Avgjør Murdoch eller Twitter det britiske parlamentsvalget, og hvor mye nybrottsarbeid gjøres det egentlig i valgkampdekningen?
Mye står på spill når britene går til valgurnene torsdag, deriblant sosiale mediers rykte som et effektivt kampanjeverktøy. For mens Guardians medieblogger Roy Greenslade hevder at både Murdoch-eide The Sun og Twitter kan komme til å vippe valget i vinnerens favør, mener Iain Dale, en av Storbritannias mest leste politiske bloggere, at internett på mange måter har spilt fallitt i årets valgkamp. Ikke minst fordi så mange av landets fremtredende bloggere også er profesjonelle journalister.
Etablerte rebeller
«Det faktum at så mange bloggere egentlig er profesjonelle journalister skaper et inntrykk av at vi [bloggerne] ikke er nettrebeller som river ned portene til Westminster, men bare en annen del av det etablerte,» skriver Dale i sin faste spalte for The Daily Telegraph.
Nå er ikke Dale, som tidligere drev den innflytelsesrike politiske bokhandelen Politico i Westminster, noen noksagt som har slått seg opp her i verden utelukkende på grunn av bloggen sin. Men han peker på et unikt trekk ved det britiske medielandskapet.
Britiske nettaviser har i mye større grad enn norske lykkes med å bruke blogger til å etablere en posisjon som et naturlig samtalemidtpunkt, eller ”conversation hubs”, for et gitt tema, som f. eks medier, politikk eller religion. Fra en nølende og klumsete start rundt 2006, er det vokst fram så mange profilerte bloggere under de forskjellige mediehusenes bannere at de spiller en helt dominerende rolle.
Valgblogger
Et eksempel er den rolle bloggen til BBCs økonomiredaktør Robert Peston spilte under kollapsen i finansmarkedet høsten 2008. Men det finnes også utallige eksempler innen politisk journalistikk – deriblant Daniel Finkelsteins Comment Central blog for The Times, eller The Spectators Coffee House.
Dermed har det vært naturlig for mange britiske medier å bruke blogger aktivt i valgkampdekningen. I tillegg til de faste journalistbloggene, har de også lansert valgblogger som The Guardians Live Election blog, eller Times Election’10. Blant de ikke fullt så imponerende valgbloggene finner vi også The Daily Mails General Election blog, i skrivende stund sist oppdatert 21. April, hvor man blant annet kan se en video over den beste eggkastingen mot landets politikere.
Engstelige kandidater
Politikerne derimot, har skuffet Dale, som også utgir det tverrpolitiske månedlige magasinet Total Politics. ”Knapt noen kandidater skriver blogger i denne kampanjen av frykt for å si noe de angrer på,” skriver han. Og selv om til og med Overhuset er bitt av bloggbasillen, holder bloggen deres, som det britiske parlamentet, stengt under valgkampen.
Mens politikerne selv holder seg unna tastaturet, behandler britiske medier godt informerte bloggere som viktige kilder til politiske nyheter og sladder. For et par år siden, da det ennå ikke var helt stuerent for journalister å lese blogger, ble disse gjerne referert til med betegnelsen ”internettkilder” i nyhetsreportasjer og kommentarartikler. Nå behandles de som en del av det etablerte, og brukes ofte som politiske eksperter på radio og TV.
– Midstrømsmediene følger med på bloggere som Guido Fawkes, Tim Montgomery, Iain Dale, Tom Watson og Mick Fealty, sier nettjournalist Kevin Anderson, som tok frivillig sluttpakke fra sin stilling som digital research redaktør i The Guardian i slutten av mars. Han mener de er blant et knippe bloggere som refereres til i mediene veldig ofte, mens få andre bloggere får særlig medieoppmerksomhet.
Debate2010
Heller ikke Anderson mener internett har vært utnyttet til fulle under dette valget, men han trekker fram Tweetministers stemningsanalyse, Guardians bruk av Guardian DataStore og The Telegraphs Debate2010 som de mest spennende nyvinningene i valgkampdekningen på nett.
– Jeg liker The Daily Telegraphs debattside. Det er en interessant måte å drive crowdsourcing på og den har ganske avanserte funksjoner, sier han.
Debate2010 er et meningsforum i sanntid hvor brukerne kan lansere ideer til politisk handling og stemme dem opp eller ned. Kate Day, communityredaktør for Daily Telegraph online, sier at hun mest begeistret for de forskjellige formene for brukerinvolvering de har lagt til rette for i valgdekningen sin.
Egen pålogging
– Det har vært fascinerende å se samtalene det har skapt på Telegraph.co.uk og hvordan disse samtalene har fått ringvirkninger andre steder på nettet, sier hun, men trekker også fram den mer humørfylte siden av valgkampanjen i sosiale medier, som Andy Barefoots Make your own David Cameron Poster.
I forbindelse med Debate2010, har The Telegraph etablert et eget nettsamfunn. Fra før av har de nettsamfunnet My Telegraph som fungerer litt på samme måte som bloggløsningene til VG og Dagbladet. Nettavisen ønsket ikke å blande de to forumene fordi den typiske My Telegraph-brukeren gjerne benytter tjenesten for å utveksle synspunkter med likesinnede, mens Debate2010 favner mye bredere.
Demokrati og databaser
Flere nettaviser bruker også databaser og kart aktivt i valgkampdekningen, for eksempel for å gi leseren mulighet til enkelt å søke opp lokale kandidater. Day sier hun like fullt setter stor pris på uavhengige redskaper som VoterPower, som viser hvor viktig stemmen din er.
Den tjenesten er en del av nettsiden Theyworkforyou.com som drives av MySociety.org, et prosjekt i regi av den veldedige organisasjonen UKCitizens Online Democracy. Formålet med nettsiden er å gi velgerne større mulighet til aktivt å følge med på hva deres lokale representanter gjør og sier. Bredt definert er dette en tjeneste tilknyttet Storbritannias demokratibevegelse, noe som også er tilfelle med et av Andersons nyeste prosjekter.
Såpeopera
For hva er det første en nettjournalist som Anderson, som har jobbet med nett siden 1996, gjør etter å ha forlatt prestisjeavisen The Guardian? Han setter opp en nettside for upartisk diskusjon om temaene i årets valg, TalkIssues, fordi han er så lei av medienes såpeoperadekning av det.
– Jeg var frustrert av den politiske dekningen, den føltes som en stor såpeopera. Jeg ser ikke mye dekning av hva velgerne tenker, det vil si utover meningsmålinger men det er bare et veddeløp som sier lite om hva velgerne er opptatt av eller mener om enkelttemaer. Jeg fant noen likesinnede, fikk designet donert av et firma som likte ideen min, og brukte ni pund på å kjøpe domenet, forteller han.
I skrivende stund har siden 250 unike brukere på en god dag, men det tar ikke Anderson så tungt:
– Siden vil sannsynligvis begynne å ta av akkurat når valget er ferdig, men vi har all den tiden vi trenger. Det er noe av sjarmen ved prosjektet for meg: Mange av medienes valgprosjekter blir lagt ned med en gang valget er over, det er ikke tilfelle med vårt prosjekt. Vi ønsker å gi folk som ikke er lidenskapelig opptatt av politikkutforming et sted å diskutere temaene som opptar dem, og det at vi har fått dette på skinner med bare ni pund viser hvor lite du kan lansere en nettside for nå til dags.
