Sjef for Etterretningstjenesten, Nils Andreas Stensønes, sier åpenhet før invasjonen av Ukraina var viktig for Vesten.
Foto: Mats With Greger
Åpenhetsseminaret 2022
Etterretningssjefen vil ha mer åpenhet
Åpenhet fra etterretning har vist seg klokt i Ukraina-krigen, sier Nils Andreas Stensønes.
Sjef for Etterretningstjenesten, Nils Andreas Stensønes,
stilte tirsdag på Pressens Hus under Åpenhetsseminaret, under sesjonen «Åpenhet i krig».
Der snakket han om et nytt fenomen som har blitt tydelig i løpet av krigen i Ukraina: Jevnlig, åpen informasjon fra etterretningstjenestene.
Militære myndigheter og
etterretningstjenester fra flere land har lenge delt informasjon om Russlands
invasjon av Ukraina. At informasjon fra etterretningstjenestene legges ut så
jevnlig er nytt, fortalte etterretningssjefen, og særlig de engelskspråklige
har vært svært åpne under krigen i Ukraina.
– Brukes riktig
– Det kan virke som om etterretningen har kommet
ut av skyggene. Men jeg vil si at de nå brukes riktig, sa Stensønes under
seminaret.
Etterretningstjenesten ønsker en åpen og god debatt, mener han,
men kan ikke avsløre kapasitet eller metoder.
– Det er viktig å ha skjulte metoder, og det kan
også gjøre det vanskelig hvis vi viser metoder for våre motstandere, og uheldig
å vise alt vi vet.
Åpenhet rundt invasjonen
Før invasjonen av Ukraina ble det delt sjeldent mye informasjon
fra etterretningstjenester i Vesten. Stensønes forklarte at de allerede i april
2021 kunne informere norske beslutningstakere om at det var godt mulig Russland
planla en invasjon.
En uke før krigen avgjorde britisk etterretning at de skulle
offentliggjøre det de visste om russiske invasjonsplaner. Åpenhet før krigen
viste seg å være riktig, ifølge Stensønes.
– Det kjøpte oss tid. Offentligheten og vår
allianse fikk tid, og ikke minst Ukraina fikk tid til å forberede seg.
Diplomatiet fikk en sjanse, selv om Putin ikke hørte. Vi unngikk russisk desinformasjon,
som de delvis fikk til på Krim og i Georgia.
At ikke Russland klarte å så splid i Europa og NATO, var blant
annet en konsekvens av informasjonsdeling fra vestlige etterretningstjenester,
ifølge Stensønes, og det gjorde at man holdt på en felles sannhet.
– Man hindret «falsk flagg-operasjoner» som kunne gi
påskudd for invasjonen. Det ble veldig konkret da Putin kom med påstander om
folkemord i Donbas, og at USA og Ukraina utviklet kjemiske våpen.
Russland er i konflikt med Vesten om sannheten, ifølge
Stensønes, og strategien før og under krigen har gjort at Vesten står samlet.
På tross av at under halvparten av verdens land støtter sanksjoner.
Åpenhet mot desinformasjon
Etterretningssjefen understreket flere ganger at åpenheten fra
etterretningstjenester under Ukraina-krigen viser hvordan e-tjenester bør
fungere. Man bør gå apolitisk og åpent ut i møte med en aggressiv part som
Russland, ifølge Stensønes. En kjølig, objektiv etterretningstjeneste uten
politisk påvirkning er målet.
– At de har gått på et nederlag i informasjonskrigen
er nå et uttrykk for at de ikke styrer dynamikken, sa han.
Når Russland flommer sosiale medier med ulike
narrativer og falsk informasjon, er hensikten forvirring, ifølge etterretningssjefen.
– Og at sannheten ikke skal få fotfeste. Så
vestlige etterretningstjenesters rolle er positiv.
Men på tross av en relativ åpenhet under krigen i Ukraina, understreket
etterretningssjefen at i møte med journalister, er det kort som må holdes tett
til brystet.
– Vi kan ikke la noen komme nær kilder og metoder.
Dere får bare ha oss unnskyldt. Å beskytte kilder er helt avgjørende. Men så
skal vi fortsette utviklingen mot større åpenhet, sa Stensønes og henvendte seg
til salen.