EU-parlamentet banket gjennom omstridt direktiv om opphavsrett

De folkevalgte i EU-parlamentet trosset teknologibransjens massive lobbykampanje og sa ja til en skjerping av reglene for opphavsrett på internett.

– Den kampanjen vi er blitt utsatt for de siste ukene og månedene, har vært bemerkelsesverdig aggressiv, sier den franske sosialisten Virginie Rozière.

Hun beskylder amerikanske teknologigiganter for å ha bombardert europeere med løgn om det kontroversielle direktivet som EU-parlamentet nå har tatt stilling til.

Et klart flertall av de folkevalgte sa onsdag ja til direktivet, som er ment å sikre opphavsretten på nettet.

Misnøye i lobbyen

Direktivet var første gang oppe til behandling i plenum i EU-parlamentet i juli, men ble da stemt ned.

Forslaget som nå er vedtatt, inneholder vesentlige justeringer sammenlignet med forrige versjon. Men teknologibransjen er fortsatt ikke fornøyd.

EDiMA, en organisasjon som representerer selskaper som Amazon, Apple, Facebook, Google, Microsoft og Twitter, mener de nye reglene vil gjøre det vanskeligere for vanlige folk å dele nyheter og laste opp eget innhold på nettet.

– Dette er et skuffende resultat for EUs innbyggere, sier EDiMA-sjef Siada El Ramly.

Skal sikre bedre beskyttelse

Direktivet har derimot fått støtte fra presseorganisasjoner og organisasjoner som representerer artister og skuespillere.

Det overordnede målet med direktivet har vært å sikre at de som står bak verkene, faktisk får betalt når fotografier, videoer, musikk og tekst som er beskyttet av opphavsretten, deles på nettet.

Reglene er ment å komme både kunstnere og nyhetsmedier til gode.

– Det er ikke sensur. Det ødelegger ikke friheten på nettet. Det handler bare om å gjøre nettet til et rettferdig sted, sier Helga Trüpel fra det tyske miljøpartiet Grüne.

To artikler

I forhandlingene er det spesielt to punkter som har møtt motstand: artikkel 11 og artikkel 13.

Artikkel 11 skal sikre beskyttelse av opphavsretten til nyheter som publiseres på nettet, noe som har skapt frykt for at EU vil innføre en avgift bare for å lenke til andres nyheter – en såkalt lenkeskatt. I forslaget som nå er vedtatt, presiseres det eksplisitt at det skal være gratis å lenke.

Artikkel 13 er på sin side ment å gi plattformer som Facebook og YouTube større ansvar for innhold som lastes opp av brukerne. Bekymringen har vært at dette vil tvinge store internettselskaper til å utvikle teknologi for gjenkjenning av det innholdet brukere laster opp, slik at innhold som er beskyttet av opphavsretten, automatisk filtreres vekk.

Kritiske røster mener slike opplasningsfiltre i verste fall kan true ytringsfriheten i Europa og føre til til utstrakt sensur og overvåking av brukerne.

Sluttforhandlinger i vente

Axel Voss, den tyske kristendemokraten som har vært saksordfører for forslaget i EU-parlamentet, avviser derimot at det vil bli innført noe krav om sensur.

– Vi ønsker ikke å blokkere noe. Vi ønsker bare å sikre at opphavsretten også respekteres på nettet, sier han.

Det nye direktivet går nå videre til sluttforhandlinger, der EU-parlamentet møter EUs medlemsland og EU-kommisjonen for å komme til enighet om et endelig kompromiss.

Direktivet skal i utgangspunktet også gjelde i Norge. Norske myndigheter har ikke hatt noen vesentlige innsigelser.