Lena Knutli har akkurat flytta fra Trondheim til hjemplassen Mosjøen og begynt som journalist i Helgelendingen. «Bilde av meg selv hesblesende opp Helgelandstrappa med hunden min Tinus». Foto: Privat

MORGENRUTINEN:
Lena Knutli glemmer aldri da hun like før intervjuavtalen oppdaget at hun sto i feil nordnorsk by

Råder andre til å samsnakke om møtested.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over fire år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

I spalten Morgenrutinen stiller Journalisten de samme spørsmålene til en rekke personer som er tett på mediebransjen.

Lena Knutli er fotojournalist, og har akkurat begynt å jobbe som journalist i Helgelendingen.

Her kan du lese flere Morgenrutinen.

– Kaffe eller te?

– Som oftest kaffe, men i det siste har jeg faktisk valgt te mer og mer.

– Hva har du på nattbordet?

– Akkurat i disse dager har jeg ikke nattbord. Er midt i en flytteprosess og sover på et uferdig soverom med kun madrass på gulvet. Ved siden av meg på gulvet ligger en av Stieg Larssons krimbøker, Gyldendals store fugleguide og Simon Strangers Leksikon om lys og mørke, pluss noen skruer og en skrumaskin.

– Når om morgenen starter hodet å tenke jobb, og hvilke medier må du innom?

– Jeg har nettopp flytta fra Trondheim til heimplassen min i Mosjøen og begynt i et vikariat for avisa Helgelendingen. Det er en omstilling kan du si, og jobbtankene begynner å surre så snart jeg våkner.

– Hvilket bilde skulle du ønske du så på trykk i dag?

– Jeg skulle ønske meg et bilde som får folk flest til å våkne opp med tanke på raseringa som foregår av naturen vår i disse dager. Den storstilte og hastverksprega utbygginga av vindkraft rundt omkring i Norge skremmer meg. Jeg har en sterk uro i meg for at stillhet, uberørt natur og et intakt biologisk mangfold kommer til å høre fortiden til i løpet av alt for kort tid.

– Hvor leter du etter gode saker?

– Overalt. Det dukker stadig opp folk, fugler eller dyr på min vei som fanger min interesse.

– Om du kunne velge hvem som helst, hvem har du mest lyst til å portrettere og hvorfor?

– Her må jeg melde pass. Portrett er ikke min sterkeste interesse og ei heller styrke. Det må i tilfelle være et vanlige menneske lenge før en kjent person.

– Hva er din viktigste egenskap som fotograf, og hvordan bruker du den?

– Jeg har fått høre at jeg er god til å få folk til å slappe av og føle seg vel i mitt nærvær. Kan jo være at den egenskapen gjør meg rustet til å få innpass hos mange ulike mennesker.

– Hva er det gøyeste eller rareste du har opplevd i jobben som fotograf?

– Det var ganske artig den gangen jeg ble sendt på oppdrag nordover av Dagens Næringsliv for å portrettere en ung kunstnersjel, sammen med Sølvi Waterloo Normannsen. Sølvi og jeg hadde aldri møtt hverandre før og ikke samsnakka om hvor vi skulle møte. Hun reiste nord før meg og jeg fulgte infoen gitt av desken i DN. Møtestedet var Amtmannens datter i Bodø.

– Jeg fant aldri Amtmannens datter da jeg rota rundt i Bodø by og ringte Sølvi for å spørre hvor hun var. «Hææ, er du i Bodø? Avtalen er jo i Tromsø!», sa hun. Utrolig nok klarte jeg å komme meg til Nordens Paris med neste fly, takket være en sentrumsnær flyplass i Bodø, men det var dette med å gi korrekt informasjon da. Eller for min del – sjekk om informasjonen du får stemmer.

– Hvilket journalistisk arbeid inspirerte deg sist, og hvorfor?

Lajla Ellingsens egen time i Sommer i P2. Fantastisk formidlet. Gjør mer radio, Lajla! Også lar jeg meg stadig imponerer av Line Tillers saker fra det store utland. Line finner alltid saker som overrasker meg. På fotofronten er det Therese Alice Sannes prosjekt «Black Sun» som har berørt meg mest den siste tiden. Til slutt vil jeg nevne et av mine nyeste bekjentskap, Toril Risholm, som har en enorm arbeidskapasitet og evne til å sette seg inn i ting på utrolig kort tid. Det inspirerer meg veldig.

– Hva irriterer deg aller mest med norske medier?

– Klikk, klikk, klikk-jaget. Det blir mye søppel av det dessverre.

– Hva er den største utfordringen akkurat nå, for mediebransjen generelt og der du jobber?

– Tidspresset om å produsere så mye som mulig på kortes mulig tid. Det er kanskje mest min egen utfordring siden jeg har gått fra å være frilans og bruke god tid på ting, til vikariat i lokalavis der man helst skal levere to saker daglig.

– Hvilket bilde eller video fikk deg sist til å stoppe opp?

Kim Nygårds bilde av en som drev vintersvømming i Glomma er det jeg husker best her og nå.

– Hva er det lengste du har klart å være uten mobilen?

– Vet ikke, har ikke sjekka det enda.

– Når logger du av for kvelden?

– Det varierer. Men rundt midnatt prøver jeg å koble helt ut.

Powered by Labrador CMS