MORGENRUTINEN:

Filter Nyheter-journalist Tora Lind Berg har minner fra både barne-tv-innspilling og nynazist-demonstrasjon.
Filter Nyheter-journalist Tora Lind Berg har minner fra både barne-tv-innspilling og nynazist-demonstrasjon.

– Ikke tro at «alle andre» har lest gjennom korona-dokumenter før deg

Når Tora Lind Berg ikke skjønner noe i en nyhetssak selv, bruker hun det for å finne nye saker.

Publisert Sist oppdatert

I spalta Morgenrutinen stiller Journalisten de samme spørsmålene på e-post til en rekke personer som er tett på mediebransjen.

Tora Lind Berg er journalist i Filter Nyheter.

Her kan du lese flere Morgenrutinen.

– Kaffe eller te?

– Kaffe.

– Hva har du på nattbordet?

– Jeg har ikke nattbord dessverre, men jeg skulle gjerne hatt. Jeg har en hangup på at jeg må ha et glass med vann stående ved siden av senga, ellers får jeg nesten ikke sove. Det står på gulvet.

– Når om morgenen starter hodet å tenke jobb, og hvilke medier må du innom?

– Ofte med en gang, om det er positivt eller negativt avhenger av stressnivået. Jeg liker å starte dagen med radio. Da kan jeg gjøre andre ting samtidig. Nå for tiden handler morgenrutinen om å gjøre et minimum av husarbeid som henger igjen fra kvelden før, så hjemmekontoret ikke ser ut som et helvete. En stund prøvde jeg å følge en livsregel om at jeg i alle fall skulle få en kaffe innabords før jeg logga på verdens død og fordervelse, men det har sklidd ut.

– Hvilken overskrift skulle du ønske du så på trykk i dag?

– Legene har funnet ut hvem som risikerer blodpropp av AstraZeneca. Vaksineringen gjenopptas.

– Hva er ditt beste tips for å finne gode saker?

– Hvis det er noe jeg ikke skjønner selv i en pågående sak, så er det garantert en drøss andre som ikke gjør det. Eller hvis det er noe jeg ikke får til å henge på greip. Da er det en viss sjanse for at det ikke gjør det. En skal heller ikke tro at «alle andre» har lest gjennom koronadokumenter før deg og sjekket ut om det finnes nyheter der. Det er ålreite utgangspunkt. Ellers er jo å få tips et bra tips. Haha.

– Hva er den tynneste saken du noen gang har laget, og hvorfor ble den likevel publisert?

– Har skrevet masse tynne saker! Det er ofte populære saker, i alle fall om det handler om noe gjenkjennelig. Jeg kan dessverre ikke huske å ha skrevet en tynn klikkvinner, men sender gjerne et anerkjennende nikk til en tidligere kollega som gruset alle lesertall med en sak om noen som hadde glemt igjen sydenkofferten sin på flybussholdeplassen - med bilde av den ensomme kofferten. Det gjorde susen.

– Om du kunne velge hvem som helst, hvem har du mest lyst til å intervjue ansikt til ansikt, og hvorfor?

– Dette har jeg grunnet veldig lite på. Min første innskytelse er at det hadde vært spennende å snakke med han legen i Kina som varslet myndighetene om et nytt, ukjent virustilfelle tilbake i 2019. Li Wenliang.

– Hva er din viktigste egenskap som journalist, og hvordan bruker du den?

– Jeg er vel nysgjerrig på grensen til gnagete. Eller jeg er gnagete. Derfor innbiller jeg meg at jeg er god på oppfølgingsspørsmål.

– Hva er det gøyeste eller rareste du har opplevd i jobben?

– Det var veldig gøy å være med til Svalbard å spille inn opptak til en barnetv-serie jeg jobbet med en gang. Svalbard er et sært og fascinerende sted. Det var veldig rart å være «innelåst» alene i en bitteliten gruslomme mellom en mange meter høy mur og et tog med nynazister som var dritsure fordi de ikke fikk gjennomført en demonstrasjon slik de hadde tenkt, i Göteborg. Da følte jeg meg som et ordentlig nek der jeg stod og prøvde å tone ned speilrefleksen. Det gikk fint.

– Hvilket journalistisk arbeid inspirerte deg sist, og hvorfor?

– Jeg blir stadig vekk inspirert av kolleger! Og misunnelig. Jeg synes det lages mye bra. Sist gang jeg ble ordentlig misunnelig var Aftenpostens avsløring om at reglene for innreisekarantene ble skrevet av Norsk Industri og NHO.

– Hva er den største utfordringen akkurat nå, for mediebransjen generelt og der du jobber?

– Jeg synes det virker som journalistikken har fått en positiv boost det siste året, både blant folk generelt og internt i mediekonsernene. Det er jo satsinger rund baut. Jeg skal ikke påstå at jeg har særlig god oversikt, men det virker som annonsemarkedet under korona fortsatt er et problem, også for oss der jeg jobber.

– Hva kan journalister og mediehus gjøre for å bedre tilliten til de redaksjonelle mediene?

– Skrive om det folk bryr seg om, og snappe det opp før bunadsgeriljaen står i vandrehallen eller bompenge-kortesjen har stanset morrarushet på Ring 3. Kanskje alt dette snakket om at vi nå har lært at vi kan jobbe på Teams kan bidra til lokalkontorenes renessanse? Gravekontor her, næringslivsredaksjon der? Jeg bare lufter det.

– Hvilket bilde eller video fikk deg sist til å stoppe opp?

– Jeg husker veldig godt bildene i Aftenpostens reportasje om den jesidiske kvinnen som ikke ville forlate barnet sitt, men som ikke fikk komme hjem hvis hun tok han med.

– Når logger du av for kvelden?

– Jeg prøver å unngå å scrolle meg i søvn. Det er nitrist. Det samme er behovet for å gripe etter telefonen med det samme jeg våkner. Æsj.

Powered by Labrador CMS