Tre land, tre prisvinnere og tre blikk

– Jeg ser mange kreative løsninger i fotojournalistikken i Norge. Fotografene tar et skritt tilbake, og følger ikke den klassiske formen og malen for fotojournalistikk, sier Nora Lorek.

Den svenske frilansfotografen er på DOK18 i Fredrikstad, og sammen med fotojournaliststudent Nanna Navntoft fra Danmark og Paragon-fotograf Martin Slottemo Lyngstad, går hun gjennom utstillingen «Skandinavia nå». Den viser et utvalg vinnerbilder fra den danske, svenske og norske Årets bilde-konkurransen i en nedlagt hydrogenfabrikk i Gamlebyen. Journalisten har spurt de tre fotografene om hva de ser i vinnerbildene i de andre landene.

– Mens dansk fotojournalistikk er preget av utdanningen i Århus, finnes det ikke noe «norsk filter», mener Lorek, og viser til det duse billedspråket med lav metning, som hun ser mye av i Danmark. Hjemme i Sverige er det gjerne de samme store navnene i redaksjonene som får anerkjennelse, mener hun. Det fører til at unge fotografer tar etter deres bildespråk.

Overraskende vinner i Norge

Navntoft ble overrasket da Katinka Hustads bilde av et par som omfavner hverandre i et intimt hverdagsøyeblikk ble kåret til Årets bilde i Norge. Hun synes bildet er godt og spennende.

– Det gjør meg nysgjerrig, fordi det er et bilde som stiller spørsmål.

I en oppgave på fotojournalistutdanningen i Sundsvall i Sverige, analyserte Lorek vinnerne i nyhet utland og innland i svenske Årets bild. Funnene hennes var at det i hovedsak var store nyhetshendelser som vant, og at uttrykket var repetitivt.

– Derfor ble jeg veldig glad da Hustads bilde vant. Jeg kan bli lei av at det ofte er veldig åpenbart hva som premieres, og at den samme, gamle stilen går igjen. Det kommer ikke noe nytt, og fører ikke til kreativitet.

I Hustads bilde ser den svenske fotografen menneskeverd, kjærlighet, sårbarhet og humor. Et tidløst bilde, som fungerer i avis, på utstilling og som man kan ha på veggen hjemme.

– Kunne det vunnet Årets bild i Sverige, tror du?

– Nei, det kunne det ikke. Her har det vært veldig homogent de siste ti årene. Det som avgjør er hvor stor nyheten er.

Enkelt og gjenkjennelig i Sverige

De tre fotografene stopper foran det svenske vinnerbildet, tatt av Anna Tärnhuvud for Aftonbladet. Bildet er fra Drottninggatan i Stockholm, rett etter terrorangrepet 7.april i fjor. Fem mennesker ble drept da en lastebil kjørte rett inn i kjøpesenteret Åhléns City. Hverken Lyngstad eller Navntoft er overrasket over at et bilde fra nettopp Sveriges største nyhetshendelse i fjor vinner hovedprisen.

– Når fotografen ikke har vært der i øyeblikket, blir det bildet som viser reaksjonen som vinner. Fordi det er det man har fra den største nyhetshendelsen, mener Lyngstad. Han trekker paralleller til Årets bilde 2011 i Norge, av Jens Stoltenberg som omfavner Eskil Pedersen etter 22.juli.

Om det svenske vinnerbildet kommer til å stå igjen som et symbol på terrorangrepet, er han usikker på.

– Dette er ikke et bilde jeg husker fra mediedekningen.

Navntoft peker på at bildet er enkelt, men at det nettopp er det som gjør det så sterkt.

– Jeg forstår med en gang hva som hender, og det er gjenkjennelig – vi forstår at vi er i Skandinavia.

Den danske fotostudenten vet ikke om bildet kunne blitt en vinner i hennes eget land.

– I dansk fotojournalistikk pleier det å være flere lag i bildene, dette er enklere.

Ikonisk vinnerbilde i Danmark

Årets Pressefoto 2017 i Danmark er tatt av frilansfotograf Rasmus Flindt Pedersen under frigjøringen av Mosul. En eldre kvinne blir fraktet bort fra frontlinjen av irakiske spesialstyrker.

Lorek mener det er sjelden man ser slike hverdagsøyeblikk i et krigsdrama. Ofte er fokuset enten på selve krigshandlingene på frontlinjen, eller det helt nære i folks hjem. Historiene i gråsonen mellom disse ytterpunktene forsvinner. Derfor synes hun det er et viktig og godt vinnerbilde. Lyngstad er enig.

– Jeg synes det er modig å velge dette bildet i en serie med veldig sterke bilder fra frontlinjen. Det overrasker meg, men bildet gjør nettopp det journalistikk skal gjøre, mener han.

Han synes bildet får noe ikonisk over seg på grunn av de symbolske og litt religiøse undertonene i motivet.

– Bildet er flott, vakkert og rent.

Både det norske og danske vinnerbildet inspirerer Lorek. Som frilanser blir hun ikke sendt til store nyhetshendelser på samme måte som fast ansatte. Har man dekket disse hendelsene, har man allerede en fot innenfor i konkurranser, mener hun.

– Når mer hverdagslige bilder premieres, åpner det for at de som ikke er fast ansatte kan være kreative på steder der mye gjøres på tradisjonelt vis.