Egon Holstad mener mediebransjens største utfordring er tvangsekteskapet med Facebook og Google

Hver uke framover vil Journalisten publisere «Morgenrutinen», der vi stiller de samme spørsmålene til personer som er tett på mediebransjen. 

Egon Holstad er journalist og kommentator i iTromsø. Da kom han fra konkurrenten Nordlys. Han har utenom journalistkarrieren gjort seg bemerket som platebutikkeier, kåsør, foredragsholder, konsertarrangør, humorist og forfatter. 

– Kaffe eller te?  

– Kølsvart kaffe. Jeg kan ikke fordra dyresekreter i kaffe (melk, urin, sæd eller annet), så den skal drikkes kølsvart og ubesudlet, og helst være så sterk at man kan høre den boblende lyden av at den etser seg nedover halsen.

– Hva har du på nattbordet?  

– En bunke Donald Duck-blader, mobiltelefon, lommelykt, ei helflaske Jameson, en stor kniv og en pakke åttegrams kinaputter.

– Hvilken overskrift skulle du ønske du så på trykk i dag?

– «JEG BARE KØDDA! - Donald Trump snakker ut om tiden med kunstprosjektet «Presidenten som lurte en hel verden».

– Hvor leter du etter gode saker?

– Jeg leser først og fremst en bråte med aviser. iTromsø, Nordlys, VG, Dagbladet, Aftenposten, Dagens Næringsliv, Rolling Stone og sporadisk Morgenbladet, Klassekampen og Dagsavisen. NRK på nett. «Nyhetsmorgen» på NRK er også et must. Ser nesten aldri lineær TV. Ellers følger jeg diverse skribenter og kommentatorer i Norge og England, i tillegg til en generell tråling av Facebook- og Twitter-feed. Og selvsagt The Onion, som jeg stadig er imponert av hvordan klarer å holde nivået oppe.

– Om du kunne velge hvem som helst: Hvilken person ville du helst spist frokost med og hvorfor?

– Elvis Presley. Så skulle vi spist doble loffskiver stekt i enorme mengder smør, med peanøttsmør, banan og flere kilo bacon mellom det deilige og sprøstekte loffestoffet. Så skulle vi snakket om comebacket hans, der han skal backes av det canadiske bandet The Sadies, og om hvorfor Feedback-sidene til iTromsø er den perfekte plattformen for å offentliggjøre den store og gledelige nyheten.

– Hvordan reiser du til jobb og hvilke medier har du vært innom før du ankommer arbeidsplassen?

– På vinteren tar jeg buss. Jeg hører alltid på musikk, foretrekker veldig hard og aggressiv rock’n’roll om morgenen, for å kickstarte systemet, mens jeg scroller feeden på Facebook og Twitter etter interessant tøys og alvor.

– Hva er ditt viktigste verktøy i jobben?

– Hendene mine. Jeg er helt avhengig av hendene mine, både til å skrive, surfe på maskinen, drikke kaffe og lappe til folk jeg finner enerverende.

– Hva irriterer deg aller mest med norske medier? 

– Standardiserte intervjuer med narsissistiske mellomledere og kommentatorer, som febrilsk prøver å skrive noe vittig og smart på den lille spalteplassen det er satt av til dem. For ikke å glemme alt helserelatert forbrukerstoff som kun egner seg til å gi folk dårlig samvittighet for at de ikke er spreke og sunne nok.

– Hva blir viktig for utførelsen av journalistyrket framover? 

– Det samme som det alltid har vært. Gode historier og kommentarideer som fortelles bra og entusiastisk kommer aldri til å gå av moten. Også tror jeg vi alltid vil trenge en miks av tøys, humor, latter, gråt og tungt alvor, slik livet også er. Og det bør helst formidles uten for mye språklig slagg. Det nytter ikke å ha en bra sak, om den presenteres under ei overskrift med elementære skrivefeil, og og/å-feil så grove, at man får lyst til ta én hånd i underkjeften og én i overkjeften, mens man river hodet sitt i to i ren fortvilelse. Da får man gjerne ikke med seg budskapet. Stresset og trykket på desken i dag gjør at nyheter ofte pumpes ut før de burde. Få en kollega til å se over det du har skrevet. Det er verdt de ekstra minuttene det tar.

– Om du kunne gå tilbake i tid og møte deg selv som tenåring. Hvilke råd hadde du gitt?

– 1: Hva du enn gjør, hold deg for Guds skyld unna platebransjen og mediebransjen. 2: Hva du enn gjør, lytt aldri på velmenende råd fra folk i midten av førtiåra, som tror de vet hva det vil si å være inni hodet på en tenåring.

– Hva er mediebransjens største utfordring akkurat nå?

– Avhengigheten og det bedrøvelige tvangsekteskapet med Facebook og Google. Disse aktørene er jævla tvilsomme, og er revnende likegyldige til hvem som leverer dem innhold, så lenge de tjener penger. Hvis ikke pressen snart erklærer krig mot dette utysket, kommer vi til å pisse buksene våre så våte og kalde at vi til slutt stivner, skjelver i knærne og glemmer av hva det var vi egentlig skulle drive på med. Det nytter ikke bare å skrive pompøse og selvnytende «Dear Mark!»-brev og tro at det vil forandre noen verdens ting. Det var heller ikke korrigerende kjærlighetsbrev som stoppet Hitler.

– Hva er ditt forhold til emojies og hvilken bruker du mest?

– Den dagen jeg begynner å bruke emojies, håper jeg noen tar til vett og skyter meg, for den utgaven av meg selv mener jeg ikke fortjener livets rett overhodet. Vi har bokstaver og bilder. Det får da faen meg holde.

– Når logger du av for kvelden? 

– Ideelt sett når jeg sovner.