NJ-advokat Ina Lindahl Nyrud under høringen i Finansdepartementet torsdag formiddag. Foto: Siri Gedde-Dahl
NJ-advokat Ina Lindahl Nyrud under høringen i Finansdepartementet torsdag formiddag. Foto: Siri Gedde-Dahl

– Journalister skal gis tilgang

Åpenhet om aksjer og selskapsstrukturer må være et gode for alle, mener Norsk Journalistlag.

Publisert   Sist oppdatert

KOMMENTAR: Finanskomiteen gjennomførte torsdag 7. mai en åpen høring om et forslag fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti om å opprette et norsk offentlig eierskapsregister. Hensikten er å sikre åpenhet om eierskap i norske selskaper. Selskapene har i dag aksjeoversiktene tilgjengelig i papirformat. Temaet for høringen i Finanskomiteen er forslaget om å opprette en digital aksjeeierbok i en forvaltningsmessig fellesbase.

Norsk Journalistlag og representanter fra Pressens Offentlighetsutvalg var blant deltakerne på høringen, der også Tax Justice Network, IKT-Norge og Transparency International Norge fremmet sine synspunkter.

NJ mener den eneste korrekte politiske løsningen er at åpenhet om norske selskapsstrukturer må være et gode for alle. Uansett mener NJ at personopplysningsloven § 7 tilsier at journalister må gis tilgang til både gjeldende og historisk aksjeeierinformasjon med mulighet for å sammenstille data på tvers av selskap.

Når forslaget om elektronisk aksjeeierbok har bakgrunn i ønsket om å sikre større åpenhet, mener NJ at den eneste korrekte politiske løsningen er at alle innsynsaktørene får tilgang til både gjeldende og historiske data med mulighet for å sammenstille opplysningene på tvers av selskap. Å foreslå at innsynsretten skal være tilpasset ulike aktører på grunn av ny teknologi, er etter vårt syn et forsøk på omkamp vedrørende spørsmålet om åpenhet.

Poenget må være at samfunnet skal få nytte av de digitale opplysningene som ligger lagret i forvaltningens databaser.

Jeg vil likevel sette et særlig fokus på noen rettslige aspekter rundt journalisters innsynsrett i denne fellesbasen. NJs hovedpoeng er å sikre at den elektroniske aksjeeierboken blir et best mulig arbeidsredskap for undersøkende og kritisk journalistikk.

Jeg vil ta utgangspunkt i Brønnøysundregistrenes rapport fra november i fjor. Til tross for at det i rapporten ikke konkretiseres på hvilke måter personvernet er truet, så foreslår Brønnøysundregistrene at det ikke skal være lov til å gjøre søk på person eller få en oversikt over alle aksjene denne personen eier.

De viser til at når de offentlige opplysningene i registeret sammenstilles, så vil denne informasjonen «bære større preg av å være personopplysninger enn selskapsopplysninger». «At det kan være kjekt å ha slike opplysninger», skriver de, «er ikke god nok grunn».

NJs hovedbudskap er at vi mener man kan utlede av personopplysningsloven § 7 at «journalistiske formål» må gis utvidet tilgang til de offentlige elektroniske aksjebøkene med mulighet for å sammenstille data på tvers av selskap.

I personopplysningsloven § 7 heter det at den alminnelige lovgivningen om behandling av personopplysninger, hovedsakelig ikke gjelder for redaksjonell virksomhet. Bestemmelsen har til hensikt å sikre journalisters behov for å samle, bearbeide og presentere personopplysninger.

Journalistiske formål er noe langt mer enn «kjekt å ha». Unntaket i personopplysningsloven er gitt av hensyn til ytringsfriheten, medienes samfunnsrolle og den journalistiske arbeidsprosess.

Den praktiske forståelsen av bestemmelsen er bl.a. vurdert av Personvernnemnda i tilknytning til eiendomsinformasjon. Dette kunne like gjerne vært uttalt i tilknytning til aksjeeierskapsopplysninger.

I uttalelse nr. 3 fra 2007 (PVN-2007-03) slår nemnda fast at Budstikkas sammenstilling av eiendomsinformasjon, slik at man bl.a. kan få overblikk over den enkeltes eierforhold i ulike boligeiendommer, «ikke er så integritetskrenkende at det er grunnlag for å sette pressens ytringsfrihet vedrørende offentlig tilgjengelig opplysninger til side. Dette gjelder selv om registreringen ikke beror på frivillighet», skriver nemnda.

NJ mener åpenhet om norske selskapsstrukturer må være et gode for alle. Uansett mener vi at personopplysningsloven § 7 tilsier at journalister må gis utvidet tilgang til både gjeldende og historisk aksjeeierinformasjon med mulighet for å sammenstille data på tvers av selskap.

Advokat Ina Lindahl Nyrud,
Norsk Journalistlag