Kyrre Lien forteller at mange frilansere har sittet litt på gjerdet og ventet på at rammeavtalen skal bli signert. Nå når den er i havn, er mange ekstremt glade. Arkivfoto: Marte Vike Arnesen
Kyrre Lien forteller at mange frilansere har sittet litt på gjerdet og ventet på at rammeavtalen skal bli signert. Nå når den er i havn, er mange ekstremt glade. Arkivfoto: Marte Vike Arnesen

– Rammeavtalen er et gjennombrudd for oss frilansere

Frilansere ønsker den nye avtalen mellom NJ og MBL velkommen.

Publisert   Sist oppdatert

– For første gang har vi en avtale som gjør at avisene forplikter seg til en hel del ting som aldri har vært stadfestet noe sted. De har forpliktet seg til å behandle folk anstendig. Før har man måttet kjempe for den anstendigheten selv, sier Kyrre Lien, og kaller avtalen et gjennombrudd for frilansere.

Som frilansfotograf og styremedlem i NJ Frilans har han engasjert seg for frilansernes rettigheter. «Jeg er så lei av å få elendig betalt som frilanser. Og håper dette blir året norske medier slutter med sosial dumping», skrev han i et debattinnlegg på Medier24 på slutten av 2017. Lien er glad for at MBL ser nytten av å ha et ryddig og profesjonelt samarbeid med medarbeidere som ikke er fast ansatt. Han håper at forhandling om pris og gjenbruk av stoff nå blir satt mer i system, både for frilansere og ledere på den andre siden.

Tror ikke på honorarøkning over natta

Den nye rammeavtalen, som ble signert av Norsk Journalistlag (NJ) og Mediebedriftenes Landsforening (MBL) før påske, går langt i å regulere kjøp og salg av frilansstoff. Den slår blant annet fast at dersom ikke annet er avtalt, har oppdragsgiver rett til å gjenbruke stoffet men at stoffutveksling må klareres på forhånd. Ved avtale om stoffutveksling skal det gis et høyere honorar. Dersom et oppdrag blir vesentlig endret eller kansellert, skal frilanseren ha kompensasjon.

Les hele rammeavtalen her

Den setningen i avtalen som kanskje flest frilansere har bitt seg merke i, slår fast at «honorar skal forhandles og avtales før stoffet benyttes, med utgangspunkt i bl.a. lønnsnivået for de redaksjonelt ansatte i oppdragsgivers virksomhet og frilanserens driftskostnader». At frilanshonorarene nå kommer til å øke dramatisk over natta, er Lien imidlertid tvilende til. 

– Men betyr ikke det at flere mediebedrifter nå må øke honorarene sine, dersom de skal følge avtalen de har forpliktet seg til?

– Jeg tror at rammeavtalen vil normalisere lønnsforholdene på sikt. En konsekvens blir kanskje at avisene må prioritere hardere. At de ikke kan kjøpe inn like mye frilansstoff som før, men at de må betale anstendig og ha gode vilkår når de faktisk kjøper inn.

På stoff som ikke er bestilt, men tilbys i etterkant, vil det nok fremdeles være prisdiskusjon, tror fotografen. For ham står den store kampen om at avisene har gode vilkår og anstendige honorarer når de bestiller stoff og hyrer inn folk til vakter. Der mener han den nye avtalen er tydelig.

Veiledende frilanssatser utsatt

Rammeavtalen trådte i kraft 1. april, etter snaue to års forhandlinger. I forkant var det knyttet spenning til om MBL ville godta den endelige avtalen. 

– Ingen er tjent med at frilansere ender opp med å bli en veldig billig arbeidskraft. Mange frilansfotografer har sluttet å jobbe redaksjonelt fordi betalingen er for dårlig, og at det er krevende i lengden å bli oppringt samme dag. Jeg håper avtalen blir en rettesnor for hvordan vi kan arbeide bedre sammen, og sørge for at de flinkeste folkene vil jobbe for avisene. 

NJ Frilans har lenge jobbet med veiledende frilanssatser. Målet var å lansere dem i fjor høst. På grunn av forhandlingene om rammeavtalen er lanseringen utsatt til uti april, i følge NJs egne nettsider. 

– Trenger man fremdeles veiledende satser med rammeavtalen i havn? 

– Hvordan de skal brukes skal vi diskutere internt. Jeg tror uansett at vi kommer til å trenge en retningslinje for betaling. Alt i alt vil veiledende satser skape en større bevissthet og profesjonalitet. Det er mange rare avtaler der ute, og mange uprofesjonelle frilansere også, mener han.

Økende betalingsvilje for kvalitet

Frilansjournalist Geir Røed leverer fast til Dine Penger/VG, E24, Motor, NRKP1+, Vi over 60 og bladet Diabetes. Han er glad for den nye frilansavtalen. Men han tror den først og fremst vil få positive konsekvenser for unge, uerfarne og allround-frilansere som er mer presset på pris. Selv har han

Geir Røed skulle ønske han ble frilanser<br>tidligere. Fordelene er større en ulempene,<br>mener han. Foto: Privat
Geir Røed skulle ønske han ble frilanser
tidligere. Fordelene er større en ulempene,
mener han. Foto: Privat

spesialisert seg på privatøkonomi, finans, samferdsel og forbrukerrettigheter, og har faste avtaler om levering og honorar med sine oppdragsgivere. Med to av kundene avtaler han pris i etterkant når omfanget av arbeidet er klart. At de ikke kommer til enighet er ytterst sjeldent. 

– Det har vært - og er - vanskelig å få ordentlig betalt for god journalistikk. Men jeg opplever at betalingsviljen for godt stoff er økende, forteller Røed, som tror det henger sammen med at mediene går med overskudd.

Han håper at avtalen vil gjøre det mulig for ham å øke prisene. Om betalingsviljen er der, gjenstår å se. Journalisten er tydelig på at han ikke skal tjene mindre enn det de fast ansatte i de store avisene gjør. Og det klarer han gjennom å ikke ha død-tid i løpet av arbeidsuka. Med faste leveringsavtaler behøver han ikke bruke tid på å pitche ideer.

– Frilansere som må bruke tid på å selge seg inn til mediene må ha en høyere timepris.

Ifølge den erfarne journalisten er det et problem at unge frilansere selger seg altfor billig. Samtidig er han klar på at man skal ha betalt for kunnskap og erfaring. Med lang bakgrunn fra saksområdene han jobber med, er det naturlig at honorarene hans er høyere enn hos en 25-åring uten den samme kompetansen, mener Røed. 

Et steg i riktig retning

Emma Tollersrud jobber frilans som journalist. Rammeavtalen gir grunn til optimisme, mener hun. Hun håper det blir slutt på honorarforhandlinger hvor det ofte er tilfeldighetene som avgjør. 

– Situasjonen har vært preget av «Texas», med lite rutiner både på frilanssiden og oppdragsgiversiden. Når begge parter skal føle seg frem, er det vanskelig å stå stødig i forhandlingene, mener hun og forteller at mange oppdragsgivere ikke vet hvor nivået ligger, og bare har en klar formening om at «det er dette vi betaler».

Les også: – Vi må endre oppfattelsen av at frilansere er grådige lykkejegere

Emma Tollersrud håper frilansere ser større<br>grunn til å organisere seg nå som ramme-<br>avtalen er på plass. Foto: Morgenbladet
Emma Tollersrud håper frilansere ser større
grunn til å organisere seg nå som ramme-
avtalen er på plass. Foto: Morgenbladet

Tollersrud er først og fremst featurejournalist, men skriver også kortere nyhets-og kultursaker for ulike aviser. Hun synes det er bra at rammeavtalen er tydelig på at driftsutgifter og sosiale utgifter til forsikring og ferie skal tas hensyn til i betalingen. 

– For noen år siden fikk jeg følelsen av at det var en del misnøye, og at mange frilansere skulle ønske de hadde tryggheten i en fast jobb. Nå er det mer optimisme. Rammeavtalen er et steg i riktig retning.

Hun håper den fører til at det blir mer overkommelig å leve av journalistikken, og å ha en viss yrkesstolthet. På kontorfellesskapet der hun sitter og skriver, er det frilanskolleger som jobber med foto, video, radio og tekst. De snakker mye om pris. Selv har hun lagt seg på et nivå med utgangspunkt i rammeavtalen, og opplever at mediene respekterer det uten at hun trenger å slå i bordet med den nye avtalen. 

– De har nok fått med seg at det er slutt på rovdriften. 

– Frilansere må stå opp for seg selv

Men Tollersrud har inntrykk av at det er vanskelig og tar tid å komme over 300.000 kroner i årsinntekt, selv med mye jobbing. Det er under halvparten av lønnsgjennomsnittet til en journalist i MBL, som var på ca. 618.500 kroner i fjor på landsbasis.

– Frilansere har også et ansvar og må også slutte å si ja til ting som er veldig dårlig betalt. Men man må hele tiden veie det idealistiske og å kunne betale husleia. Det handler også om psykologi - vi må stå opp for oss selv og ha selvtillit nok til å ikke selge oss for billig.

Hun tror det blir lettere å koble inn NJ dersom hun havner i en situasjon hvor det er snakk om avtalebrudd, for eksempel når det gjelder gjenbruk og stoffutveksling. Det hjelper at fagorganisasjonen nå har oppdaterte rammer og rutiner. 

– Men så skal også den andre siden føle at rutinene er gode og at vi har et felles språk. Poenget med rammeavtalen er ikke å forsterke konflikten.