Om å intervjue en mindreårig pøbel

Krigen i Gaza har naturlig nok overskygget alle saker i mediene den siste tiden. Vi lar oss opprøre av overgrepene mot sivile, og vi vil ha mer. Dekningen virker edruelig med få unntak. Ett av disse unntakene, på Dagsrevyen sist søndag, var utrolig stygt.

Uforståelig

Det handlet om opptøyene i Oslo i etterkant av det som skulle være en fredelig markering 10. januar. Politiet pågrep en rekke ungdommer, flere ned mot 13 års alder. En av disse ble intervjuet i Dagsrevyen, og jeg kan ikke forstå at dette intervjuet ble sendt.

Dagsrevyen hadde fått fatt i en ”bråkmaker” som sto fram og sa (fritt etter hukommelsen) at han var med på opptøyene fordi det var en fin mulighet til å gjøre bråk.

– Det er ikke mine ting, så det gjør ikke noe, sa han da han ble konfrontert med hærverk. Han var ikke engasjert i Gaza-krigen, og kunne godt tenke seg å gjøre noe lignende ved en senere anledning, sa han.

Navn ble ikke brukt, men intervjuet var såpass langt at vi rakk å se nøye gutten som så ut til å være cirka 14-15 år gammel.

Overtramp

Jeg synes det var et overtramp å vise intervjuet. Gutten kan umulig ha overskuet konsekvensene av å stå fram som eksempel på kriminell pøbel i en situasjon som vekker til de grader engasjement. Ble foreldrene spurt? Vet journalisten noe om bakgrunnen hans? På meg virket han som en av disse ekstremt umodne ungene man iblant møter, som fremstår som tøffe og kalde, men som trenger å bli tatt på alvor og møtt med grenser og kjærlighet.

Jeg håper og tror at noen av de ellers så reflekterte medarbeiderne i Dagsrevyen har reagert og at innslaget har resultert i intern debatt og innskjerpede rutiner. Når det gjelder den unge gutten, håper jeg at han vil utvikle mer modenhet og medfølelse slik at han ikke bruker livet sitt til å lage kvalm mot andre. Jeg er redd at denne eksponeringen av ham i primetime på tv ikke drar i riktig retning.