Blandet oppfatning av desksamarbeid

Denne uken ble det kjent at Edda Media vurderer å sentralisere deskingen i konsernet. To av modellene som foreslås er en regional eller nasjonal sentraldesk.

I 2009 sa sjefredaktør Bård Borch Michalsen i Harstad Tidende nei til en sentraldesk med Bladet Tromsø (nå iTromsø) fordi han ikke ville gå med på å flytte redaksjonelle beslutninger ut av eget hus.

Han sier at avisene den gang vurderte følgende tre modeller.

• En lokal hybridmodell, som innebærer å slå sammen stillinger med grafisk og journalistisk kompetanse.
• En stordeskmodell, som innebærer at vaktsjef- og deskfunksjoner sentraliseres.
• Grafisk sidefabrikk-modellen, som innebærer at typografer sitter et annet sted og brekker om avisa.

Utredningen i 2009 ble ledet av iTromsø-redaktør Johnny Hansen. Ifølge ham anbefalte utvalget den siste modellen. Sideproduksjonsfabrikken ble etter hvert lagt til Troms Folkeblad etter en anbudsrunde der kun Bladet Tromsø var konkurrent.

Fornøyd sjef

Michalsen forklarer at sidefabrikken fungerer slik at den grafiske ombrekkingen av Harstad Tidende skjer på Finnsnes. Deretter sendes avisa tilbake til Harstad for kvalitetskontroll før sidene sendes til trykkeri.

– Det var viktig for meg at ikke en eneste redaksjonell beslutning ble flyttet ut av huset, sier Michalsen.

Sjefredaktøren ønsket seg aller mest den lokale hybridmodellen, men den strandet i forhandlinger med grafikerne. Michalsen er likevel fornøyd med dagens løsning.

– Erfaringene med sidefabrikken er gode. Vi var interessert i å finne effektive grafiske løsninger, og jeg opplever at den grafiske produksjonen har blitt billigere.

Spare penger

Hansen legger ikke skjul på at mandatet til utredningsutvalget var å finne måter å spare penger på.

– Dette var i en tid hvor økonomien var under press og vi måtte finne måter å gjøre avisproduksjonen rimeligere på. Det må også ses opp mot opplagsutviklingen som skjer i alle norske aviser.

Ønsker nærhet

Klubbleder Knut Godø i Harstad Tidende sier at sidefabrikk-modellen ikke gikk gjennom uten støy. Klubben hadde to hovedinnvendinger.

– Den hadde konsekvenser for bemanningen i redaksjonen selv om det ikke gikk ut over våre medlemmer. I tillegg mener vi nærhet til ombrekkingen er vesentlig for å holde kvaliteten oppe.

– Og det har vi fått rett i, sier Godø.

Vanskeligere

Han sier at det har blitt vanskeligere å gjøre småjusteringer i tillegg til at de blir mindre presise enn tidligere.

– Det er friksjon i kommunikasjonen mellom leddene. Når historier skal fortelles brukes det mange elementer og det gjør det hele komplisert.

– Hvordan merker leserne småfeilene?

– Jeg tror ikke de merker de enkelte småfeilene, men at totalinntrykket og sammenhengen blir dårligere. De opplever redusert lesekvalitet og leseglede, sier Godø.

Betviler innsparing

Klubblederen tror heller ikke innsparingen for bedriften er all verden.

– Det er mulig noen lønnsutgifter er innspart, men i det lange løp tror jeg ikke nettogevinsten blir forskrekkelig stor. Det er nok en mer kosmetisk og administrativ forskjell i at den som brekker om er ansatt i en annen bedrift – i samme konsern.

– Jeg er sikker på at hvis vi hadde fått til en trepartsavtale her på huset, ville resultatet blitt noe nær samme innsparing, enklere arbeidsflyt og langt bedre kvalitet i produktet.

Det har ikke lyktes Journalisten å få tak i Steinulf Henriksen, som er sjefredaktør i Troms Folkeblad, hvor sidefabrikken ligger.