Oppropet som statsminister Erna Solberg undertegnet onsdag mot terrorinnhold på nett, skaper bekymringer hos journalister. Foto: Reuters / NTB scanpix
Oppropet som statsminister Erna Solberg undertegnet onsdag mot terrorinnhold på nett, skaper bekymringer hos journalister. Foto: Reuters / NTB scanpix

Terrorinitiativ kan bringe med seg sensurfelle

Journalist frykter automatisk filtrering av innhold.

Publisert   Sist oppdatert

Statsminister Erna Solberg undertegner onsdag et internasjonalt opprop mot spredning av terrorinnhold på nettet. Men initiativet skaper også bekymring.

Frankrikes president Emmanuel Macron og New Zealands statsminister Jacinda Ardern har fått med seg en rekke land og internettselskaper når det nye oppropet undertegnes i Paris.

Initiativet kommer etter terroren i Christchurch, der gjerningsmannen brukte Facebook til å sende video direkte mens angrepet pågikk.

– Terrorangrepet i Christchurch på New Zealand viste at det er behov for mer internasjonalt samarbeid på dette området, sier Solberg i en pressemelding.

– Vi må begrense terroristenes mulighet til å spre bilder og video av sine handlinger på nett.

Felles kamp

I erklæringen, kalt «The Christchurch Call to Action», er det ventet løfter om felles kamp mot spredning av terrorinnhold og voldelig ekstremisme på internett.

Store tjenester som Facebook, Instagram, WhatsApp, Google, YouTube, Twitter og Wikipedia er alle med på samarbeidet.

Budskapet fra Ardern har vært at sosiale medier må ta større ansvar for innholdet som deles.

– Det er avgjørende at teknologiplattformer som Facebook ikke perverteres som verktøy for terrorisme, uttalte hun da møtet i Paris ble kunngjort.

Kontroversielle filtre

Men innsatsen for å styrke kontrollen har også skapt bekymring for sensur.

Det skyldes at nettgigantene i stor grad baserer seg på teknologi for automatisk filtrering av innholdet.

– Det er kontroversielt fordi maskiner ikke er særlig gode på å avgjøre grensetilfeller, forklarer Alexander Fanta, journalist hos teknologinettstedet Netzpolitik.

Ifølge ham kan et eksempel være at nyhetsartikler fjernes fra Facebook fordi de inneholder bilder av ekstremistgruppen IS.

– Det er helt klart lovlig og beskyttet av ytringsfriheten. Men det vet ikke filtrene.

Nye EU-regler

Diskusjonen har allerede pågått lenge i EU, der Kommisjonen i fjor la fram et lovforslag med krav til sosiale medier om at terrorinnhold må fjernes innen én time hvis nasjonale myndigheter krever det.

EU-parlamentet har i sin behandling av saken presisert at de nye reglene ikke må innebære noe krav om automatisk filtrering av innholdet som lastes opp. Ifølge saksordfører Daniel Dalton er bekymringen at filtrering vil kunne føre til at for mye innhold fjernes, simpelthen fordi selskapene legger seg på en forsiktighetslinje av frykt for bøter.

Hvordan EUs medlemsland vil stille seg til forslaget, er fortsatt ikke klart.

Kan hindre etterforskning

Et annet dilemma ved teknologiske løsninger for å filtrere innhold er at terrorpropaganda kan bli fjernet automatisk uten at politiet blir varslet om menneskene som sprer det.

Konsekvensen kan bli en situasjon der politiarbeidet overlates til private selskaper, og der gjerningsmennene i praksis beskyttes av teknologien.

Dyrt alternativ

Alternativet til automatisk filtrering, påpeker Fanta, er å tvinge nettgigantene til å ansette flere mennesker til å analysere innhold manuelt.

En slik løsning blir riktignok ikke billig.

– Men vi må ikke glemme at disse selskapene også er ekstremt lønnsomme, sier Fanta til NTB.

– Jeg syns vi bør spørre oss om ikke det er rimelig at vi som samfunn krever av disse selskapene at de bruker mennesker til å gjennomgå mye mer av innholdet, slik at beslutningene om hva som er legitimt og ikke, tas på et bedre grunnlag.