Lønnsdiktat i Fosna-Folket

Klubbleder er forbanna på ledelsen.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Det lokale lønnsoppgjøret i avisa Fosna-Folket på Ørlandet endte med lønnsdiktat. Ifølge en e-post fra ledelsen var det siste tilbudet på 3.200 kroner som et lokalt generelt tillegg. Samtidig ble det advart om at et lønnsdiktat vil være lavere dersom tilbudet avslås.

– Det tilbudet minner om rein trollskap, sier klubbleder Snorre Berg, som ikke forhandlet selv, men uttaler seg på vegne av redaksjonsklubben.
Tilbudet ble avslått, og nå har klubben fått lønnsdiktat på rundt 3.000 kroner. Berg sier han ikke kjenner det endelige resultatet nøyaktig.

– Det er meg likegyldig hva det er, og jeg kommer ikke til å spørre ledelsen. Det handler om småpenger.

Prosenter

Daglig leder Ingulv Braa sier at det skal lønne seg å bli enige. Han mener tilbudet var godt målt i prosenter.

– Det samlede tilbudet var på godt over fire prosent. Jeg vil understreke at det er høyt over det vanlige, sier Braa.

Klubbleder Snorre Berg er sint over at de fem redaksjonsmedlemmene i Fosna-Folket har lavere lønn enn konsernkollegene i avisa Sør-Trøndelag.

Lokalt lønnsgap

Ifølge NJs lønnsstatistikk var gjennomsnittslønna i Fosna-Folket i 2010 på 349.000 kroner. For avisa Sør-Trøndelags 10 klubbmedlemmer var den på 387.400 kroner. Det gir en forskjell i lønnsnivået mellom de to bedriftene, som begge er en del av Polaris Media gjennom selskapet Adresseavisen Gruppen, på nesten 40.000 kroner.

De to avisene har hver for seg levert mellom 19 og 20 millioner kroner samlet i overskudd i perioden fra og med 2006 til og med 2010.
Berg mener at han og kollegene får for lite i det lokale oppgjøret. Han mener eierne og ledelsen ikke tar hensyn til at de lokale forhandlinger føres for at aviser med forskjellig lønnsevne skal kunne finne lønnsnivået lokalt.

– Jeg har inntrykk av at ledelsen i Adresseavisen Gruppen er samkjørt om hva som skal gis. Jeg frykter at det er bestemt at vi skal brukes som økonomisk melkeku, sier Berg.

Avviser

Det avviser avisas daglige leder.

– Jeg ønsker å ta avstand fra påstanden om økonomisk melkeku, sier Braa, og legger til:

– Jeg vil påpeke at sammenligningen på tvers mellom bedrifter i konsernet kan være bra, men det er økonomien i den enkelte bedrift som danner grunnlaget for forhandlingene.

Skjæringspunktet for de lokale forhandlingene i Fosna-Folket var 1. oktober, men disse kom sent i gang og trakk ut i tid. Da ledelsen la fram sitt tilbud fikk klubben først beskjed om at styrets vedtatte budsjett ikke ga rom for et større oppgjør enn det som var tilbudt.

Ønsket hjelp

Da henvendte klubben seg til Norsk Journalistlag fordi de mente det brøt med Journalistavtalen. En av bestemmelsene sier at sentrale parter kan bringes inn i forhandlingene dersom en av partene mener det ikke er ført reelle forhandlinger eller vist forhandlingsvilje.

Etter kort kontakt mellom NJ og MBL ble den lokale klubben bedt om å gå tilbake til forhandlingsbordet igjen fordi ledelsen gikk bort fra styrets budsjett som premiss for forhandlingene.

Men Berg er skuffet over at NJ ikke deltok i de lokale forhandlingene.

– NJ sa at det ikke nødvendigvis ble et bedre resultat av at de ble med i forhandlingene. Men selv om NJ ikke kan hjelpe oss med et bedre resultat, ville de vært et ris bak speilet for ledelsen og hatt oppdragene effekt, sier Berg.

Rådgiver Ketil Heyerdahl i NJ sier at Journalistavtalen ikke åpnet for at de kunne stille i de lokale forhandligene i dette tilfellet.

– Vi hadde ikke det formelle grunnlaget til å ta en tvist i denne saken, sier Heyerdahl.

Han viser samtidig til punkt 8 i Journalistavtalens paragraf 11, som sier at det er «opp til bedriften å treffe de endelige beslutninger» dersom partene ikke klarer å oppnå enighet seg i mellom.

– Manglende lønnsvilje

NJ-leder Elin Floberghagen sier at hun ikke kan kommentere forhandlingene i Fosna-Folket fordi hun ikke kjenner saken. Men generelt sier hun at hun skjønner frustrasjonen til klubbledere som syns det er vanskelig å forhandle lønn lokalt.

– En av årsakene til journalistenes lønnsetterslep er manglende lønnsvilje i de lokale forhandlingene. Bedrifter med god lønnsevne viser ikke lønnsvilje lokalt, sier Floberghagen.

Hun sier det er høyt prioritert fra NJs side å bistå lokale klubber der Journalistavtalens bestemmelse om manglende forhandlingsvilje eller reelle forhandlinger er brutt.

Powered by Labrador CMS