MORGENRUTINEN:
Frilansfotograf Marius Nyheim Kristoffersen har slått seg ned i Lofoten og ville gjerne tatt med seg Beyoncé og Jay-Z på fjelltur

I spalten Morgenrutinen stiller Journalisten de samme spørsmålene til en rekke personer som er tett på mediebransjen.

Marius Nyheim Kristoffersen er frilansfotograf med base på Gimsøya i Lofoten.

Her kan du lese flere Morgenrutinen.

– Kaffe eller te?

– Kaffe.

– Hva har du på nattbordet?

– En lampe, et headset, American Gods av Neil Gayman og Patience av Daniel Clowes.

– Når om morgenen starter hodet å tenke jobb, og hvilke medier må du innom?

– Jeg tenker jobb hele tiden, men jobber best tidlig om morgenen. Nå som jeg har slått meg ned i Lofoten har jeg skaffet meg abonnement på både Lofotposten, Lofot-Tidende, Våganavisa og Avisa Nordland. Ellers scroller jeg gjennom NRK, VG, Aftenposten, Facebook og Instagram. Hører på Nyhetsmorgen hvis jeg husker å skru på radioen. Og så må jeg en snartur innom sider som Polygon, Pitchfork og Colossal.

– Hvilket bilde skulle du ønske du så på trykk i dag?

– Kong Harald på the Gathering, som tester VR-briller, iført E-sport-drakt. Det hadde vært stas!

– Hvor leter du etter gode saker?

– I alt fra lokalaviser til oppslagstavler. Liker også statistikk og tall.

– Om du kunne velge hvem som helst, hvem har du mest lyst til å portrettere og hvorfor?

– Bryan Ferry! Vil vite alle hemmelighetene bak platecoverne til Roxy Music. Beyoncé og Jay-Z på fjelltur hadde også vært noe. Fått de ut av komfortsonen sin litt.

– Hva er din viktigste egenskap som fotograf, og hvordan bruker du den?

– At jeg er nordlending (og alt det innebærer). Isen brytes med en gang jeg åpner kjeften. Dronning Sonja har til og med bemerket det en gang. Hvordan jeg bruker den? Jeg er den.

– Hva er det gøyeste eller rareste du har opplevd i jobben som fotograf?

– Det gøyeste og rareste (og slitsomste) jeg har gjort til nå, må være reisen jeg og Sveinung Wålengen tok gjennom Norge for å lage boken om Bygdekinoen. Et fruktfat av steder, mennesker, stoler, tapeter, vafler og popkorn.

– Hvilket journalistisk arbeid inspirerte deg sist, og hvorfor?

– Therese Alice Sannes arbeid med unge mennesker som sliter psykisk. Det er et vanskelig og delikat tema som ikke er lett å visualisere, men som jeg synes hun har løst på en fin og annerledes måte.

– Hva irriterer deg aller mest med norske medier?

– Jeg vet ikke om det stemmer, men det virker som noen aviser nærmest har latt seg inspirere av sin egen udugelighet og instragramfenomenet Badeskens dokumentasjon av det, og med overlegg lager tullete titler og ingresser for å bli omtalt der. Det irriterer litt, og jeg håper egentlig at jeg tar feil.

– Ellers hadde jeg blitt mindre varm i toppen om rikspressen, som elsker å skrive om hva vi bør gjøre for å redde klimaet, selv reiste mindre, tok opp telefonen og benyttet seg av kreftene som befinner seg lokalt.

– Hva er den største utfordringen akkurat nå, for mediebransjen generelt og der du jobber?

– Kvalitet er den største utfordringen. Jeg mener alle lokalaviser i Norge burde lære av Hallingdølen, se over budsjettene sine, og satse på fotojournalistikk. Kvaliteten på bilder, videoer, fortellerteknikk og reportasjer har behov for et løft i distriktene. En utfordring jeg mener alle redaktører, små som store, bør ta på alvor. For lesernes skyld.

– Hvilket bilde eller video fikk deg sist til å stoppe opp?

– Den britiske rapperen Stormzys siste musikkvideo. Fortreffelig liten sak.

– Hva er det lengste du har klart å være uten mobilen?

– Jeg har alltid med meg mobilen. Og si noe annet vil være å lyve.

– Når logger du av for kvelden?

– Når det svir i øynene.