sier Stangebye.
– Innebærer dette en tettere integrering internt i Berner-sfæren?
– Vi har en liten administrativ stab i Berner Gruppen, og den bruker over 80 prosent av tiden på media. Når jeg også er konstituert administrerende direktør bruker jeg også mest tid der.
Han sier at kostnadskartleggingen vil vise om det er mulig å ta ut synergier mellom selskapene.
– Alle grep for å forenkle produksjon og drift er aktuelle.
Kuttene skal skje uten bruk av sluttpakker, men med tiltak som skal hjelpe folk over i nytt arbeid. Stangebye kan ikke utelukke at det kommer til oppsigelser i avisen.
– Nei, det kan jeg ikke. Det får tiden vise. Men vi skal forsøke å hjelpe folk på best mulig måte med tiltak som kursing, omstillingsprogrammer og hjelp til prosesser som kan få dem over i nytt arbeid. Det betyr at vi må bruke noen penger på det, sier Stangebye uten å ville kommentere summen som er satt av.
Ned 27 mill
Kuttene begrunnes med strukturendringene i mediebransjen der leserne forflytter seg fra papir til digitale medier.
– Det er ikke så rart at også vi, i vår utsatte posisjon, ser på dette, sier Markussen.
I forbindelse med forrige ukes nyhet om at regjeringen åpner for pressestøtte til løssalgsaviser sa Markussen at Dagbladet står i en krevende situasjon i høst med sviktende inntekter fra løssalg og annonser.
Etter det Journalisten forstår fortsetter opplagsfallet fra i vår. Målt mot fjoråret skal det ligge rundt åtte prosent. Fallet skal være større enn det avisen selv har budsjettert med.
Opplaget i første halvår i år ligger på 88.331 eksemplarer mot 95.748 eksemplarer året før, ifølge siste halvårsmelding fra Berner Gruppen. Dermed ble løssalgsinntektene svekket med 11,2 millioner kroner. I samme periode ble annonseinntektene på papir redusert med 16,3 millioner kroner.
Og selv om inntektene fra den digitale satsingen øker, er ikke det nok for å demme opp for tapet fra papir. Berner Gruppen rapporterte 14,5 millioner kroner i økte digitale inntekter fra første halvår i fjor til første halvår i år.
Ettersom Dagbladet verken er børsnotert eller omsettes i det såkalte gråmarkedet, rapporterer de ikke tall oftere enn to ganger i året. Tall siden juli er derfor ikke rapportert offentlig. Men andre mediekonserner som Schibsted og Polaris Media har rapport om et svakt annonsemarked i høst.
Som følge av strukturendringene skal kuttene i Dagbladet skje på papirsiden, etter det Journalisten forstår.
