Monster-Mosveen: – Vil være tydelig

– Går dere på stereoider og store doser Møllers tran i VG om dagen? Dere kjører rimelig hardt mot politikerne.

– Nei, her er det ingen kunstige stimuli. Jeg har jobbet som kommentator i trekvart år og har ikke hatt noen annen bevisst holdning enn at jeg ønsker å skrive kommentarer på min måte. Hvis det medfører at jeg bruker et friskere språk og tydeligere karakteristikker enn det som er vanlig, så er det fordi jeg vil være så tydelig som jeg kan. Sakene med mastene i Hardanger og gavene til statsrådene har hatt så spektakulære sider ved seg at det blir utrolig lett å skrive kommentarer som er veldig tydelige.

– Ulydighet

– Du er blitt betegnet som monsterkommentator-Mosveen av redaktør Magne Lerø i ukeavisen Ledelse. Føler du det som en tabloid hedersbetegnelse?

– Det er jo overraskende tabloid til ham å være. Det er et greit synspunkt, som jeg ikke har noen problemer med.

– Hva gir deg autoritet til å bruke uttrykk som «svineri» og «en skam for regjeringen» om statsråd Liv Signe Navarsete? Medienes samfunnsoppdrag?

– Jeg vet ikke om det er noe spesielt som gir meg den autoriteten. Det er kanskje bare noe jeg tiltar meg. Statsministeren har i mange år sagt så klart ifra om at man ikke skal ta imot gaver. Ulike statsråder har, én etter én og i år etter år, valgt sivil ulydighet mot ordrene fra toppen, ved å likevel motta gaver. I strid med lover og regler. Vanlige folk i Norge ville fått enorme problemer hvis de hadde gjort noe tilsvarende. Derfor syntes jeg regjeringen så ut som en svinesti, da kattene slapp ut av de forskjellige sekkene. Jeg tror karakteristikken var relativt treffende. Statsrådene måtte levere tilbake alle gavene, på en ganske ydmykende måte.

– VG har fått skryt for å ha avdekket statsrådenes tvilsomme gavepraksis. Men noen mener at du har brukt vel grovt skyts mot de aktuelle statsrådene i denne saken. Er det et tankekors for deg at til og med tradisjonelt revolusjonære Klassekampen på lederplass skriver at du har gått for langt?

– Nei, det overrasker meg ikke i det hele tatt. Ikke så lenge det kommer fra Bjørgulv Braanen, som er opptatt av at den borgerlige offentlighet må være dannet. Vi tåler at han mener at enkelte i VG ikke lever opp til de borgerlige dannelsesidealer. VG definerer seg som den lille manns avis, mens Klassekampen er en elitistisk avis. En avis for de som tilhører den kulturelle eliten i Norge eller som føler å være litt høyt på strå. Dersom det kommer journalistikk som rammer de sterke og velbemidlede i samfunnet, kan du være ganske sikkert på at Klassekampen er først ute med mediekritikken. Så får Klassekampen tenke igjennom om det er et større paradoks for dem enn for oss. Min sympati ligger hos sliterne i samfunnet, som ikke har advokater eller et helt regjeringsapparat til å hjelpe seg, og noe mindre hos de rikeste og mektigste i Norge. Det er mulig at det er et litt gammeldags syn på samfunnet, men det tror jeg at jeg kan leve med.

Ikke uventet

– Braanen advarer mot retorikken din i gavesaken. Men du føler deg ikke truffet?

– Jeg synes det er lite uventet når Braanen mener at jeg fører et litt for rått rett-fra-levra arbeiderklassespråk, og at jeg heller burde ha et forfinet språk som man mer forbinder med Oslos vestkant eller salonger i kulturinstitusjonene. Men det er ikke noe som gjør noe større inntrykk på meg. Braanen ble kåret til en av Norges ti viktigste intellektuelle av Dagbladet. Han er kanskje mer opptatt av å verne om den posisjonen enn av andre ting. Hva vet jeg?

– Mediekommentator Sven Egil Omdal i Stavanger Aftenblad er blant dem som mener du overdriver i kritikken av statsrådene og at dette er misbruk av pressens makt. Hva sier du til det?

– Jeg er helt uenig med ham. Det er ikke mediene som avsetter statsråder, det er statsministeren. Og det skjer ikke hvis ikke innholdet i det mediene formidler opprører statsministeren eller det norske folk. Av og til lurer jeg på norske pressefolks maktforståelse. Det er en ganske stor naivitet rundt hvor stor makt de tror vi har. Omdal har alltid jobbet i mindre aviser, mens jeg har jobbet i den største og mektigste avisen i Norge i 15 år. Så jeg tror jeg vet mer enn ham om hva som er grensene for VGs makt i sånne saker.

– Ubegavet

– Men jeg får litt som fortjent av Omdal på ett punkt. Jeg skrev noe ganske dumt på Twitter som han hang seg opp i. Jeg skrev «Eva Joly var enda dummere enn jeg trodde», da hun uttalte seg om at beløp under en million kroner ikke er korrupsjon i hennes øyne. Det var en dum ting å skrive, spesielt fordi jeg ikke mener det. Det jeg mener er at det hun sa i den aktuelle saken var usedvanlig dumt sagt. Istedet var det jeg som framsto som dum. Det var ubegavet og dumt gjort av meg.

– Mener du faktisk at statsrådenes gaver dreier seg om korrupsjon?

– Nei, det gjør jeg ikke. Da ville jeg skrevet det. Det er ille nok som det er, om man ikke også skal snakke om korrupsjon. Når regjeringen selv innrømmer at man både har brutt lover og reglementet for statsrådene, nedfelt i kongelig resolusjon, så er det alvorlig nok for min del.

Russeavis?

– Men bærer det ikke litt preg av russeavis når du topper en kommentar med tittelen «Regjeringen Det Glade Vanvidd» og sier om olje- og energiminister Terje Riis-Johansen at «Statsråden er en død sild»?

– Nå må ikke du snakke negativt om russeaviser. Journalisten må passe seg nøye for å stigmatisere sisteårselevene i videregående skole landet rundt. Jeg har ikke jobbet i russeavis selv, men jeg tror at mange komikere i Norge har begynt der.

– Men nå driver jo ikke du med komedie, i utgangspunktet?

– Nja, jeg har av og til lurt på det, i forhold til regjeringen. For eksempel da jeg hørte at Magnhild Meltveit Kleppa hadde sittet inne på sitt mørke kontor med et armbånd i hendene, uten å si et i ord til noen, i en uke etter at VG avslørte gavesaken og Statsministerens kontor krevde at alt skulle på bordet. Det hadde jeg problemer med å tro var sant. Det var fantastisk og ellevilt, og det var da jeg skrev «Regjeringen Det Glade Vanvidd».

Venter…

– Du fastslo korrekt at statsministeren ville snu i monstermast-saken. Men for fjorten dager siden viste du til kilder som spådde at regjeringen kunne gå i oppløsning i løpet av få dager, som følge av frustrasjoner i kjølvannet av gavesaken. Vi venter fortsatt…

– I mastesaken bygget jeg først og fremst på meg selv og mine egne vurderinger av hva jeg trodde kom til å skje. Når det gjelder regjeringens framtid, så kunne jeg vært enda tydeligere på at dette var ting som ble fortalt til meg av framstående kilder i regjeringen. Men jeg så på det som en målestokk på hvor stor frustrasjonen er i viktige miljøer i regjeringen, mer enn et uttrykk for realiteten. Og også et uttrykk for hva enkelte ønsket skulle skje.

– Hva synes du om Gahr Støres påfølgende twitring om at du har dårlige kilder og en svak analyse?

– Jeg retwitret meldingen med en gang, jeg. Men han aner jo ikke noe om mine kilder. Hvis jeg hadde fortalt ham det, så tror jeg ikke han ville sagt at det var dårlige kilder. For øvrig har min hovedanalyse i x antall kommentarer vært, i skarp motstrid til mange andre politiske kommentatorer, at de rødgrønne er dømt til å holde sammen. Jeg tror fortsatt at det er den riktige analysen, for alle tre partiene ville tape mye mer enn de ville vinne på å bryte ut. Men det er de kjedelige kommentarene, og det er jo ikke de jeg blir intervjuet om.