Noen ganger mener PFU at det ikke er så farlig

Kommentaren er først publisert på Nettavisen. Gjengitt med tillatelse.

I går avgjorde Pressens Faglige Utvalg (PFU) at VG ikke hadde brutt god presseskikk i Tolga-saken.

Det har noen problematiske sider.

Som kjent har Nettavisen engasjert seg i hva som egentlig skjedde på Tolga, i en større reportasjeserie sammen med de tre andre Amedia-avisene Arbeidets Rett, Østlendingen og Romerikes Blad.

Jeg skal ikke gå inn i realitetene i saken, for her er ikke siste ord sagt. Som kjent finnes ulike utsnitt av virkeligheten, og vår journalistikk står fast - helt uavhengig av hva PFU mener om VG.

Men tilbake til gårsdagens behandling, der Tolga kommune hadde klaget inn avisen for brudd på en rekke paragrafer.

I de fleste av klagepunktene er jeg enig med PFU om at Tolga kommune har et medansvar selv her. De skulle på et langt tidligere tidspunkt gått aktivt inn i saken. Da hadde den antakelig sett helt annerledes ut, kanskje ville saken ikke blitt noe av.

Men så gjenstår spørsmålet om tittelbruken. I Vær varsom-plakaten punkt 4.4 heter det:

«Sørg for at overskrifter, henvisninger, ingresser og inn- og utannonseringer ikke går lenger enn det er dekning for i stoffet».

LES OGSÅ:

PFU: VG har ikke brutt god presseskikk i Tolga-saken

Men kunne vært mer presise.

Ganske rene ord for pengene, egentlig. Og leser du referatene fra møtet, blir det tydelig at utvalget er klar over problemet:

– Tittelen på forsiden er litt mer etisk utfordrende, med «Kommunen fant en måte å få mer penger på», sier utvalgsmedlem Stein Bjøntegård fra NRK.

– Dette indikerer et motiv som ikke er dokumentert, legger han til.

De andre medlemmene er enige i at dette må inn i uttalelsen, så her kan det virke som om utvalget faktisk ser at avisen er på tynn is. Men så legger Bjørntegård til at det «ikke er grovt nok til en fellelse».

Ånei. Ikke grovt nok.

Tittelen sto på fronten av Norges største avis.

Ledelsen og flere ansatte i kommunen og hjelpeapparatet følte seg uthengt for noe av det verste de kunne bli beskyldt for, at de ville sko seg på de aller svakeste blant oss - når de egentlig prøvde å hjelpe dem.

Det påståtte pengemotivet var faktisk halve saken. Ikke alvorlig nok?

Det er viktig å få med seg at medlemmene i PFU ikke er der for å synse eller mene fritt om hva de selv mener er etisk riktig eller ikke. De skal selvsagt utføre skjønn, men rammen er Vær varsom-plakaten. De skal først og fremst avgjøre om reglene i VVP er brutt, eller ikke.

Om de bare synser fritt, nærmest uavhengig av reglene, vil utvalget raskt miste autoritet. Både for pressen og for publikum er det viktig at utvalgets skjønn er forutsigelig, og at det bygger på tidligere avgjørelser.

Derfor hadde det vært fristende å laste inn en rekke saker der mindre medier enn VG ble felt for mindre alvorlige brudd på mindre framtredende plass enn dette. Det skal jeg ikke gjøre.

Men vi har altså en en situasjon der både regjeringens granskingsutvalg, og nå i høst kommunal- og moderniseringsdepartementet, har slått fast at Tolga kommune ikke hadde noe utilbørlig pengemotiv da de søkte om refusjon. Journalister fra fire Amedia-aviser kom fram til det samme.

Det er dette som er fakta i saken.

– VG har gjort en formidabel jobb. Dette er midt i journalistikkens kjerneområde, sa utvalgets vikarierende leder Anne Weider Aasen fra TV 2.

Det er jeg helt enig i.

Men det var ikke det Pressens Faglige Utvalg skulle ta stilling til i går. Ingen har trukket i tvil at VG gjorde en stor innsats for å påpeke en urett på Tolga. Men i sin velmente iver kom de i skade for å henge ut en rekke mennesker for snuskete motiver - noe avisen ikke har dokumentert.

Det var dette PFU skulle ta stilling til i går. Men av en eller annen grunn syntes de ikke det var så farlig denne gangen.