– Ja, det ble en veldig fin feiring, forteller Mikal Olsen Lerøen. Fredag ble han overrasket med Gullparaplyen 2o2o.
– Ja, det ble en veldig fin feiring, forteller Mikal Olsen Lerøen. Fredag ble han overrasket med Gullparaplyen 2o2o.

Først lurt av kona, så hedret for fremragende journalistikk

Fikk Gullparaplyen for boka «Pappas siste reis».

Publisert Sist oppdatert

Han er absolutt fornøyd. Mer enn fornøyd. Fremdeles i lykkerus, er ordene han bruker da vi når ham på telefon dagen etter. Men likevel. Han lurer litt. Strengt tatt er det litt skremmende.

– Jeg må ha blitt en dårligere journalist etter hvert, når hun har klart å holde dette skjult for meg så lenge, sier Mikal Olsen Lerøen.

Fredag kveld var den tidligere NRK-journalisten på vei ut på byen. Han skulle ferie at han hadde vært gift med sin kone i 10 år. Trodde han. Men utenfor spisestedet i Bergen ble Lerøen overrasket av en delegasjon fra Bergen Journalistlag, som hadde konspirert med hans kone.

Etter at lokal koronaoppblomstring hadde avlyst årets Gullparaplyen-show to ganger, hadde det lokale NJ-laget gått over til geriljataktikk for å overrekke årets gullparaplyer. En etter en ble prisvinnerne overrasket. Mange på jobb. Noen på fritiden. Denne kvelden hadde turen kommet til hovedprisen. Selveste Gullparaplyen. Og vinneren var Mikal Olsen Lerøen.

Prisen får han for boka «Pappas siste reis». Med undertittelen: «Norske krigsseilere i Persiabukten på 1980-tallet». Boka er på mange måter oppfølgeren til hans egen Brennpunkt-dokumentar med samme navn.

Men aller først:

– Ja, det ble en veldig fin feiring, forteller Lerøen. En fin feiring av både paraply og 10-årsjubileum.

Mikal Olsen Lerøen vant prisen for boka «Pappas siste reis».
Mikal Olsen Lerøen vant prisen for boka «Pappas siste reis».

Boka og dokumentaren tar for seg «The Tanker Wars» på 1980-tallet. Norske rederier og sjøfolk hadde en sentral rolle med å forsyne den vestlige verden med olje og gass, da krigen mellom Irak og Iran brøt ut høsten 1980.

Den åtte år lange konflikten førte til en omfattende «tankskipskrig», der mange hundre sivile sjøfolk døde. Flere av dem var norske. En av dem var Lerøens far.

Et forsøk på å forstå hva som skjedde med sin egen pappa er gjennomgangstemaet i hele prosjektet.

Underveis blir det tydelig hvor sentral norsk skipsfart var under denne krigen. Nesten hver tredje sjømann som døde, seilte på et skip med norsk tilknytning.

Arbeidet med NRK-dokumentaren, som ble vist i mars 2017, tok fire-fem måneder. Men Lerøen følte den gang at han ikke var ferdig med historien. Det var mer å fortelle.

– Jeg er veldig stolt av filmen, men kunnskapsmessig visste jeg da bare fem prosent av det jeg vet nå.

Høsten 2017 tok han opp igjen tråden. Fikk økonomisk støtte slik at han kunne ta fri i syv måneder hvor han kun jobbet med boka. Deretter jobbet han parallelt som journalist i NRK mens han skrev ferdig bokmanuset, som ble utgitt i fjor høst.

Da hadde Lerøen meldt overgang fra NRK til Universitetet i Bergen, hvor han nå er høyskolelektor på journalistutdanningen. Fysisk ikke den helt store overgangen. Begge holder til i Media City Bergen.

– Det er snakk om å åpne døra hos NRK og gå cirka to skritt, sier Lerøen.

– Kommer du tilbake til journalistikken?

–Spørsmålet er vel heller om jeg kan være journalist der jeg er nå. Å jobbe med journalistutdanningen og bidra på Senter for undersøkende journalistikk (SUJO), er fantastisk givende. Det er veldig gøy å se hvordan studentene formes og blir til gode journalister.

Scene fra Brennpunkt-dokumentaren som ble starten på prosjektet «Pappas siste reis».
Scene fra Brennpunkt-dokumentaren som ble starten på prosjektet «Pappas siste reis».

Men tilbake til prosjektet han fredag ble hedret for.

– Var mye av researchen gjort da du skulle i gang med boka?

– Egentlig ikke. Filmen er veldig emosjonell. Møter med mennesker er motoren. Mye er også location-basert. Det er gode enkelthistorier. Men i boka har jeg forsøkt å gi et så komplett bilde som mulig av alle sivile skip som ble angrepet. Av hvor mange sivile sjøfolk som ble drept. Av hvem som hadde kjennskap til dette. Kanskje var så mye som 10.000 norske arbeidstakere jevnlig i en krigssone.

– Kommer det mer? Eller er du ferdig med temaet nå?

Ja...

Han trekker litt på det.

– Jeg snakket med cirka 200 sjøfolk under arbeidet med boka. Mange historier er ikke nevnt, og jeg har fått mange tips etterpå. Det er mer stoff om den perioden, en tid hvor Norge går fra å være en sjøfartsnasjon til en oljenasjon. Uten at sjømennene nødvendigvis ble med over. En spennende tid for Norge som nasjon. Men svaret er at jeg har ingen konkrete planer om å lage noe mer nå. Men før pandemien rammet, reise jeg rundt og holdt noen foredrag, for å møte folk.

Han håper Gullparaplyen og ny oppmerksomhet rundt boka, kan være en påminnelse om det som skjedde i Persiabukta på 80-tallet. Og hvor mye enkeltmennesker ofret.

– Jeg tror mange av dem trenger denne anerkjennelsen. De var med på noe som var farlig, men som ingen visste noe om, og i ettertid har de slitt med å bli trodd.

Han forteller om en av kildene i boka. Hun var 23 år da hun seilte inn i krigsområdet. I 40 år har hun slitt med redsel etter å ha vært under angrep.

– Jeg håper disse folk folkene også kan sette pris på denne prisen.

Juryens begrunnelse:

Dette er dramatisk verdshistorie, men det er også norsk og vestlandsk historie. Her har journalisten henta fram noko djupt privat for å fortelja ei viktig og personleg historie. Ei svært vond historie. Og ho er verkeleg godt fortalt. Dette er journalistikk i stort format, både i innhald og omfang.

Omfattande graving og dokumentasjon avslører korleis norske myndigheiter bidrog til at norske reiarar til å segla under krigen mellom Iran og Irak, medan andre nasjonar let vera. Norske reiarar vart rike på praksisen, og boka viser kven som betalte den fatale prisen. Ved hjelp av detaljert kjeldearbeid kan journalisten fortelja levande frå både dramatiske hendingar og kvardagsliv.

Dette er vorte historia til dei moderne norske krigsseglarane. Juryen er imponert over at ein som mista far sin i «The Tanker Wars» er den som har skapt dette slåande verket, og han har gjort det på eiga hand. Dette er journalistikk drive av hjarta og det er umogleg ikkje å verta gripen på vegen.

Vinnaren av Gullparaplyen er: Mikal Olsen Lerøen for «Pappas siste reis».

Dette er alle prisvinnerne:

  • Video: Anette Berentsen, Kjersti Knudssøn og Synnøve Bakke (NRK Vestland) - «Søppelsmuglerne»
  • Foto: Marita Aarekol (BT) - «Konflikten i Senterpartiet»
  • Studentpris: Johanna Magdalena Husebye (SUJO) - «Bestefars selvmord»
  • Prosjekt: Ingunn Røren, Anders Grimsrud Eriksen, Per Lindberg (BT) - «De ødelagte»
  • Årets enkeltsak/program: Adalheidur Audardottir Oldeide, Anne E. Hovden, Marita Aarekol (BT) - «Hanna døde i fosterheim»
  • Lokale sak: Julie Sætre (Avisa Nordhordland) - «Dei etterlatne»
  • Gullparaplyen: Mikal Olsen Lerøen for boka «Pappas siste reis»
  • Hedersprisen: Sigrid Seim (Avisa Hordaland)
  • Årets unge talent: Elias Engevik (TV 2)
Powered by Labrador CMS