Pressefriheten viktigere enn noen gang

Hege Iren Frantzen, leder, Norsk Journalistlag
Ulrika Hyllert, leder, Journalistförbundet, Sverige
Hanne Aho, leder, Finlands Journalistforbund
Hjálmar Jónsson, leder, Blaðamannafélag Íslands
Tine Johansen, leder, Dansk Journalistforbund
Jón Brian Hvidtfeldt, leder, Føroysk Miðlafólk
Mogens Blicher Bjerregård, president, European Federation of Journalists

I dag markeres den internasjonale pressefrihetsdagen over hele verden. Vanligvis er det en mulighet til å arrangere debatter og seminarer. I år kan vi ikke samles på denne måten. Samtidig er det viktigere enn noen gang å forsvare pressefriheten.

For korona-krisen utnyttes på ulike måter for å redusere ytringsfriheten og andre menneskerettigheter i verden. Mest påtagelig var det kanskje å se hvordan bevegelsesfriheten i noen land forsvant over natten. I land der ytringsfriheten fra før var svak, blir krisen brukt som påskudd for å begrense den ytterligere.

For å stoppe «falske nyheter», innføres det regler for hva slags informasjon som er tillatt. Ikke sjelden handler det om å holde tilbake kritikk mot regjeringens krisehåndtering.

I skyggen av korona

Vi mottar løpende meldinger fra land i Asia, Afrika og Latin-Amerika om hvordan medier blir stengt ned, journalister må stanse arbeidet, får bøter, blir trukket for retten eller kastet i fengsel fordi de insisterer på å fortsette å dekke myndighetenes tiltak – eller mangel på tiltak - mot korona-epidemien.

LES OGSÅ:

– Har i praksis gjort journalistikk kriminelt

Også i Europa ser vi de samme tendensene. «Polen og Ungarn» har nærmest blitt et mantra når det skal settes merkelapper på den anti-demokratiske utviklingen i Europa. Men i skyggen av korona-krisen har også andre europeiske land sett sitt snitt til å redusere ytringsfriheten mer eller mindre ubemerket.

I Romania innførte president Klaus Werner Iohannis alt i midten av mars regler som gir myndighetene rett til å kreve at visse typer informasjon blir fjernet fra nettsidene. Serbias statsminister Ana Brnabic planla også å redusere ytringsfriheten. Hun la fram et lovforslag om at bare statlig informasjon om covid-19 skulle publiseres i landet - et forslag hun senere måtte trekke.

Også i land som Russland, Polen og Tyrkia har pandemien på ulike måter blitt brukt for å redusere pressefriheten ytterligere.

All makt til Orbán

Ungarn senker stadig nivået på hva EU tvinges til å godta når det gjelder brudd på menneskerettighetene. Ungarns statsminister Viktor Orbán har brukt korona-krisen til å flytte makten fra nasjonalforsamlingen over til seg selv. Han har også innført lover som gjør at journalister som sprer det han kaller «falske nyheter», risikerer fem års fengsel.

I en rapport fra Göteborg universitet over situasjonen for demokratiske rettigheter i ulike land i fjor, ble det meldt at Ungarn - selv før korona-krisen - ikke lenger var å anse som et demokrati.

I land etter land innføres også digitale kontrollsystemer. Det handler om alt fra innsamling av anonymiserte stedsdata fra mobilbrukere - som vi har sett her i Norden - til mer integritetskrenkende systemer. I diktaturet Kina styrer korona-appen medborgernes liv på detaljnivå.

I Polen overvåker politiet at karantenereglene følges gjennom å kreve at brukerne sender inn selfies som i kombinasjon med stedsdata kontrollerer at personen er hjemme. Korona-krisen har vist hvordan ny teknikk raskt kan gå fra å være et verktøy for pressefrihet til å bli dens fiende.

Viktig å heve stemmen

Vi som forsvarer ytringsfriheten, får sjelden mulighet til å feire store seiere. Vi vet at det er de små skrittene som flytter oss framover og styrker ytringsfriheten. Det er derfor smertefullt å se hvor raskt våre kolleger som forsvarer ytringsfriheten rundt om i Europa og i verden, blir presset bakover. I Norden er vi heldige. Ytringsfriheten vår står relativt sterkt, selv når det blåser hardt. Derfor er det viktigere enn noen gang at vi i Norden hever stemmen og heiser varselflagg før det er for sent.