Sexfrustrerte journalister

– Hvis du ser på hva som er de mest leste artiklene på avisenes nettsider handler de ofte om sex, bryster, dyr og slike ting, sier sier Jannie Møller Hartley, som har skrevet en doktorgradsavhandling om nettnyheter og journalistenes forhold til dem, til nettstedet videnskab.dk.

Frustrerte journalister

– Journalistene opplever det som en stor frustrasjon at de må skrive slike saker. De vil gjerne skrive journalistikk som kan opplyse leserne til å bli ansvarlige borgere.

Gjennom seks måneder har Hartley fulgt nettjournalister i Danmarks Radio (DR) og Politiken for å undersøke om det er en ny form for journalistikk som vokser fram på nettet, og hva slags selvforståelse journalistene har.

– Journalistene velger å skrive historier som de ville si var under lavmål dersom de hadde blitt trykket i avisen, sier Hartley, som leverte avhandlingen ved Roskilde Universitetssenter.

«Titteljournalistikk»

Årsaken til at nyhetsnettstedene likevel ofte skriver om sex og dyr er at leserne vil ha slike saker. Takket være klikkstatistikker blir journalistene, ifølge Hartley, nemlig stadig minnet om hvilke saker som blir klikket på. Det fører til tabloide titler, og denne journalistikken omtaler Hartley som «titteljournalistikk».

– Artiklene får et mer tabloid uttrykk, sier hun, og bruker de danske tabloidnettstedene B.T. og Ekstra Bladet som eksempler på at nyhetene selges gjennom titler.

Kampsone

På et bredere plan omtaler studien nettjournalistikken som en «kampsone» der kampen står om hva som skal være nettjournalistikkens grenser. Nettjournalistene har en lavere status i redaksjonen enn papir- og eterjournalister fordi nettredaksjonen i større grad har en distribuerende rolle, framfor produserende posisjon, kommer det fram av avhandlingen.

Samtidig har nettredaksjonene ført til det Hartley omtaler som en radikalisering av tiden. Årsaken er at nettjournalistikk søker anerkjennelse for nåhendelser og hurtighet som eksklusive saker.

Spenningsfelt

Hartley skriver også at nettjournalistene er tettere på leserne enn hva papir- og eterjournalistene er. Det fører til at journalistene havner i spenningsfeltet mellom publisistiske verdier, som vesentlighet, viktighet og betydning for leseren, og «marketinglogikken», som er terskelen for å få en leseren til å klikke på en sak.

Spenningen oppstår fordi nettjournalistene egentlig vil skrive saker som har publisistiske verdier, men at klikkstatistikken gis vekt når det kommer til hvilke saker som blir prioritert.