Dagsrevyen fornyes i jakten på yngre seere

Til våren blir nyhetssendingen ny.

Ifølge et internt skriv fra prosjektleder Svein Bryn som Journalisten har fått tilgang til, er oppussingsarbeidet i Dagsrevyen i gang. I første omgang er det snakk om budsjetter, fargevalg og hvordan det skal møbleres. Før innflytting finner sted på forsommeren neste år.

Mandatet er klart: «Dagsrevyen skal være NRKs flaggskip. Det skal være landets største og viktigste nyhetssending. Det skal troverdig vesentlig og faglig sterk. Det skal gi opplevelser. Appellere til et bredt publikum. Tilgjenglig og engasjerende. Og så skal sendingen klokken 19 fortsatt være 44 minutter langt.»

Bryn har i skrivet tatt for seg noen punkter de må se på i forarbeidet:

* Hvordan å nå aldersgruppen 30 til 50 år

* Hvordan speile landet bedre

* Egenproduserte saker og alltid ha breaking news

* Refleksjon, kunnskap og merverdi

* Se på stoffområder og studiomuligheter

* Sport og vær

De gamle er eldst

Det første først. Dagsrevyen har siden første halvår i år mistet en del seere i aldersgruppen under 50 år. Ifølge nyhetsdirektør Per Arne Kalbakk skal NRK nå ut og jage «den nye ungdommen» - dem mellom 40 og 50 år.

- Det er naturlig å se hvordan vi kan bli mer interessante for dem, sier han til Journalisten.

Blant spørsmålene Bryn mener må drøftes for å nå de yngre seerne er:
* Se på stoffområder

* Hvordan lage sakene - komme tettere på caser og historier

* Og å være synlig i sosiale medier

Nyhetsdirektør Per Arne Kalbakk Foto: Birgit Dannenberg

Kalbakk mener det samtidig ikke er grunn til å hente fram den bredeste penselen til svartmalingen. I første halvår tapte Dagsrevyen markedsandeler. Blant 40-åringene ser 46 prosent på Dagsrevyen når de ser på tv i tidsrommet Dagsrevyen sendes. Det er litt lavere enn tidligere.

Og så viser en fornøyd direktør til tallene siden oktober som viser vekst. I snitt ser seks av ti tv-seere som har og ser på TV fra klokken 19 på Dagsrevyen. I snitt utgjør det rundt 800.000 seere hver dag. Det karakteriserer Kalbakk som en voldsom sterk posisjon.

Det er ifølge direktøren åtte år siden sist sendingen fikk en stor make-over. For fem år siden ble den utvidet og året etter fikk Dagsrevyen en liten justering.

- Det er behov for å se på sendingen som helhet. Studio bygges om, kameraene blir automatisert og det blir behov for færre folk til å lage sendingene. Kalbakk forklarer at det betyr rundt fire færre i den daglige studiobemanningen, men understreker at det ikke skal berøre redaksjonen.

Kalbakk beskriver Dagsrevyen som ett av to leirbål i Medie-Norge som hver dag samler folk til et fast tidpunkt. Både Dagsrevyen 19 og Dagsnytt 7.30 samler rundt 800.000 mennesker.

- Det er en posisjon vi skal holde på.

Nyhetsdirektøren ønsker ikke si noe om hvor store kostnadene er estimert til utover at det er innenfor NRKs investeringsrammer.

Da TV 2 bygget om sine to nyhetsstudioer sa nyhetsredaktør Jan Ove Årsæther til Journalisten at det var snakk om flere titalls millinoner kroner.

Landet rundt

Videre i sitt notat skriver Bryn at landet sett utenfra Oslo også er viktig. Blant annet skal distriktskontorene hver dag levere en egensak til Dagsrevyen. Dette kommer i tillegg til å være med på samarbeidsprosjekter. Norge i dag opprettholdes som i dag.

Bryn viser til at Distriktsdivisjonen har planer om å opprett en egen nasjonal redaksjon med reportere som faglig rapporterer til reportasjeleder DK.

- Ja, vi vurderer flere mulige tiltak for å få større plass i de nasjonale nyhetssendingene, sier Grethe Gynnild-Johnsen, direktør for distriktsdivisjonen.

Hun leder 13 distriktskontorer med nesten 1.100 medarbeidere. Av disse går mellom 600 og 700 i turnus på nyheter og magasin. Disse skal levere nyheter fra hele landet til hele landet, som hun selv formulerer det.

- Og så har vi vurdert - og vi vurderer fortsatt - om vi skal sette av flere folk for å få kapasitet til å drive mer undersøkende og dagsordensettende journalistikk, sier hun.

Distriktsredaktør Grethe Gynnild-Johnsen. Foto: NRK

Det er to mulige løsninger. Det ene er å sette av rom i turnusen ved hvert enkelt kontor for å få dette til. Det andre er å lage små klynger enkelte steder som skal spesialisere på innhold NRK burde vært bedre på.

En kombinasjon av de to kan også være aktuelt.

Relevante regionalt

Det er flere områder en stor mediebedrift som NRK burde vært bedre på, sier distriktsdirektøren. For eksempel næringsliv, olje og energi eller miljøjournalistikk.

[quote:1-left]

– Utgangspunktet er at vi ønsker å lage mer fordypende journalistikk. Både regionalt og nasjonalt. Spørsmålet er bare hvordan det skal løses.

Distriktssendingene 18.45 mener hun det er naturlig å se på for at publikum også i framtiden skal oppfatte sendingene som relevante.

- Det er for mange en viktig inngang til TV-kvelden, sier hun. - De er alltid blant de ti mest sette i det nasjonale universet, ofte på topp fem.

Stort sett har disse sendingene en alderssammensetting som er tilnærmet identisk med Dagsrevyen, men likevel en smule eldre, som distriktsdirektøren karakteriserer dem.

Nettopp begynt

[factbox:1-right]

Andre ting Bryn mener er viktig å drøfte er:

* Hvordan skal de to nye storskjermene benyttes

* Direkteinnslag må bli mer kreative og det må varieres i lengde og form

* Skal Dagsrevyen ha en sistesak som gir mer smil

* Om feature fra DK forsvinner, skal Dagsrevyen ha annen fast feature

* Været er ønsket fornyet, gjerne mer journalistisk værmelding med bruk av for eksempel bilder

Svein Bryn forteller at arbeidet som han leder akkurat har start.

- Vi har gjort en del analysearbeid med tanke på seerutviklingen. Dagsrevyen har en viktig posisjon fortsatt. Denne høsten har vi fått litt flere seere, og det er bra i en tid da tradisjonell TV-seingen faller litt.

[quote:2-left]

Bryn forteller at alle steiner løftes i vurderingene av hvordan Dagsrevyen skal se ut like før befolkningen inntar sommeren. Så langt har gruppen han leder hatt en samling. Inspirasjonen finner de hos forskjellige aktører.

Dette er den tredje store omleggingen NRKs flaggskip gjør siden tusenårsskiftet. Det første bragte inn to programledere og sporten ble formattert inn. Og så kom en ny omlegging i 2007 med nytt studio og storskjerm. Nå blir det to storskjermer, nytt studio og ny design.

- Det er klart det kommer til å se annerledes ut, men Dagsrevyen skal fortsatt være en en nyhetssending.

Hvorvidt de nye storskjermene vil være interaksjonsskjermer slik TV 2 har i sine studio, er uvisst.