Tusenvis av sider med interne dokumenter, som en tidligere Facebook-ansatt har gitt til Kongressen i USA, avdekker et selskap som har mistet kontroll over produktet, og der det er liten eller ingen vilje til å rette opp i skader som de vet at de forårsaker.
Facebook understreker til stadighet sine gode intensjoner, men dokumentene viser at ledelsen i selskapet lukker øynene for problemer som blir påvist av ansatte og andre.
Det altoverskyggende ansvaret hviler på Facebooks grunnlegger og sjef Mark Zuckerberg. Han har ifølge en tidligere ansatt diktatorisk makt over organisasjonen, som samler data om, og som tilbyr tjenester til rundt 3 milliarder mennesker verden over.
All makt
– Til sjuende og sist er det opp til Mark og hva hans privilegium enn måtte være, er, og det har alltid vært å vokse og å øke makten og rekkevidden, sier professor Jennifer Grygiel ved Syracuse University. Hun har fulgt Facebook tett i årevis.
Zuckerberg har full kontroll over Facebook, har majoriteten av de stemmegivende aksjene i selskapet, kontrollerer hvem som sitter i styret og har i økende grad omgitt seg selv med medarbeidere som aldri stiller spørsmål ved hans visjoner og beslutninger.
37-åringen har imidlertid ikke greid å hindre at mange bruker Facebook mindre og mindre, ikke minst i USA og Europa.
Mister de unge
Selskapet mister særlig oppslutning blant tenåringer og unge og ser ikke ut til å ha noen strategi for å vinne denne viktige brukergruppen tilbake, går det fram av interne dokumenter.
Unge ser på Facebook som «et utdatert nettverk» med «irrelevant innhold», heter det i et internt dokument datert november 2020. «Kjedelig, villedende og negativt» er ordene som brukes av mange unge, heter det videre.
Undersøkelser viser at gjennomsnittsalderen blant Facebook-brukerne øker, og at den øker raskere enn i befolkningen for øvrig. Antallet brukere synker, og det vil i neste omgang ramme annonseinntektene.
Facebook hevder fortsatt å ha mange unge brukere, men innrømmer «tøff konkurranse» fra Tiktok, Snapchat og andre nettverk.
Nye markeder
For å sikre rekruttering av nye brukere, jobber selskapet hardt for å lokke nye brukere utenfor USA og Vest-Europa. Dette skjer uten at selskapet samtidig har bygd opp kapasitet til å avdekke og stanse spredning av hatprat, feilinformasjon og oppfordringer til voldsbruk i nye markeder, går det fram av ett dokument.
I land som Afghanistan fylles Facebook av ekstremt innhold uten at selskapet har språkkyndige moderatorer eller algoritmer som er i stand til å avdekke og stanse dette.
Det samme er tilfelle i Myanmar, der Facebook er knyttet til overgrep mot landets muslimske rohingya-minoritet.
Facebooks algoritmer bidrar i stedet ofte til radikalisering ved å styre brukerne mot ekstremt innhold, og ansatte som har tatt opp problemet, blir ofte skjøvet til side fordi det vil ramme vekst og inntjening, går det fram av de lekkede dokumentene.
Avviser
Konfrontert med dette, fastholder talspersoner for Facebook at selskapet gjør mye for å løse problemene.
– Vi prioriterer ikke, og har aldri prioritert engasjement framfor sikkerhet, sier sjefen for Facebooks avdeling for global virksomhet, Monika Bickert.
Uttalelsen var et svar på det Facebook-avhopperen Frances Haugen har sagt i en høring i Kongressen og i TV-programmet «60 Minutes».
Facebook har forsøkt å reise tvil om Haugens troverdighet og hevder at hun ikke jobbet direkte med mange av de problemene hun har pekt på.
– Et nøye utvalg av flere millioner Facebook-dokumenter kan på ingen måte være utgangspunkt for å trekke rettferdige konklusjoner om oss, tvitret Facebook-ledelsen tidligere i måneden.
– Premisset for flere av historiene som nå spres, er uriktig. Ja visst tjener vi penger, men det er helt misforstått å påstå at dette skjer på bekostning av folks sikkerhet og velvære, heter det videre.
– Sannheten er at vi har investert 13 milliarder dollar (108 milliarder kroner) og har over 40.000 ansatte som har én eneste jobb, og det er å sørge for at folk er trygge på Facebook, skriver selskapet.
I skyttergraven
Sophie Zhang, en tidligere forsker som jobbet for Facebook, mener selskapet nå har gått i skyttergraven og forsvarer seg med nebb og klør.
I fjor anklaget hun Facebook for å lukke øynene for falske brukerkontoer som var opprettet for å påvirke valg. Det resulterte i at hun fikk sparken.
Flere avhoppere, blant dem Haugen, har fremmet anklager og hevder at selskapets ledelse nå slår hardt ned på dem som påpeker kritiske forhold.
– Jeg har sett hvordan mange kollegaer som er ekstremt frustrerte og sinte, på samme tid føler seg hjelpeløse over dagens situasjon, sier en anonym tidligere ansatt. Vedkommende sluttet i protest mot at innlegg fra tidligere president Donald Trump, der han antydet at demonstranter i Minnesota burde skytes, ikke ble slettet.
Blant de interne dokumentene som nå er lekket, går det fram at Facebook slår ned på arabiskspråklig innhold i så stor grad at det går ut over ytringsfriheten, samtidig som det flommer over av hatprat, falske nyheter og konspirasjonsteorier om koronavaksine og andre tema.
Facebook fastholder at de følger opp dette og avviser bestemt anklagen fra Haugen som under høringen i Senatet hevdet at selskapet «skader barn, sprer splid og svekker demokratiet vårt».
