Rabia Yavuz Türe søkte om asyl i Norge i 2018 etter å ha flyktet fra terroristbeskyldninger i Tyrkia.
Rabia Yavuz Türe søkte om asyl i Norge i 2018 etter å ha flyktet fra terroristbeskyldninger i Tyrkia.

Pressefrihet i Tyrkia

For fire år siden flyktet Rabia til Norge. Nå er hun erklært terrorist i hjemlandet sitt

Den tyrkiske journalisten har startet et nytt liv i Bergen. Nå spør hun seg selv: Er jeg trygg i Norge?

Publisert

En varsling om en tagging på Twitter dukket opp på telefonen til Rabia Yavuz Türe på det som skulle ha vært en vanlig tirsdag. Da hun sveipet på mobilen for å se hva taggingen gjaldt, kjente hun at det knyttet seg i magen.

Imidlertid tok det en liten stund før det gikk opp for henne hva hun leste. For det hun så var navnet sitt ved siden av emnetaggen: terror, gullenbevegelse/feto (engelsk forkortelse for Fethuallahist Terrorist Organisation). Tweeten inneholdt også en lenk til nettsiden F-WATCH (Global Information Platform for Gulenist Terrorist Organization) med bilde og personlige opplysninger om henne.

– Da jeg så Twitter-meldingen kjente jeg igjen den samme frykten jeg opplevde før jeg flyktet fra Tyrkia. Den skremmende og overveldende følelsen av at de er etter meg var tilbake. Plutselig føltes ikke Norge som et trygt sted lengre, sier Türe.

Utløst av artikkel

Journalist Post, etablert av tyrkiske journalister i eksil i Tyskland og utgitt av International Journalists Association, har siden 2020 publisert artikler og intervjuer med ytrings- og pressefriheten i fokus.

Magasinet inviterer journalister og akademikere fra mange verdenshjørner til å dele sine tanker og skrive om ulike aspekter ved det stadig mer utsatte journalistyrket.

Magasinets siste utgave kom i mai i år og inneholdt artikler skrevet av 20 tyrkiske journalister, blant annet av Türe.

– I artikkelen delte jeg mine refleksjoner rundt yrket som journalist. Budskapet i artikkelen var at noen deler av verden er blitt til et stort fengsel for journalister. Jeg viste til statistikk og pekte på hvor mange journalister som har blitt arrestert i forbindelse med sitt arbeid, også i Tyrkia, forklarer hun.

Journalist Post og de 20 tyrkiske journalistene som bidro til utgaven, vekket interessen til tyrkisk politi. 5. september svartelistet tyrkiske myndigheter Rabia og de andre 19 journalistene.

Ifølge medieoppslag i Ankara, Tyrkias hovedstad, har politiet kommet i besittelse av informasjon samlet inn av landets etterretningstjeneste. Basert på denne informasjonen, knyttet politiet Journalist Post til Fethullah Gülen.

Dette er den samme mannen som president Recep Tayyip Erdogan anklager for å ha stått bak kuppforsøket i 2016.

Bilde og opplysninger av Rabia Ture finnes blant annet på nettsiden F-Watch.
Bilde og opplysninger av Rabia Ture finnes blant annet på nettsiden F-Watch.

Türe forteller videre at tyrkiske myndigheter har offentliggjort et dokument med personopplysninger om alle de 20 journalistene som bidro til denne utgaven av Journalist Post.

– Navnet mitt sammen med passbilde, mitt tyrkiske personnummer, informasjon om hvor jeg befinner meg, og hva jeg jobber med er nå gjort tilgjengelig på internett. Dette er veldig skummelt. Tyrkiske myndigheter prøver å få journalister til å tie ved å komme med grunnløse anklager, og kalle oss terrorister.

Ettervirkningene av kuppet

16. juli 2016 ble den tyrkiske regjeringen forsøkt styrtet i militærkupp. Erdogan anklaget umiddelbart sin tidligere allierte, den USA-baserte predikanten Fetullah Gülen for å stå bak kuppforsøket, noe Gülen har benektet.

I 2016 jobbet Rabia Türe i avisen Karsi Gazette. I årene etter kuppet ble flere forfattere og journalister anklaget for å støtte eller være tilknyttet det kurdiske arbeiderpartiet PKK og Gülen-bevegelsen. Mange aviser ble nedlagt, og flere journalister ble fengslet.

– Etter kuppet strammet Erdogan grepet og bestemte seg for å være kvitte seg med sine motstandere. Mange av mine kolleger som jeg jobbet sammen med i Karsi Gazette og i Cumhuriyet Gazetesi, havnet i fengsel. Selv ble jeg tiltalt for å være medlem av en terroristgruppe og fratatt passet, samt retten til å forlate landet.

Siden det var en stor risiko for at hun også kunne bli fengslet, bestemte hun seg for å flykte fra Tyrkia.

I september 2018, gravid i sjette måned, satte hun og mannen kursen mot Norge. Paret søkte asyl etter 37 dager på flukt gjennom blant annet Hellas og Spania. Begge har fått status som politiske flyktninger.

Krever utlevering

Etter Russlands invasjon av Ukraina søkte både Sverige og Finland om medlemskap i Nato. Erdogan truet med å blokkere et mulig Nato-medlemskap for begge landene, og hevdet at nesten alle nordiske land, inkludert Norge, er «terror-reir».

I slutten av juni ble det imidlertid kjent at Tyrkia, Sverige og Finland kom til enighet om en avtale der myndighetene i Ankara tilsynelatende har fått gjennomslag for sine krav om utlevering av personer de mener er terrorister, og som utgjør fare til Tyrkias sikkerhet.

– Jeg tenker ofte på de tyrkiske journalistene som bor i andre steder i Norden, og frykter de nå vil bli utlevert. Jeg er også svært bekymret for sikkerheten til meg og min familie. Støttespillerne til Erdogan finnes overalt, selv her i Bergen, sier Türe og legger til:

– Hva om Norge blir bedt om å utlevere personer Erdogan ser på som terrorister? Er jeg trygg? Eller vil Norge gi etter for Erdogans krav?

Malgorzata Anna Pacholczyk kommer opprinnelig fra Polen. Hun er utdannet journalist og jobber som kommunikasjonsansvarlig ved MediaFutures. Forskningssenter for ansvarlig medieteknologi og innovasjon ved Universitet i Bergen.

Powered by Labrador CMS