Kripos viser til lover og avtaler

- Vurderer hver enkelt anmodning fra andre land om utlevering av data.

Er norsk politi slepphendt med å utlevere dataopplysninger på norske servere til fremmede land? Hvilke rutiner og rettsgrunnlag forholder Kripos seg til når tjenesten bistår utenlandske myndigheter med å innhente denne typen informasjon?

Historien om den norske eposttjenesten Runbox og dens tidligere daglige leder Hans Jørgen Lysglimt, publisert på Journalisten.no mandag, reiser flere spørsmål. Journalisten ba om kommentar fra Kripos, som brukte nesten fire dager på å utforme sine svar.

Selvstendig vurdering?

I saken om Runbox sier Lysglimt og advokat Jon Wessel-Aas at deres inntrykk er at Kripos ikke foretar noen selvstendig vurdering av det rettslige bevisgrunnlaget for utleveringsbegjæringer fra andre lands myndigheter.

Den ansvarlige påtalejuristen for Runbox-saken, politiadvokat Eirik Trønnes Hansen i Kripos, sier følgende om temaet:

– I alle saker hvor utenlandsk politi, påtalemyndighet eller domstol ber om bistand til sikring og/eller utlevering av data, blir det gjort en selvstendig vurdering på om vilkårene er til stede etter norske rettsregler og norsk praksis, derunder rettspraksis, for å følge opp begjæringen. Vurderingen blir gjort både med hensyn til spørsmål om sikringspålegg, altså foreløpig frysing av data, og med hensyn til etterfølgende begjæring til domstolene for å utlevere data.

Egen forskrift

Trønnes Hansen viser til at reglene er nedfelt i paragrafene 32 og 33 i forskrift om internasjonalt samarbeid i straffesaker.

– Imidlertid vil teamet for en selvstendig, norsk vurdering ut fra lovreglene variere ut fra hvilket tema begjæringen omfatter. Det er etter straffeprosessloven en lavere terskel for å beslutte sikring av data etter straffeprosesslovens paragraf 215 a (som ble brukt i Runbox-saken, red.anm.) enn for senere å få utlevert de dataene som er sikret. I og med at terskelen er lavere, vil det også være færre juridiske temaer å ta stilling til når norsk politi eller påtalemyndighet mottar en begjæring fra utlandet om sikring av data.

Evig taushet

– Hvor lenge vil Lysglimt, som daværende daglig leder av Runbox, ha taushetsplikt om sikrings- og utleveringspåleggene?

– Regelverket for taushetsplikt i straffesaker omfatter flere bestemmelser knyttet til ulike forhold og parter, og har i utgangspunktet ikke en tidsgrense. Dette er ikke unikt for dette området. Eksempelvis har advokater, ansatte i helsevesenet, prester, ansatte i kontrolletater, ansatte i finansinstitusjoner etc taushetspliktsregler uten tidsgrense. Det samme gjelder for den praksis journalister og redaktører har med hensyn til kildevern. Så vidt jeg kan se, er det nok heller normen og ikke unntaket at de parter som på et eller annet samfunnsområde er underlagt en taushetsplikt, vil ha en taushetsplikt som ikke er tidsavgrenset.

Generelle svar

Kripos har i tillegg oversendt en del generelle kommentarer om rettsgrunnlaget og politiets arbeidsmetoder i slike saker, skrevet av kommunikasjonsrådgiver Leiv-Rune Gully. Han understreker at norsk politi er bundet av internasjonale konvensjoner når det gjelder anmodninger fra andre land om bistand.

– Hender det at slike begjæringer blir avvist av Kripos?

– Dersom vilkårene for å yte bistand ikke er oppfylt vil anmodningen ikke bli imøtekommet, hvilket også – naturlig nok – skjer ved Kripos. Internasjonalt rettslig samarbeid og internasjonalt politisamarbeid er omfattende felter og rammeverket er omfangsrikt og detaljert.

– Hvor mange begjæringer om sikring og utlevering av data kommer fra utenlandske myndigheter i året?

– Kripos kan ikke uttale seg om antall henvendelser som mottas fra utenlandsk myndighet. Dette skyldes flere forhold, herunder blant annet taushetspliktsreglene i straffeprosessloven kapitel 16a, hensynet til pågående etterforskninger og forholdet til utenlandsk myndighet, skriver Gully.