Erik Schjenken (t.h.) og hans advokat Carl Urquieta Bore. Foto: Kathrine Geard
Erik Schjenken (t.h.) og hans advokat Carl Urquieta Bore. Foto: Kathrine Geard

Krever én million kroner

BORGARTING LAGMANNSRETT (Journalisten): Advokat Carl Bore kalte Dagbladets dekning av Ambulansesaken i 2007 for et karakterdrap på Erik Schjenken.

Tidligere ambulansesjåfør Erik Schjenken må få oppreisning på opp mot én million kroner. Det nedla hans advokat Carl Bore som påstand på rettens siste dag, fredag.

Argumenterte for mer

– Men etter min vurdering bør beløpet ligge langt over det som ble tilkjent i tingretten, la Bore til.

Han hadde tidligere vist til en dom fra 1994, og antydet at Schjenken egentlig burde få minst 1,5 millioner kroner i oppreisning. Men det kan han ikke, bekreftet han overfor Journalisten etter at retten var hevet. Hvorfor han ikke formelt bad om høyere erstatning ville han ikke svare på.

– Det er grunner til det, men som jeg ikke vil kommentere. Det er riktig at han ikke kan få mer enn én million kroner i erstatning, sa Bore til Journalisten etter at retten var hevet fredag.

Også hoveddommer Anne Ellen Fossum spurte advokaten om forskjellen i argumentasjonen og den formelle påstanden. Bore sa at erstatningen må settes etter rettens skjønn, men altså begrenset oppad til en million.

- Karakterdrap

Schjenkens advokat brukte mye tid på Dagbladets i løpet av sin knapt fem timer lange prosedyre. Bore innledet med å si at avisen står ansvarlig for alt den har satt på trykk.

– Pressen liker å kalle seg den fjerde statsmakt. Da må de være seg ansvaret verdig.

Da Dagbladets dekning av Ambulansesaken ble beskrevet brukte Bore sterke ord og skarp røst i retten:

– Sett i sammenheng fremstilles det nærmest som om Erik Schjenken etterlot Ali Farah i parken for å dø fordi han var mørk i huden. Jeg klarer ikke beskrive det på annen måte, sa Bore, og fortsatte senere:

– I løpet av tre uker ble Schjenken demonisert og fremstilt som et uhyre. Det er i realiteten et karakterdrap. Han hadde forlatt en person «livløs» i parken. Dagbladet og Dagbladets journalister forsømte de mest elementære presseetiske prinsipper. Og de to ambulansefolkene henges ut som rasister.

Insinuering

Det ble argumentert for at det er nok at Dagbladet insinuerer rasisme for å felle avisen:

– Det er ikke nødvendig for injurier at den skal fremsettes som ubetinget anklage. Det er ikke nødvendig å fremsette krav med absolutte sannhet. Spørsmålet «Hadde A en finger med i spillet da hans kone døde» er også insinuert. Jeg mener det insinueres rasisme også i Dagbladet gjennom spørsmål i enqêten som at «måtte det en så alvorlig sak til for å få søkelys på rasisme i det offentlige». Hele tiden underbygger man rasisme i saken.

Totalt mener Bore og Schjenken at Dagbladet har fremsatt fem påstander med ærekrenkelser. De dreier seg om at Schjenken forlot Ali Farah «livløs» på bakken mens ambulansen var på stedet, at pasienten ikke ble undersøkt, at pasienten hadde «tisset på seg», at Schjenken forstod Farah hadde en alvorlig hodeskade, og at handlingene var ut fra en rasistisk motivasjon.

- Langt fra dekning

Bore argumenterte blant annet for at det er uriktig at Schjenken forlot en pasient i parken.

– Man overlater pasienten til politiet. Vi får påstand her fra prosessfullmektigen (Elgesem, journ.anm.) at de har henlagt pasienten i hjelpeløs tilstand. Det er jo straffbart etter straffeloven å gjøre det. Det er åpenbart at det ikke er tilfelle. Dette er langt utenfor hva det er dekning for.

- Livløs. Liv. Løs

Flere ganger i prosedyren kom Bore også tilbake til at Dagbladet skrev at Farah ble etterlatt «livløs» i parken. Dette karakteriserte advokaten også med sterke ord:

– Påstanden her er at pasienten var døende. «Livløs». Liv. Løs. Faktum er at senere ledd behandlet pasienten, men at det ikke var noe hast. Det vi ser ut fra klokkeslettene, er at han ankommer legevakten klokken 17.36, og kjøres videre til sykehus 19.08. I avisen får man inntrykk av at ambulansemennene gjør en stor feil ved ikke omgående å kjøre ham til sykehus, sa Bore, og slo fast at det ikke fikk noen helsemessige konsekvenser at ambulansemennene overlot Farah til politiet. 

Bore trakk også fram pressekonferansen på Ullevaal sykehus 8. august som viktig. Han hevder at det er med denne pressekonferansen «tunnelsynet slår inn for fullt», og at hele «saken er påtent 9. august» i forbindelse med at kommentaren «Hvem er svinet her?» stod på trykk.

– Herfra fins det nå bare en forklaring på det hele: Rasisme. Alt annet er løgn og fanteri. Jeg syns det er spesielt beklagelig at det ikke oppfattes det som Ullevaal forteller, at her er det en straffesak som er satt igang. Vær Varsomplakatens punkt 4.5 sier at det skal vises varsomhet ved straffesaker. Dette ble fullstendig oversett av Dagbladet.

Den videre mediedekningen i avisen hevder Bore er ensidig og bare «forsterker rasisme».

Videre i prosedyren viste advokaten til flere dommer for å underbygge at injurien om rasisme faller inn under straffelovens paragraf 247. Schjenkens advokat gikk også gjennom hver av de fem påstandene for å underbygge dem og tolke dem slik han mente avislesere må ha forstått dem.

Identifisering

Et spørsmål som retten må ta stilling til er i hvilken grad den mener Schjenken ble identifisert i avisen. Ambulansesjåførens navn ble aldri nevnt, men Bore argumenterte for at han var identifisert for egen omgangskrets.

– Det er tilstrekkelig at folk som kjenner ham gjenkjenner ham. Det er vurderingstema for retten her. Har vi identifiseringer i Dagbladet? Det har vi. Her har man sladdet. Men det er ikke tvil om hvor Schjenken står på dette bildet. Han har ikke noe hår på hodet. Så ser man antydning til skjegg. En typisk kroppsform og holdning.

Verdi eller fakta?

Mens Dagbladet mener rasisme er verdiutsagn, som det ikke kan kreves at skal belegges, mener Schjenken de har «faktisk preg».

– Særlig med utgangspunkt i Marie Simonsens kommentar hvor det heter at handlemåten var motivert av rasisme.

Grunnen til at retten må vurdere om påstanden om rasisme er et verdiutsagn eller faktisk utsagn er at det skal langt mer til for at verdiutsagn skal kunne dømmes. Det er av hensyn til ytringsfriheten og den offentlige debatt.

Bore argumenterte for at påstander om rasisme i polemiske utspill er tillat, mens det for personangrep ikke er tillatt.

– Takler du ballen er det value, takler du spilleren er du på facts.

Bore oppsummerte og konkluderte med at Dagbladet mangler dekning for alle de fem påstandene.

– Det er usaklig grunnlag for å komme med så alvorlige beskyldninger. Det er så alvorlig at man ikke kan unngå å dømme Dagbladet. Det mangler dekning for alle injurier. Grunnlaget er svært dårlig og tildels ikke-eksisterende. Det er et betydelig avvik fra en aktsom handlemåte. Det er grov uaktsomhet.

Bore mener retten må dømme Dagbladet for å sende et tydelig signal til pressen:

– Formålet med pressens vide ytringsfrihet er å drive kritisk journalsitikk. I denne saken har det vært klart fravær av kritisk journalistikk. En fellelse av Dagbladet i denne saken vil være en seier for ytringsfriheten.

Powered by Labrador CMS