Knusende rapport: Ungarn ikke lenger et fritt land

Stadige angrep på medier og demokratiske institusjoner fra landets statsminister gjør at Ungarn ikke lenger kan regnes som et fritt land, ifølge Freedom House.

– Ungarn har falt fra å være fritt til delvis fritt på grunn av vedvarende angrep fra statsminister Viktor Orbáns parti Fidesz på landets demokratiske institusjoner, heter det i rapporten.

– Det påvirker mediene, religiøse grupper, akademia, ikke-statlige organisasjoner, rettssystemet og privat sektor. Året endte imidlertid med energisk motstand fra tusener av demonstranter, som gikk ut i gatene for å fordømme Orbáns overtramp, skriver Freedom House.

Den uavhengige organisasjonen som analyserer graden av frihet og demokrati i verdens nasjoner, kom sist uke med sin årlige rapport «Freedom in the World 2019».

• LES OGSÅ: Nyopprettet ungarsk mediegruppe slipper å følge konkurranseregler

– Dramatisk fall

I årene etter Sovjetunionens sammenbrudd i 1991 og jernteppets fall ble Ungarn hyllet som en suksesshistorie i den postkommunistiske overgangsfasen. Men etter at Orbán kom tilbake som statsminister i 2010, har landet havnet på kollisjonskurs med andre EU-land.

Under Orbán har landet opplevd det mest dramatiske fallet Freedom House noensinne har registrert fra et EU-land, ifølge organisasjonen.

– Etter å ha jobbet systematisk for å nekte kritiske røster en plattform i mediene eller sivilsamfunnet, forsvarte Orbán og hans nasjonalistiske Fidesz-parti enkelt sitt absolutte flertall i nasjonalforsamlingen i 2018-valget, heter det.

– Kort tid senere tvang regjeringen Central European University til å stenge og kastet ut institusjonens aktive, akademiske miljø.

– Urovekkende

Autoritære ledere vet at et fritt sivilsamfunn, frie medier og et uavhengig rettsapparat er en trussel for dem, slår generalsekretær Bjørn Engesland i Den norske Helsingforskomité fast.

– Vi ser en urovekkende utvikling i en rekke europeiske land. Ungarn er dessverre blitt et eksempel på den utviklingen, sier han til NTB.

– Orbán har systematisk konsentrert makt på egne hender gjennom åtte år.

Engesland viser til at statsministeren undergraver domstolenes uavhengighet, blant annet ved å etablere en administrativ domstol som også skal ta hensyn til politiske signaler.

Mediefriheten er gradvis blitt sterkt begrenset, sivilsamfunnet blir hindret i sitt arbeid og i fjor ble det vedtatt en lov som i praksis kriminaliserer organisasjoner som tilbyr flyktninger og asylsøkere rettshjelp, oppsummerer han.

Strid om EØS-støtte

Tilstrammingen i Ungarn har også ført til at Norge har holdt tilbake EØS-midler, som skal gå til økonomisk og sosial utvikling i Øst- og Sentral-Europa.

Ungarn har nå en pott på nærmere 2,1 milliarder kroner i EØS-midler i vente fra Norge, Island og Liechtenstein. Summen skal dekke perioden fra 2014 til 2021.

Så langt er ikke én krone utbetalt, og årsaken er en langvarig konflikt om den delen av pengehjelpen som skal gå til sivilsamfunnet. Norges krav er at disse pengene skal forvaltes av en operatør som er uavhengig av myndighetene.

Norge har nektet å fire på kravene i forhandlingene med Ungarn. Etter det NTB kjenner til, har det hittil ikke vært noen gjennombrudd i saken.

Allerede i 2014 bestemte Norge seg for å fryse all støtte til Ungarn. Det skjedde fordi den ungarske regjeringen prøvde å skvise ut Ökotárs, en av organisasjonene som da forvaltet støtten til sivilsamfunnet i Ungarn, og ta kontrollen selv.

• LES OGSÅ: Ungarsk fotograf slipper fengsel etter angrep på flyktninger