Kinas tidligere ambassadør til Storbritannia Liu Xiaoming (t.v.) i samtale med Storbritannias prins William i London for noen år tilbake. Liu Xiaoming er svært aktiv på vestlige sosiale medier, som Twitter og Facebook, som begge er forbudt i Kina.
Kinas tidligere ambassadør til Storbritannia Liu Xiaoming (t.v.) i samtale med Storbritannias prins William i London for noen år tilbake. Liu Xiaoming er svært aktiv på vestlige sosiale medier, som Twitter og Facebook, som begge er forbudt i Kina.

Mange falske kinesiske kontoer på vestlige sosiale medier

Kinesiske myndigheter bruker flittig sosiale medier i Vesten for å påvirke opinionen globalt.

Publisert

En ny undersøkelse avslører massiv bruk av falske kontoer.

I sju måneder har nyhetsbyrået AP i samarbeid med Oxford internett Institute ved Universitetet i Oxford, gransket Kinas aktiviteter på Twitter.

De har funnet at Kinas tilsynelatende vekst på det sosiale mediet skyldes en hær av falske kontoer, som retweeter kinesiske diplomater og statsmedier. Retweetene skjer titusenvis av ganger.

Kina benekter at de står bak noen falske kontoer.

Suksessrik fotsoldat

Liu Xiaoming, som nylig gikk av som Kinas ambassadør i Storbritannia, er en av kommunistpartiet mest suksessfulle fotsoldater på den nye slagmarken: vestlige sosiale medier.

Han gikk på Twitter i oktober 2019, da også mange andre kinesiske diplomater inntok Twitter og Facebook, som for øvrig begge er forbudt i Kina.

Siden den gang har Liu fått over 119.000 følgere.

Hans strøm av prinsippfaste og ofte djerve innlegg mot vestlige, anti-kinesiske holdninger ble retvitret hele 43.000 ganger i perioden bare fra juni til februar.

Men den store populariteten som Liu og mange av hans kolleger ser ut til å nyte, er altså fabrikkert, ifølge AP og Oxford internett Institute.

Når millioner av mennesker

I sju måneder gransket altså AP og Instiuttet i Oxford tweetene, og fant at det var en hær av falske kontoer. Gjennom tusenvis av retwitring kunne de nå millioner av mennesker uten at disse nødvendigvis kunne vite at innholdet var en del av den kinesiske regjeringens propaganda.

Over halvpartene av retweetene som Liu fikk i perioden mellom juni og januar, kom fra kontoer som Twitter har utestengt som følge av brudd på plattformens regler, som blant annet forbud mot manipulasjon.

Over en av ti retweets som 189 kinesiske diplomater fikk i den perioden, kom fra kontoer som Twitter hadde utestengt innen 1. mars i år.

Men Twitters suspendering av kontoer stoppet ikke den kinesiske propagandamaskinen. Et stort antall falske kontoer, mange av dem utga seg for å tilhøre britiske statsborgere, fortsatte å sende twittermeldinger med innhold om kinesiske myndigheter.

Det ble sendt 16.000 retweets og svar før Twitter på permanent basis stengte kontoene. Det skjedde i forrige måned og begynnelsen av mai – og som svar på AP og Oxford internett Institutes undersøkelse.

Gir inntrykk av stor popularitet

De mange twittermeldingene gir et inntrykk av stor popularitet og kan bidra til å øke statusen til Kinas budbringere, de skaper en illusjon om bred støtte, ifølge forfatterne av studien.

Som enkeltmeldinger ser de ikke ut til å være så mektige, men i stor skala gjør de stor skade på informasjonsmiljøet.

– Du får et sakte, men grunnleggende skifte i fortellingen, sier Timothy Graham, lektor ved Queensland University of Technology som studerer sosiale nettverk.

– Det kan få enorm innvirkning, sier han.

Kinas president Xi Jinping har kalt internett en hovedslagmark for opinionen.
Kinas president Xi Jinping har kalt internett en hovedslagmark for opinionen.

Stor skala

Twitter og andre sosiale medier har tidligere identifisert uekte, pro-Kinesiske nettverk. Men AP og Oxford Internet Institute-undersøkelsen viser for første gang et storskala prosjekt – på tvers av offisielle regjerings og statlige mediekontoer.

De mener det er et bevis på Bejiings ønske om å påvirke vestlig opinion, skjult om nødvendig. Og at dette ønsket strekker seg utover de åpenbare, strategiske interessene som Taiwan, Hongkong og Xinjiang.

Når Twitter fjerner kontoer, skjer det som regel først etter uker eller måneder med aktivitet. Alt i alt identifiserte AP og Oxford-instituttet 26.879 kontoer som klarte å retweete kinesiske diplomater eller statsmedier nesten 200.000 ganger før de ble utestengt.

Meldingene utgjorde en betydelig andel – noen ganger over halvparten – av de totale retweetene som mange diplomat-kontoer fikk på Twitter.

Twitter undersøker aktiviteten

AP og Oxford-instituttet understreker at det ikke var mulig å avgjøre om Kinas regjering sto bak kontoene.

Twitter har selv satt i gang undersøkelser om aktiviteten var en statlig drevet operasjon.

– Vi vil fortsette undersøkelsene og gripe inn mot kontoer som bryter med vår politikk, heter det i en kommentar fra Twitter.

Kina benekter

Kinas utenriksdepartement benekter at de driver med lureri i sosiale medier.

– Det finnes ikke noe såkalt villedende propaganda, heller ikke noe eksport av noen modell for meninger på nettet, het det i en uttalelse fra departementet.

– Vi håper at alle parter vil gå vekk fra sin diskriminerende holdning, ta av seg de fargede brilleglassene og heller konsentrere seg om en fredelig, objektiv tilnærming. I åpenhetens og inkluderingens ånd, het det videre.

Powered by Labrador CMS