Lars Nehru Sand var den første til å melde om Frps avgang

– Det jeg ikke visste på Dagsrevyen den søndagen, var om Erna hadde et mottrekk i ermet, et «offer they couldn't refuse», forteller Lars Nehru Sand.

Han drikker kaffe i kafeen på Stortinget. Det er onsdag og muntlig spørretime. For NRKs politiske kommentator betyr det gode muligheter til å møte kilder.

Like før han møter Journalisten, har han hatt en kjapp prat med Siv Jensen på hennes kontor og utvekslet noen ord med Bent Høie på vei ned trappa fra vandrehallen. To personer som inntil nylig satt i regjering sammen.

Varslet Frps exit

Siv Jensen er ikke lenger landets finansminister, hun tok Fremskrittspartiet (Frp) ut av regjering mandag 20. januar. Det var dette Lars Nehru Sand skulle kommentere på Dagsrevyen søndag 19. januar. Han visste ikke om statsminister Erna Solberg hadde et mottrekk, et tilbud Siv Jensen ikke kunne avslå, men var ellers ganske sikker på at Frp var på vei ut.

– I morgen møtes Jensen og Solberg for å diskutere disse krava (en varslet kravsliste fra Frp journ.anm), hvordan vurderer du nå muligheten for en FrP-exit? spør nyhetsanker Cato Husabø Fossen på Dagsrevyen denne søndagen.

– Den er større enn det motsatte, altså at Frp blir værende, så det er mest sannsynlig per nå at Frp forlater regjering, svarer Sand, og var dermed den første kommentatoren som varslet at Frp kom til å gå ut av regjering.

– Kildene lukket seg

De siste par årene har det flere ganger vært «opprør» i partiet, folk som har vært lei av å sitte i regjering og måtte forsvare Venstre og KrFs politikk. Da det ble varslet tirsdag 14. januar at den såkalte IS-kvinnen og hennes to barn skulle bli fraktet til Norge, var det flere i partiet som gikk ut i mediene og mente at «nå var det nok».

– Jeg var i Dagsrevyen den tirsdagen, og på kvelden fikk jeg en del meldinger som gjorde at jeg skjønte at opprøret i Frp var annerledes enn tidligere, sier Sand.

Det inntrykket forsterket seg utover onsdagen, men på torsdag, fredag og søndag formiddag, lukket kildene seg, forteller han.

– Folk som pleier å svare på telefon, sms og snap, svarte ikke.

– Men det var et «vindu» på lørdag, da fikk jeg snakka med en del personer.

Kvart over seks søndag 19. januar, tre kvarter før Dagsrevyen, tok han den siste telefonen som gjorde han sikker på at det mest naturlige var at Frp kom til å forlate regjeringa. Sand var likevel litt usikker på om det faktisk kom til å skje, det kunne jo være at Erna hadde et «offer they couln't refuse», så han sa derfor at det var mest sannsynlig at Frp kom til å gå ut.

– Jeg skriver aldri ned manus for hva jeg skal si. Jeg er så redd for at jeg skal pugge det og så blir jeg stressa for at jeg ikke husker hva jeg skal si, sier Sand.

Han forteller at han ofte skriver noen stikkord, men denne gangen hadde han ikke skrevet noen ting. Den første setningen ble litt rar, så han gjentok hovedpoenget for å gjøre det mer tydelig.

– Men da ble det veldig tydelig, at det var mest sannsynlig at Frp skulle gå ut av regjering, som da egentlig bare var ment som en pedagogisk oppklaring av forrige setning.

– Jeg tenkte «ja ja, da får jeg stå for det», det var jo det som var det mest sannsynlige.

– Går du og tenker på det da, blir du redd for at du kan ha tatt feil?

– Ikke på at jeg skal ha tatt feil, men jeg tenker jo på at er viktig at analysen er korrekt der og da. Hvis veldig mange ikke kjenner seg igjen i den, har jeg gjort en dårlig jobb, da er det noe jeg ikke har forstått.

Mest stolt over

Det var ikke bare disse sms'ene, telefonene og snap'ene, som gjorde at Sand mente det var mest sannsynlig at Frp skulle ut av regjering. Å være politisk kommentator, kan være langsomt arbeid, der en telefon han tar i januar, kan vise seg å være viktig i mai, sier han.

Han snakker gjerne med folk når de ikke er så travle, går på pressekonferanser, landsmøter og andre møter. Det gjør han for å pleie kontakt med enkeltpersoner, men også for å bli kjent med de ulike partikulturene, for å forstå hvordan noen tenker innad et miljø, og for å følge prosessene og argumentasjonen over tid.

Sand prøver å legge merke til om argumentasjonen til en politiker eller parti endrer seg. For eksempel la han merke til endring i Frp i tiden før regjeringssortien og i Knut Arild Hareides leir før han varslet at han ønsket at partiet skulle samarbeide mot venstre høsten 2018.

– Det er de to tingene jeg er mest stolt over, sier Sand.

– Det hadde jeg ikke kontroll på

Han var også først ute med å si at Hareide kom til å gå til venstre, etter at han hadde fulgt spesielt med på KrF lenge.

– Jeg fikk betalt for å følge en prosess over tid, og dermed skjønne en sjattering, at nå var noe som ikke var som før.

– Hvordan skjønte du det?

– Hareide og de rundt han argumenterte annerledes.

– Det var for såvidt også toneangivende for Frp-avgangen også, som var en prosess som ble mye mer komprimert i tid.

KrF holdt det politiske Norge på pinebenken høsten 2018, og mediene dekket fylkeslagsmøtene partiet minutt for minutt. Sand sier at Frp-avgangen og KrF-veivalget er eksempler på ekstreme saker, på godt og vondt.

Disse dagene er ikke helt vanlige dager på jobben.

– Det er ekstremt på den måten at jeg måtte veie ordene ekstra nøye og være ekstra sikker.

Da Sand skrev en kommentar på nrk.no om at Hareide kom til å søke mot venstresida, var han veldig sikker på hva Hareide trodde på og ville forfekte.

– Men jeg var ikke sikker på timingen, når eller hvor han ville gjøre det. Og heller ikke hvor godt forankret det var, om noen ville stoppe han på veien og få ham til å utsette det eller forandre mening. Det hadde jeg ikke kontroll på.

Stor frihet

Det finnes ingen helt vanlige dager på jobben.

Arbeidshverdagen styres av hva som skjer i norsk poltikk. Det kan gå en uke mellom hver gang han kommenterer på Dagsrevyen, mens noen uker er han der nesten hver dag.

– Jeg føler jeg har stor frihet i jobben min. Noen uker skjer det veldig lite, da har jeg stor frihet, og andre uker skjer det mye, da er det veldig deskstyrt.

Morgenmøtet i politikkredaksjonen er fast hver dag, og ofte jobber Sand sammen med en politisk reporter. De deler informasjon og kilder, og jobber ganske likt i informasjoninnhentingfasen. Sand står for eksempel bak kamera når en person skal intervjues til Dagsrevyen, for å forberede seg til å kommentere på den aktuelle saken.

– Når nyhetsreporteren skal klippe det personen sier etter intervjuet, så skal jeg sette det inn i en sammenheng.

I perioder det ikke skjer så mye, og han ikke må kommentere på det politiske spillet, har han mer tid til å fordype seg og sette seg inn i nye saker. Det er det han liker best, og innimellom statsrådsbytter og kriser i regjeringa, har han prøvd å sette seg inn i fiskeripolitikk, konflikten rundt hvor iskanten skal gå og ny rusreform.

– Man må ha et personlig driv for å gjøre det, hvis ikke er det lett å bli slukt av hamsterhjulet.

– Nakent og skummelt

Når sakene han jobber med skal formidles, skiller jobben seg en del fra hvordan en reporter jobber.

– Det er mer nakent og skummelt, fordi jeg kan ikke lene meg på noen kilder. Det er bare jeg som skal svare som meg selv.

Selv om Sand svarer som seg selv, mener han ingen ting. NRKs politiske kommentatorer analyserer og forklarer. Sand er ingen politisk redaktør, og slipper å gå på mange interne møter og ha lederansvar.

– Da kan jeg bruke mer tid på å drikke kaffe med folk her. Jeg mener det er en verdi, at det kommer noe godt ut av det, annet enn at jeg sitter og slapper av.

– Hvordan er det du snakker med kildene?

– Det er som et intervju, som denne samtalen. Jeg snakker med folk, spør om ting, av og til om ting de vil snakke om, og av og til ting de helst ikke vil ha oppmerksomhet rundt. Det er litt mindre stakkato og offisielt, mer som en kaffeprat. Det er en litt annen tone siden det ikke tas opptak eller noteres.

– Du noterer ikke?

– Nei, ni av ti ganger noterer jeg ikke. Det kan være jeg gjør det i ettertid hvis det er noe jeg må huske på eller kunne søke opp senere.

– Det er veldig sjelden jeg siterer noen, så sånn sett trenger jeg ikke sitatet.

Kontrollsjekker med andre kilder

Når Lars Nehru Sand sier på Dagsrevyen at han har «snakka med folk» i Frp, Venstre eller et annet parti, så har han ofte snakka med minst fem personer. Men antallet er ikke så viktig mener han, alt avhenger av hvilken sak det er og hvilke personer som er involvert.

– Hvis man har snakka med fem personer som heier på Siv Jensen, så har du kanskje ikke skjønt hva Listhaugs folks tenker. Tallet er bare verdt noe til et visst punkt.

– Merker du hvis kildene bruker deg til sin fordel?

– Ja, det gjør jeg. Det er ikke så rart at de gjør det, men de fleste skjønner at jeg sjekker med andre kilder. Man liker å framstå som om man er så genial at man alltid avslører dette selv, men når jeg er i tvil, er mitt mottrekk at jeg alltid kontrollsjekker med andre.

LES OGSÅ:

Slik skal NRK jobbe med klima