Med reality som grep skal leserne engasjeres, forteller Erlend Hansen Juvik. Foto: Martin Huseby Jensen

Realitysuksess i Adressa

Journalistene får oppdrag i konvolutt og får ti arbeidsdager til å løse oppdrag fra sjefredaktøren.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

– Kan reality gjøre journalistikken mer engasjerende? Vi forsøkte, forteller nyhetsredaktør Erlend Hansen Juvik i Adressa.

Det handler om å engasjere leseren, ikke å si at de må forstå at avisen har et samfunnsoppdrag og det må de forholde seg til. Dermed ble «Oppdraget» lansert. Gjennom realitygrepet hvor leserne får innblikk i hvordan redaksjonen arbeider med viktig journalistikk, skal de også engasjeres.

Ha det gøy

Det starter med at ledelsen setter sammen et team. Dette er noe de ifølge Juvik bruker en del tid på, slik at teamet skal være mest mulig autonomt. Samtidig skal gruppen kunne dra nytte av absolutt hele redaksjonen.

Et viktig delmål er ifølge redaktøren å styrke kompetansen til medlemmene i teamet, som til vanlig jobber i vidt forskjellige avdelinger. Både gjennom hverandres kunnskap og kjappe forelesninger i redaksjonen.

Teamet, som består av seks medarbeidere i redaksjonen, skal løse et oppdrag i løpet av ti dager. Men det vet de ikke hva er før sjefredaktør Arne Blix deler det ut i en konvolutt under et redaksjonsmøte. Og da er det bare å kjøre på, fra det tidspunktet er det ikke mulig å endre på noe.

– Innen 24 timer må teamet ha etablert kontakt med publikum. Og de må sørge for at alle kanalene til Adressa brukes. Og som i andre realityprogram kårer vi vinnere, vi har kriterier til vurdering, forklarer redaktøren.

Vinnerlaget får studietur etter ønske.

– Det er en krevende tid vi jobber i, og da er det bra å kunne ha det artig på jobb.

Leserne involveres

Nyhetsredaktøren forteller at det i starten kanskje var noen som stilte seg avventende til det nye prosjektet, men da første oppgaven ble løst, kom ønskene om å få være med.

Leserne involveres gjennom å kunne bidra med forslag til hva det neste oppdraget skal være. De får innblikk i hvordan redaksjonen jobber fram de forskjellige oppdragene, og i noen av oppdragene er de bidragsytere på innholdssiden.

Under det første oppdraget, hvor redaksjonen gikk opp sykkel- og bussbyen Trondheim, ble leserne bedt om å vurdere kvaliteten på de forskjellige bussrutene. Bussbarometeret fikk 5.000 svar. Samt at teamet laget et folkemøte om bord i en buss på 24 timer.

Her finner du oversikten til Adressa.

Så til Discovery

Ideen oppsto ifølge Juvik på bakgrunn av flere punkter.

– Vi har lenge tenkt på å bruke nye måter å jobbe på, både i fortellerteknikken og organiseringen av arbeidet. Det er jo en grunn til at for eksempel Discovery Channel har flere serier om hvordan ting blir til.

Oppdraget kan godt brukes til å grave fram Skup-saker, men det må ikke være slik, slår nyhetsredaktøren fast. Det viktige er at de skaper engasjement og gjør dypdykk. Og det må være slik at leserne vil ta del i saken.

I hovedsak er det leserne, Blix og Juvik som bestemmer hva de forskjellige oppdragene skal handle om. Kriteriet er at det skal være aktuelt, noe Adressa burde sett nærmere på, og det skal skape engasjement. Og ikke minst må det være mulig å realisere.

Greit med mange

Det siste er kanskje lettere når man har 150 redaksjonelle medarbeidere, som Adressa har. Men Juvik mener det også lar seg gjøre for mindre redaksjoner. Som de mindre lokalavisene Adresseavisen eier. Her kan man se for seg at for eksempel en journalist fra hver redaksjon går sammen om et tilsvarende prosjekt for regionen.

– Det går an på eksperimentere, for eksempel ved å leie inn frilanser. Man kan skalere det ned og eventuelt tenke på andre måter.

I første omgang vil Adressa kjøre «Oppdraget» ut året, og så vil evalueringen vise om prosjektet ble en realitysuksess.

Powered by Labrador CMS