Adressa plusser på

De har fulgt trenden som de siste par årene har rådet i mediebransjen. Stadig mindre innhold på nett er gratis å surfe på. Fiskebladet Fiskaren har drevet i en årrekke. Hallingdølen var først ute av lokalavisene, og Fædrelandsvennen først ute av dagsavisene.

Og så har det balet seg på. Denne sommeren rulles det ut betalingsløsninger i både Amedia og Polaris. Størst i Polaris er Adresseavisen og for to uker siden fikk avisen en plussløsning.

Utstillingsvindu

Men ifølge sjefredaktør Arne Blix at det ikke er snakk om å gi opp Adressa.no som en gratisportal, eller utstillingsvindu.

- Det skal fortsatt være en omfattende nyhetsdekning som skal være åpen for alle, forteller han.

Så langt er prosjektet i fase én. Brukerne får tilgang til alt av innhold, deriblant Adressa Søndag som er et digitalt magasin. Og så skal innholdet som krever betaling først og fremst ligge i det Blix kaller for en egen etasje, men han utelukker ikke at det også kan bli plassert ut blant resten av innholdet.

Til høsten sette fase to i gang. Da skal pluss-tjenesten redigeres hele døgnet, hele uken. Samtidig etablerer Adresseavisen en egen redaksjonell utviklingsdesk som skal bebos av journalister, faktamedarbeider, to web-designere og teknisk utvikler.

- Målet er å utvikle den digitale fortellerteknikk, ikke minst for å gjøre pluss-seksjonen til tydelig pluss opplevelse.

Blix sier at Adresseavisen har høye mål om å oppnå stor grad av registrering innen bare måneder. Han forteller de er på god vei.

- På lengre sikt er målet å oppnå høy bruk uten at det svekker oss på gratisnettstedet i vesentlig grad.

Ikke spam

Synser og kommentator Anders Brenna har i en årrekke advart mot utviklingen av nettbetaling. Han er ikke ensidig motstander av nettbetaling, men mener overgangen er skjedd for kjapt og at mediehusene med det ikke har tatt høyde for å utvikle annonseproduktene. 

Brenna liker at Adressa ikke «spammer» brukerne med pluss-ikoner. Det er en bra ting, sier han, at pluss-artiklene også ligger adskilt. At Adressa også bruker «gratisplasser» på pluss-innhold er også greit, så fremt det ikke overdrives.

Hans poeng er at for brukerne oppfattes artikler med pluss-ikon av varierende karakter som reklame. Og med mange artikler som krever betaling lesses nettsiden ned med reklame.

- Hvor grense før det blir for mye, vet jeg ikke, men det er mer irriterende når alle sakene øverst på siden er nedlesset met pluss-hengelåser.

Brenna mener Bergens Tidende har funnet rett nøkkel i denne balansegangen, selv om han oppfatter at det fortsatt er for mange artikler som krever betaling.

- Problemet med BT er først og fremst at de spammer Facebook med låste artikler.