Gaza-konflikten i sommer har gitt et innblikk i de mange utfordringene som møter journalister på jobb i krigssoner. Sterkt kritiserte norske Midtøsten-reportere kjenner seg ikke igjen i påstander i israelske medier og i den kristne dagsavisa Dagen.
9. august publiserte Dagen saken “Journalister våget ikke fortelle sannheten i Gaza”. I artikkelen formidlet Dagens korrespondent i Jerusalem, John Solsvik, meldinger fra den israelske nettavisa YnetNews.com. Anonyme kilder forteller at mange utenlandske journalister skal ha blitt truet av palestinske terrorister og Hamas. De skal derfor ikke ha våget å rette et kritisk søkelys på organisasjonen under Gaza-krigen.
Under en våpenhvile kom de til Israel og følte seg trygge nok til å fortelle at Israels påstander om Hamas' bruk av menneskelige skjold var sanne, skrev Dagen.
Avisa siterer den indiske tv-reporteren Sreenivasan Jain i den indiske TV-kanalen NDTV, som publiserte et videoopptak av en rakettutskyting ved et hotell på Gaza:
– Det er en enighet som bygger på frykt om å holde inne med det vi ser. Ingen våger å rapportere dette på direkten.
Presseprotest
Kritikken ble supplert gjennom en nyhetssak i Jerusalem Post, som 11. august fortalte at Foreign Press Association (FPA) i Israel rettet en sterk protest mot Hamas. Organisasjonen anklaget Hamas-representanter for å hindre journalistene i å utføre arbeidet sitt, opptre bøllete og truende og benytte uortodokse metoder overfor utenlandske journalister som har dekket krigen mellom Israel og Hamas på Gazastripen.
Ifølge FPA var flere utenlandske reportere som har jobbet på Gazastripen blitt trakassert, truet eller blitt tatt inn til avhør på grunn av saker eller informasjon de har rapportert om.
Resolusjonen fra FPA er omstridt i organisasjonen, melder Haaretz på Facebook (selve artikkelen krever innlogging).
Ifølge The Times of Israel har Hamas-representanten Isra Al-Mudallal, talskvinne for det Hamas-styrte informasjonsdepartementet på Gaza-stripen, innrømmet å ha lagt press på utenlandske reportere for å oppnå vinklinger som er mer i tråd med Hamas sine interesser.
Journalister reagerte
Dagens artikkel førte til en rekke reaksjoner. I en påfølgende Facebook–diskusjon mellom flere norske journalister skriver VGs Rune Thomas Ege, som selv var i Gaza, blant annet følgende:
“Kilde- og sitatutvalget i Dagen-saken er så skralt og skjevt at den nesten blir parodisk. (…) Vi opplevde bare én begrensning på hva vi kunne gjøre/hvor vi kunne dra i Gaza: IDFs (det israelske forsvaret, Journ.anm.) flygeblader som ba folk forlate enkelte områder eller oss om å holde oss på hotellet pga opptrapping i angrep. Det handlet ikke om sensur, det handlet om sikkerhet.”
Avviser påstander
I en oppfølgingssak 12. august bidrar Dagen selv til å justere inntrykket. På nyhetsplass beskriver avisa hvordan en rekke norske og utenlandske pressefolk avviser påstandene om press fra Hamas. Dagen viser blant annet til en omfattende sak i den israelske avisa Haaretz der mange reportere kom til orde i forrige uke.
Ifølge Haaretz dro 710 journalister inn til Gaza i løpet av de første fire ukene den israelske militæroperasjonen varte. Bare en håndfull av dem hevder at de ble truet av Hamas.
Et par dager tidligere rapporterte TV 2s Pål T. Jørgensen fra Gaza:
“Det er helt greie arbeidsforhold her, men det er flere utenlandske journalister som har blitt kastet ut av Gaza fordi Hamas ikke liker det de har skrevet eller sagt. Vi har fått streng beskjed om at dersom vi filmer at Hamas fyrer av raketter eller at de skyter, så får vi alvorlige problemer og blir utvist fra Gaza.”
Fått mye kjeft
Andre norske Midtøsten-reportere Journalisten har snakket med avviser at de har opplevd problemer med palestinske terrorister eller Hamas.
NRKs Sidsel Wold og TV 2s Fredrik Græsvik har i løpet av sommerens konflikt i Gaza fått mye kjeft og kritikk fra seere som opplever deres løpende rapporter som ubalanserte og Israel-fiendtlige. Men de har også opplevd massiv støtte. 20.136 personer har i skrivende stund sluttet seg til “Vi som støtter Sidsel Wold”-siden på Facebook, mens en tilsvarende side for Græsvik støttes av 4.055.
Verken Wold eller Græsvik kjenner seg igjen i det bildet Dagen formidlet 9. august.
– Jeg har aldri opplevd press fra noen palestinsk gruppe. Jeg orker ikke lese flere av disse artiklene som skal finne andre motiver og agendaer for å bortforklare dekningen av Gaza-krigen, sier Wold, som poengterer at Dagen opererer med påstander fra anonyme kilder.
Avslo selfie-ønske
Wold oppfatter at det var den israelske statsministeren Benjamin Netanyahu som først kom med beskyldninger om at mediene gav Hamas “an easy ride”.
– De eneste jeg har opplevd press og angrep fra er israelske myndigheter, den israelske hæren og pro-israelske grupper. Aldri fra palestinske. Jeg intervjuet en talskvinne for Hamas i sommer og det var ingen føringer derfra. Talskvinnen foreslo for øvrig at vi tok en selfie sammen, noe jeg avslo fordi det kunne misbrukes av Hamas, forteller NRK-reporteren.
Ingen trusler
Græsvik er nå tilbake fra ferie, men har ikke fått diskutert kollega Jørgensens opplevelser. Han mener at TV 2 har fått formidlet det som bør formidles fra Gaza i sommer.
– Jeg har ikke opplevd det samme som Pål T. Selv har jeg aldri mottatt trusler eller direktiver fra Hamas om hva vi kunne filme eller ikke. Jeg føler meg uansett trygg på at Hamas ikke har oversikt over det jeg formidler hjem. Journalister i de store internasjonale tv-selskapene kan føle dette annerledes.
Græsvik forteller at han ikke har hatt så mye befatning med Hamas. Noen av deres representanter har vært lett tilgjengelige når han har bedt om intervju. TV 2 har brukt en lokal fotograf som har filmet raketter fra Gaza i lufta, men ikke vært helt innpå noen oppskytning.
Græsvik poengterer at han ikke finner det overraskende at Hamas er restriktive med å filme rakettoppskytninger.
– Også israelerne nekter oss tilgang til noen av deres soner. Dessuten er det livsfarlig å befinne seg i nærheten av en oppskytning. Israelerne har droner i lufta hele tiden, og noen av dem slipper bomber umiddelbart når det skjer oppskytninger.
Lytter til hjelperne
Jørgen Lohne dekket Gaza-konflikten for Aftenposten i sommer. Han har bred erfaring som avisas Midtøsten-korrespondent i årene 2009-13, og var også på plass på Gaza under den forrige krigen på seinhøsten 2012.
– Jeg har ikke opplevd i noe tilfelle at noen har forsøkt å hindre meg i å rapportere noe som helst fra Gazastripen, av det jeg har sett, hørt og observert. Den eneste begrensningen jeg har opplevd i territoriet i krigstid, er at de lokale hjelperne bedømmer noe av det jeg ønsker å gjøre som for farlig. Da lytter jeg konsekvent til deres råd.
Droppet intervjuforespørsel
Lohne forteller at han eksempelvis lyttet til sin såkalte fikser da han ønsket å kontakte en Hamas-talsmann eller noen i bevegelsens ledelse. Hensikten var å stille spørsmål om påstandene om bruk av sivile som levende skjold og om bruk av Shifa-sykeshuset som våpenlager.
– Hjelperen jeg ba om å forsøke å sette opp en avtale, ba om å få slippe. Begrunnelsen var følgende: I en krigssituasjon er det fullt mulig at intervjuobjektet, vedkommendes hjem eller medlemmer av familien ville bli utsatt for et angrep kort tid etter møtet med oss. Selv om et slikt selvsagt ikke ville ha noen sammenheng med intervjuet, ville dette i så fall kunne føre til at hjelperen ble mistenkt for å være spion, for å ha gitt opplysninger til det israelske militæret. Jeg valgte å ikke å forlange å få gjennomført et slikt intervju, siden hjelperen så tydelig var engstelig for egen sikkerhet. Et intervju ville jo uansett - nokså forutsigbart - ikke gitt annet svar enn benektelser.
– Ser ikke Hamas-krigerne
I siste papirutgave av Journalisten forteller VGs erfarne krigsfotograf Harald Henden at det er gode grunner til at fotografer og journalister ikke får dokumentert handlingene til Hamas, blant annet utskytningsrampene deres.
– Du ser ikke Hamas-kjempere åpenlyst i Gaza. De er i skjul og slåss fra sine gjemmesteder. Men ved ett tilfelle, under en kort våpenhvile, så jeg to væpnede Hamas-krigere. Og disse fotograferte jeg. Men å oppholde seg sammen med dem ville være fullstendig uforsvarlig, du ville være i ekstrem livsfare. Så den kritikken er fullstendig misforstått.
