EU-domstolen: Krav om masselagring av teledata i strid med EU-lov

Lover som pålegger teleoperatører generell innsamling og lagring av trafikkdata for å bekjempe kriminalitet, bryter med EUs lover, fastslår unionens domstol.

Domstolens konklusjon kom i en dom som samler flere saker knyttet til slike pålegg i Frankrike, Belgia og Storbritannia.

Samtidig påpeker retten at et medlemsland kan kreve innsamling av teledata i en begrenset periode, dersom landet står overfor en alvorlig sikkerhetstrussel.

Kontroll

Det er også tillatt å kreve målrettet innsamling og utlevering av slike data for å bekjempe alvorlig kriminalitet og trusler mot samfunnssikkerheten, skriver domstolen i en pressemelding. For å unngå misbruk, må innsamlingen være underlagt domstolskontroll eller kontroll av en administrativ enhet, fastslår EU-domstolen.

Retten påpeker at landene har en generell plikt til å sikre at opplysninger om elektronisk kommunikasjon er konfidensielle. Den sier videre at generell innsamling av slike data, og eventuell overføring til sikkerhets- og etterretningstjenester, er et brudd på folks grunnleggende rettigheter, dersom det ikke er noen kobling mellom personen som får sine data samlet inn og formålet med innsamlingen.

Omfatter Norge

Plikten til å sikre konfidensialitet er nedfelt i et direktiv Norge er omfattet av. Saken som nå er avgjort, ble også nevnt spesifikt i forslaget til etterretningslov som ble vedtatt i juni. Den legger opp til masselagring av data gjennom «tilrettelagt innhenting av grenseoverskridende elektronisk kommunikasjon». Det vil i praksis si det meste av nordmenns nettbruk.

Det er likevel ikke klart om dommen får direkte konsekvenser for den norske loven.

I sommer skrev Forsvarsdepartementet at den norske loven skiller seg fra det som er tatt opp i saken i EU-domstolen. Derfor «vil det ikke uten videre kunne trekkes slutninger fra domsresultatet til spørsmålet om lovforslagets samsvar med EØS-retten», sto det i proposisjonen til Stortinget.

Påpeker negative konsekvenser

Dagen før dommen ble offentliggjort, viste Piratpartiet i EU-parlamentet til en studie fra parlamentet om temaet. I studien står det at det «ikke ser ut til å vøre mulig å etablere en direkte sammenheng mellom lover om generell datalagring og krimstatistikk». Partiet viser til at flere land har økt oppklaringsprosenten etter at de sluttet med generell datalagring. I andre land har innføringen av slike lover ikke bedret oppklaringen.

Piratpartiets EU-parlamentariker Patrick Breyer påpeker at det er negative sider ved å lagre kommunikasjonsdata. Han sier enkeltsaker ikke rettferdiggjør innsamling om alles daglige telefonkontakter og bevegelser.

– Det forstyrrer konfidensiell kommunikasjon på områder der det er legitime grunner til å unngå sporing, for eksempel kontakt med psykoterapeuter, og det hindrer journalister i å kommunisere med anonyme varslere. Ingen andre overvåkingslover griper så dypt inn i retten til privatliv, sier Breyer.