Slik jobbet VG med Tolga-saken:
– Møtte svært liten åpenhet

«Tenk deg at du ikke lenger får styre din egen bankkonto.»

«Tenk deg at ingen spør hva du vil, fordi noen hevder du ikke er i stand til å forstå.»

«Tenk deg at det skjer på grunnlag av en diagnose du ikke har.»

Slik innledet VG saken om de tre brødrene Arvid, Magnus og Lars Peder Holøyen fra Tolga kommune i Hedmark, både i papiravisa og i en nettspesial, lørdag 6. oktober i fjor.

Saken om de tre brødrene som hadde blitt satt under vergemål mot sin vilje, ble raskt kjent som Tolga-saken og fikk en voldsom oppmerksomhet og gjennomslagskraft som overrasket selv de erfarne journalistene bak saken:

– Vi gikk inn for å forberede brødrene best mulig på hva som skulle publiseres og at det kom til å få stor oppmerksomhet, men det var vanskelig å forutse hvor stort det faktisk skulle bli, sier Maria Mikkelsen.

I slutten av mars er saken kandidat til å vinne Skup-prisen, og journalistene skal også fortelle om arbeidet under konferansen.

Store konsekvenser

Sammen med journalistkollegene Frank Haugsbø og Mona Grivi Norman i VGs Dagsorden-avdeling jobbet Mikkelsen med Tolga-saken gjennom store deler av 2018.

Når Journalisten møter VG-journalistene i midten av februar, har de nettopp dekket framleggingen av rapporten fra den offentlige granskningen som ble igangsatt som følge av VG-dekningen, og som konkluderer med at Tolga kommune har fått 7 millioner kroner i urettmessig statlig tilskudd, siden to av brødrene i flere år ble meldt inn til staten som psykisk utviklingshemmede på feil grunnlag. Også den tredje broren ble feilregistrert i fire år, før utredning ble gjort og diagnose ble satt.

Rapporten anbefaler også blant annet endringer i vergemålsloven.

Det mangler ikke på andre nasjonale konsekvenser artiklene hittil har ført til:

• Helsedirektoratet vil endre regelverket kommunene skal følge for å registrere psykisk utviklingshemmede.
• Fylkesmennene skal granske rundt 600 tilfeldig valgte saker i 90 kommuner.
• Justisministeren ber om at 18.000 nordmenn kontaktes, for å undersøke hvor mange som har vergemål mot sin vilje.

Startet som tips i innboksen

Men den vidtrekkende saken, som skulle vokse til å omfatte opptil flere VG-skapte databaser over nasjonale tall for vergemål og kommunenes innmelding av psykisk utviklingshemmede, startet som et tips inn til VGs innboks.

Et tips Frank Haugsbø fattet interesse for våren 2017.

– Det kom fra en venn av familien og inneholdt ganske mange påstander, om et felt jeg egentlig kunne veldig lite om. Det inneholdt flere ting jeg reagerte på: Det sto at erklæringene om psykisk utviklingshemming for alle tre hadde blitt skrevet av kommunelegen samme dag, og også at Fylkesmannen hadde gjort sine vedtak om vergemål for alle tre samme dag. Det ble også påstått at legen ikke hadde snakket med brødrene, og at de var fratatt kontrollen over egen økonomi og ikke hadde penger til for eksempel mat og drivstoff, sier Haugsbø.

Han gjorde noen undersøkelser og orienterte avdelingsleder Anders Sooth Knutsen ved Dagsorden-avdelingen i VG.

Tilbakemeldingen han fikk på mail var konsis: «Høres ut som en særdeles interessant sak.»

Sammen med fotograf Hallgeir Vågenes tok Haugsbø den fem timer lange kjøreturen fra Oslo til Tolga for første gang i mai 2017. I juni det året sto første artikkel om brødrene på trykk i VG: «Legen snakket ikke med noen av brødrene – alle satt under vergemål».

Som VG-journalistene selv skriver i metoderapporten de har levert inn som del av Skup-nominasjonen:

«Dette kunne endt som en enkeltstående historie om et offentlig overgrep mot tre personer. Hadde myndighetene valgt å rydde opp i feilene som ble avdekket, ville det trolig ikke blitt en Tolga-sak 16 måneder senere.»

Første vendepunkt

Kort tid etter publisering sommeren 2017 kom det første vendepunktet av mange:

I en henvisning fra Arvid Holøyens fastlege sto det at det «fra Tolga kommune er etterspurt diagnoser hos Arvid. Man etterlyser da om han kan ha en psykisk utviklingshemmingsdiagnose som vel gir mer inntekter til kommunen».

– Det var første gangen jeg hørte om at det fantes en sammenheng mellom en slik diagnose og en økonomisk ordning. Det var merkelig å se at det var kommunen som spurte etter en diagnose, uten at det ble vist til andre helsefaglige grunner, sier Norman.

– Uten at dere la merke til den formuleringen, hadde vi ikke sittet her i dag?

– Det var veldig viktig, ja. Det hadde jo fremdeles vært en veldig alvorlig sak for familien, men vi hadde kanskje ikke sett at dette var en nasjonal sak, sier Norman.

– Det var da de røde lampene begynte å lyse, sier Haugsbø.

Å intervjue en database

Da de røde lampene lyste, og tanken om at saken kunne ha tråder utenfor Hedmark fylke oppsto, ble Isabelle Valette koblet inn. Hun jobber til vanlig med dataanalyse i VG Pluss, men fikk bruke tid på å lage en analyse av nasjonale tall over antall psykisk utviklingshemmede kommunene melder inn til Helsedirektoratet.

Senere laget VG-utvikler Jari Bakken en tilsvarende database med over 66.000 vergemål, basert på et svært detaljert datasett utlevert fra Statens sivilrettsforvaltning.

– Databasene har vært utrolig viktige for at vi har kunnet holde kontroll og se sammenhenger vi aldri ellers hadde sett, sier Norman.

Journalistene sier de kan lite om database-bygging selv, men at de har fått erfaring med å stille spørsmål til tall, å vite hvilke tabeller som kan kombineres og kryssjekkes for å finne interessante sammenhenger.

I metoderapporten omtaler de det som å «intervjue dataene i basen».

– Det handler også om at man må utøve kildekritikk mot datasettene, på lik linje med andre kilder. Etter en omfattende runde med sivilrettsforvaltningen endte vi med å legge til side flere interessante poeng på grunn av usikkerhet i deler av tallmaterialet, sier Mikkelsen.

– Gardinen ned i Tolga kommune

Med tanke på de menneskelige kildene, er journalistene tydelige på at dette har vært en sak som har blitt spesielt preget av at mange har vært uvillige til å snakke med dem.

– I Tolga kommune gikk gardinen fullstendig ned. Verken kommunelegen eller Nav-sjefen ville si noe til oss. Rådmannen i Tolga og Fylkesmannen i daværende Hedmark uttalte seg, men kun på generelt grunnlag. Vi møtte svært liten åpenhet fra første øyeblikk, sier Haugsbø.

– Det er uheldig av flere grunner. Vi hadde jo en rekke spørsmål om saken som vi ikke fikk svar på fra de offentlige instansene. Vi ville forsikre oss om at våre opplysninger var korrekte, og gjerne høre andre perspektiver og versjoner. Men vi fikk ingenting. Det var krevende, sier Mikkelsen.

– Hva betyr det for arbeidet med å komme seg videre i saken?

– At vi måtte jobbe for å finne informasjon på andre måter. I denne saken ble det veldig viktig at brødrene selv søkte om innsyn i opplysninger om seg selv.

Tolga-ordfører Ragnhild Aashaug har sendt Journalisten sin beskrivelse av kontakten med VG, les hele hennes tekst her.

Skrev brødrenes begjæringer

VG-teamet hjalp til med å forfatte innsynsbegjæringene til ulike instanser, så brødrene selv bare kunne skrive under.

– Da ble det veldig viktig å være sikker på at det var dette de ønsket selv. Vi ville ikke bli en aktør selv, og ville ikke på noen måte presse dem til å gi oss opplysninger, sier Norman.

Journalistene understreker viktigheten av tett kontakt med familien over tid. Norman forteller at hun snakket med Magnus Holøyen ukentlig i et halvt år, og at de la vekt på å møte alle brødrene på tomannshånd for at alle parter skulle bli trygge på hverandre.

Brødrene fikk lese alt som skulle publiseres, se alle bilder som var aktuelle å bruke og fikk hele veien mulighet til å trekke seg fra prosessen.

– De har nok vært nervøse, alle kan vel forestille seg at det er krevende med så mye oppmerksomhet rundt saker som går langt inn i privatlivet, men senest denne uka sa Magnus at han ikke angret et sekund. Det er godt for oss å høre, sier Mikkelsen.

Nettspesialen inneholder også video, blant annet fra at VG-fotograf Krister Sørbø følger Magnus Holøyen på jobb.

– Vi baserte oss mye på offentlig skriftlig dokumentasjon, som etterlot et inntrykk av Magnus som en svakt fungerende, lett psykisk utviklingshemmet ung mann. Det står i kontrast til virkeligheten. Derfor ble det viktig å bruke tid på videomateriale for å vise leserne den Magnus vi hadde møtt, sier Norman.

Påstander mot familien

I tillegg til vanskeligheter med å få offentlige instanser i tale, måtte VG-journalistene forholde seg til antydninger om at «det var mye de ikke visste» og at «det var en grunn til at brødrene fikk verger».

I begrunnelsen fra Nav og kommunelegen for behovet for vergemål ble brødrenes mor omtalt som «kontrollerende og dominerende», men ingen ville dokumentere eller utdype, selv om brødrene opphevet taushetsplikt.

– Det har vært veldig utfordrende. Vi forsøkte å ettergå konkrete opplysninger og anklager, men det var et helt bakteppe av rykter vi ikke hadde kontroll på eller mulighet til å ettergå. Granskningsrapporten slår det også fast: Denne saken preges av en masse udokumentert informasjon. Vi måtte bare ettergå det vi kunne, være åpne om anklagene mot moren og la henne svare på det i saken, sier Mikkelsen.

Journalistene tilbød blant annet offentlig ansatte å gi sin versjon av saken uten at det skulle komme på trykk eller brukes mot dem. Det førte heller ingen vei.

– Da vi listet opp hva vi faktisk kunne slå fast med sikkerhet, vurderte vi at historien vi kunne fortelle var så viktig at vi måtte leve med at det kan finnes informasjon vi ikke kjenner til, sier Norman.

Helt spesiell sak

Historien ble fortalt 6. oktober 2018, og fikk også en hel rekke oppfølgingssaker, både i VG, NRK og lokale medier som benyttet seg av det nasjonale datamaterialet.

Fem dager etter publiseringen i oktober ble Magnus Holøyens vergemål opphevet av fylkesmannen. Noen dager senere fikk brødrene en uforbeholden unnskyldning fra Tolga-ordføreren.

Et nytt vendepunkt, og en helt ny retning i saken, kom først etter publisering av første artikkel. Da fikk VG tips om at det fantes selskaper som tilbød kommuner hjelp med nettopp registrering av psykisk utviklingshemmede.

Det ble også et omfattende spor, i en sak som flere ganger har ekspandert i størrelsesorden og nye retninger. Teamet sier at de nå har satt et foreløpig punktum, selv om de har én sak rundt samme tematikk «på trappene».

– Det har vært en helt spesiell sak å jobbe med på så mange måter. Jeg har aldri vært borti noe lignende, sier Frank Haugsbø, snart to år etter at han først leste tipset om de tre brødrene fra Tolga.

Hva som kan ligge i et innsendt tips, er én av lærdommene teamet tar med seg videre.

– Vi har prøvd å spre kunnskapen i hele VG-huset om at denne saken i utgangspunktet startet som et tips, og hvor viktig det er at de forvaltes godt. Jeg tror bevisstheten har vokst om hvor viktige saker som kan ligge i tipsportalen vår, sier Mona Grivi Norman.

LES OGSÅ:

Tolga-ordføreren ut mot VG: – En mediestorm hvor en del av påstandene om kommunen er åpenbart uriktige