Upper Ten, pudler og saftig beskrivelse

Det svarer veteran og mangeårig kommentator i avisa, Gudleiv Forr, når vi spør om han synes Trygve Aas Olsen treffer med sin beskrivelse av årsakene til papiravisa Dagbladets fall i boka «Sex, drap og dårlig ledelse».

Whiskey er best

Det vil si Gudleiv Forr tilbyr hele fire teorier: Redaktørteorien, fylleteorien, slåsseteorien og konkurranseteorien. Han gir Aas Olsen rett i at det har vært mange redaktørskifter i den tida avisa har tapt opplag.

– Hagbard Berner var redaktør i 10 år, Lars Holst i 15, Einar Skavlan i 40 og Arve Solstad i 17. Disse fire redaktørene er stabbesteiner i Dagbladet. Da sto avisa sterkt i opinionen. Alle redaktørene innimellom blir småsteiner, sier Forr, som har dette å si om fylla:

– Han later til å mene at det ble drukket mest i gullalderen, 1970 og 80-åra. Jeg tror det drikkes like mye nå. Men vi drakk Upper Ten, da ble vi mye mer kreative av alkoholen enn de blir nå da det drikkes mest vin og øl. Whisky er best for den redaksjonelle oppfinnsomheten.

Logrende pudler

Slåsseteorien har Forr sugd av eget bryst.

– Den går ut på at Dagbladet var best når vi sloss innad. Det gjorde vi i 70- og 80-åra. Nå har man sagt så mange ganger at det skal satses på nyheter at nyhetsfolkene har erobret hegemoni, mens finkulturens folk er trengt tilbake og blitt logrende pudler, eller pusekatter, for å si det med en tidligere LO-leder. Denne teorien har jeg stor tro på.

Men først og fremst tror Forr på konkurranseteorien «som 10 av 10 analytikere holder seg til», nemlig at papiravisene blir konkurrert i senk av nettavisene.

– Jeg for min del er så usikker i mine vurderinger av årsak og virkning at jeg holder meg til et overbevisende flertall.

Livfull

Medieprofessor, tidligere kulturredaktør i Dagbladet og redaktør for «Utskjelt og utsolgt – Dagbladet gjennom 125 år», Hans Fredrik Dahl, leser ikke boka som en forklaring av årsakene til Dagbladets nedgang.

– Alle tenkelige årsaker behandles jo om hverandre – eierskapet, førstesidene, redaktøren, styret, redaksjonsklubben, tidsånden – uten at noe holdes fast som viktigere enn annet. Og uten at papiravisenes generelle vansker berøres.

– Derimot leser jeg boka som en livfull beskrivelse av Dagbladets indre liv, og særlig av redaksjonsklubbens meninger og holdninger. Her har forfatteren mye å fortelle. Så mye at man fristes til å utvide Bismarcks ord om hva man helst ikke bør studere tilblivelsen av. Lover, pølser og løssalgsaviser, burde han ha sagt.

Professor i medievitenskap ved UiB, Martin Eide, som skrev om dagbladstilen i nettopp «Utskjelt og utsolgt», mener Aas Olsen treffer ganske godt.

– Han har peiling på journalistikk og han forstår økonomi. Han kan lese både en avis og et regnskap. Dette setter ham i stand til å levere en interessant analyse, med blikk for både aktører og strukturer. Han har forstand på en aviskultur, og han legger ikke papp imellom i beskrivelsene av miljø og aktører. Det kler emnet, sier Eide, som legger til at analysen er svakest når det gjelder betydningen av internett og det store hamskiftet i godtfolks mediebruk.