Finansavisen har lekt seg med tall og kommet fram til at Dagsavisen kanskje om fire år har nesten 14.000 flere aviser i opplaget sitt. Det vil ifølge næringslivsavisen bety økt pressestøtte med 24 millioner kroner.
Tuller Finansavisen med tall?
KOMMENTAR: På fire år skal Dagsavisens lokale opplag øke med 14.000 aviser og pressestøtten med 24 millioner. I hvert fall ifølge Finansavisen.
- Jeg skjønner ikke hvor de tar tallene fra. Det er langt mer ambisiøse på våre vegne enn vi selv har turt å være, sier sjefredaktør Eirik Hoff Lysholm i Dagsavisen.
Vi måtte spørre ham etter å ha lest i Finansavisen at Dagsavisen kan få en støtteboom på lokale utgaver. De siste ukene er det blitt kjent at Dagsavisen vil gjenopplive merkevaren Moss Dagblad og Arbeider-Avisa i Trondheim.
Hegnars næringslivsavis har gjort en regneøvelse på opplaget til de to avisene, samt den allerede relanserte Fremtiden i Drammen og tenkte Vestfold Arbeiderblad og Dagbladet Sørlandet. Redaksjonen er kommet fram til at disse avisene i 2018 vil ha et samlet opplag på 13.572 eksemplarer. Anslaget gir ifølge Finansavisen en økning i produksjonstilskuddet på 24 millioner kroner årlig. Forutsetningen avisen setter er at tilskuddet per solgte avis holder seg på dagens nivå.
I opplagsberegningen er Finansavisen kommet fram til at Dagsavisen Fremtiden i 2018 vil bidra med et opplag på 5.500 aviser. I dag har den lokale utgaven under 1.500 eksemplarer.
- Der er vi ikke. Vi er glade for å ha stabilisert oss der vi er i dag. I Moss går vi inn med ambisjoner om et opplag på rundt 1.000 aviser, sier Lysholm. Finansavisen er langt mer ambisiøse på Dagsavisens vegne og regner opplaget til 2.280 i 2018.
Utgangspunktet for regnestykket er avisenes opplagstall ved nedleggelsestidspunktet. Da Fremtiden i Drammen ble lagt ned i 1999, hadde avisen et opplag på 11.000 aviser. Arbeider-Avisa i Trondheim ble lagt ned i 1996, også med et opplag på 11.000. Vestfold Arbeideblad gikk inn i 1988 med et opplag på rundt 9.000 eksemplarer. Hva er så felles for disse avisene? Det var knapt noen som surfet etter nyheter på nett da den siste utgaven gikk gjennom pressene.
Det er på ett vis forsiktig, som Finansavisen selv fremholderhevder, å anslå opplaget til det halve. Men likevel virker det i overkant ambisiøst og naivt. Her er det ikke tatt høyde for dagens medievaner. Først skal disse lokale utgavene av Dagsavisen kjempe seg inn i marked hvor aktører har opptrådt som lokale monopolister. Og så skal de sannelig også kjempe med nettet og mobilen.
Nå er ikke Finansavisen på nett, kanskje er det derfor de heller ikke har tatt høyde for medievaner og medieutvikling.
Støtteboom-påstandene tar heller ikke høyde for at opplaget til Dagsavisen kan falle, eller at de lokaleutgavene så vidt kompenserer for fallet og bidrar til balanse i opplagsregnskapet.
