Journalistikkstudent Johannes Sæheim Pedersen reagerer på det akademiske fokuset på NORD universitetet.
Journalistikkstudent Johannes Sæheim Pedersen reagerer på det akademiske fokuset på NORD universitetet.

DEBATT:

Er journalistutdanninga for opphengt i akademia?

Journalistikkutdanninga ved Nord universitet i Bodø er den eneste av sitt slag som krever at studentene skal gjennomføre et dannelsessemester. De seks øvrige utdanningene i landet har egne opplegg.

Publisert Sist oppdatert

Etter et par år med opphold startet journalistikkutdanninga i nord opp igjen i 2020. Debatten om at det første halvåret er for akademisk anlagt har ligget død en stund. Jeg mener det er på tide å åpne den for fullt igjen.

Det er snart ti år siden universitetet innførte dannelsessemester for alle studenter ved Fakultetet for samfunnsvitenskap. Alle bachelorstudentene skal gjennom det, for å få en innføring i filosofi, samfunnsvitenskap og akademisk skriving.

Mitt problem bunner i forklaringer fra ansatte ved universitetet, som ikke kommer med andre argumenter enn at semesteret skal gjennomføres fordi vi er et universitet. Hvor relevant er de store teoriene til Aristoteles, Platon og resten av gjengen for oss som skal gjøre det til vårt livsverk å opplyse verden om dagsaktuelle saker?

Hvorfor er vi de eneste journaliststudentene i landet med et slikt opplegg?

Hvor relevant er de store teoriene til Aristoteles, Platon og resten av gjengen for oss som skal gjøre det til vårt livsverk å opplyse verden om dagsaktuelle saker?

Mange får nok et godt utbytte av det første halvåret. Studieteknikk, etiske avveininger og samfunnsvitenskap er vel og bra. Andre blir sjokkerte når de hopper rett inn på tunge etiske dilemma og store ord fra filosofer som har ligget i jorda i over to tusen år. De fleste ligger nok midt i mellom, og tar med seg noe fornuftig, og noe mindre fornuftig.

Basert på personlige erfaringer, og lange samtaler med medstudenter, mener jeg det er på tide å legge fra seg dannelsessemesteret, eller i hvert fall gjøre drastiske endringer.

Hvis vi tar en titt på andre universitet og høyskoler i landet som tilbyr journalistfaglig utdanning, så er det få som kjører samme opplegg som de nord for polarsirkelen.

Høgskolen i Volda er holdt for å tilby den beste utdanningen i landet for journalister. Det må selvfølgelig nevnes at dette ikke er et universitet, men de har produsert gode journalister i mange år. Her starter de med to skreddersydde emner som skal gi en innføring i journalistikken fra første stund, ingen krav om å bruke tid noe som føles så unødvendig som ex.fac.

I det første emnet, «Kva er journalistikk?», møter studentene tema som journalistisk metode, presseetikk, nyhetsvurdering og opplæring i tekniske verktøy. Neste emne er «Innføring i norsk samfunnsliv», som fokuserer på offentlig forvaltning, norsk historie etter andre verdenskrig, og andre viktige institusjoner i norsk arbeidsliv.

Mon tro om de savner å diskutere utilitarisme og pliktetikk, eller teoriene til Marx, Weber og Durkheim?

Tar man turen sørover til universitetene i Bergen og Stavanger skulle man tro at de har samme opplegg som her i nord, siden de faktisk har universitetsstatus. Ifølge emnebeskrivelsene deres har de ikke det. Begge vestlands-universitetene har ex.phil som en del av første semester, i tillegg til en innføring i akademisk skriving.

Ved siden av dette har de også en introduksjon til det journalistiske faget – som sannsynligvis er langt mer relevant for studentene enn ex.fac, som tilsynelatende ikke står på timeplanen. Her bør Nord universitet ta lærdom, og legge opp til et alternativt løp for journaliststudentene.

Journalistikken er på mange måter et møtepunkt mellom det akademiske og det praktiske. Dette krysningspunktet ser ikke studentene på Nord før et stykke ut i januar første studieår.

Et halvt år med store filosofer og folk som tenker glupt, tar knekken på motivasjonen for mange. Selv kjente jeg at motivasjonen var helt på bunn når de tre første eksamenene var gjennomført, før kurven tok en helomvending et lite stykke ut i andre semester.

Et halvt år med store filosofer og folk som tenker glupt, tar knekken på motivasjonen for mange.

Noen studenter er opptatt av det teoretiske, og vil dykke dypere inn i den akademiske verdenen. Det er selvfølgelig helt i orden, men det burde være valgfritt. En løsning ville vært å gjøre ex.fac valgfritt, og legge til rette for et alternativt løp for de som ønsker et mer praktisk rettet studium.

Fakta om dannelsessemesteret

  • Det offisielle navnet er «Dannelsessemesteret – menneske, samfunn og vitenskap (EX150S/EX150LS)»
  • Alle bachelorstudenter ved Fakultetet for samfunnsvitenskap må gjennomføre semesteret
  • Semesteret løper fra studiestart i august, og avsluttes med tre eksamener i november og desember
  • Det gjennomføres skriftlig eksamen i ex.phil, muntlig eksamen i ex.fac, og en mappeeksamen i akademisk skriving
  • I løpet av emnet får studentene innføring i en rekke emner innenfor filisofi, etikk, samfunnsvitenskap, politikk
  • I tillegg skal det gjennomføres et tekstseminar, hvor det legge fokus på analyse av akademiske tekster
  • Det holdes også et fagseminar hvor studentene samles etter fagfelt

Kilde: Informasjonshefte om dannelsessemesteret i Bodø høsten 2022, Nord universitet

Hvis disse endringene innføres, og første semester faktisk blir mer praktisk retta, tror jeg det vil hjelpe på motivasjonen til ferske studenter. Dette vil igjen føre til at studentene kan gjøre seg opp en mening om de ønsker å bli journalister i løpet av de første par månedene, fremfor å droppe ut etter et helt år på skolebenken.

Som det eneste universitetet som tilbyr en slik utdanning nord for Dovre er det essensielt å gjøre grep som får de som er nysgjerrige på journalistikken til å fortsette. Gi en solid innføring i journalistikken og kast studentene ut på dypt vann, så kan man alltids diskutere de store spørsmålene senere i semesteret.

Powered by Labrador CMS