MORGENRUTINEN: John-Arne Gundersen syns ideer er som gode venner du håper skal komme på besøk, men ikke aner når dukker opp

I spalten Morgenrutinen stiller Journalisten de samme spørsmålene til en rekke personer som er tett på mediebransjen.

John-Arne Gundersen er frilansjournalist og lærer i journalistikk.

Her kan du lese flere Morgenrutinen.

– Kaffe eller te?

– Kaffe, og sikkert for mye. Hvis jeg må opp tidlig, hender det jeg setter klar kaffetrakteren dagen før, sånn at det bare er å stå opp og trykke «play».

– Hva har du på nattbordet?

– Jeg må gå og sjekke. En radio med brukket antenne, et broderi jeg har arvet etter mormor, noen barnetegninger, visittkortene og øreringene til kona, noen bøker jeg ikke har lest og en notatblokk, men ingen penn.

– Hvilke medier må du innom før morgenmøtet?

– Jeg er aldri på morgenmøter, men har en slags vane eller uvane om å sjekke mail i sengen rett etter jeg har våknet, ofte med øreproppene i, siden jeg sikkert sovnet mens jeg hørte på en podcast.

– Hvilken overskrift skulle du ønske du så på trykk i dag?

– «Johann Olav Koss gjør comeback». Jeg har alltid lurt på hvor raskt han kunne gått på klappskøyter.

– Hvor leter du etter gode saker?

– Mest på internett og i aviser. Og så har jeg et par snille venner og hjelpere jeg får veldig gode tips av. Så hender det jeg prøver å tenke på ideer når jeg er ute og går eller kjører bil. Ideer er det vanskeligste, synes jeg. De er jo som gode venner du håper skal komme på besøk, men ikke aner når dukker opp.

– Om du kunne velge hvem som helst: Hvem har du mest lyst til å intervjue ansikt til ansikt og hvorfor?

– Jeg slites mellom Axl Rose og Bruce Springsteen. Han ene satte sitt merke på ungdomstida, han andre da jeg ble litt eldre, selv om jeg ser utfordringen med at man virker enda eldre når man hører på samme musikk som svigermor. Jeg ville hørt Bruce snakke om faren, og så ville jeg spurt Axl Rose om hvite sykkelbukser og noe om «November Rain».

– Hvilket spørsmål er det viktigste for en journalist?

– Kanskje «Hva mener du med det?». Men jeg tror det jeg bruker oftest er: «Kan du fortelle litt mer?».

– Hva er ditt viktigste verktøy i jobben?

– Diktafon. Den forrige hadde jeg i 10 år, og den sviktet meg aldri, så det var skummelt å bytte til en ny i fjor. Man vet jo aldri. Så på de første jobbene la jeg begge to på bordet ved siden av hverandre, og trykket på REC, sånn for sikkerhets skyld, helt til jeg begynte å stole på den nye. Nå er jeg tilbake til én diktafon igjen.

– Når sist så du journalistikk som inspirerte deg og hva var det?

– Jeg blar med forventning opp D2 og A-magasinet hver fredag, og magasinene til DN, Dagbladet og VG om lørdagene. Ofte blir jeg både inspirert og imponert, av avsløringer og lange saker som er godt fortalt og artikler der man blir kjent med mennesker og historien deres. Og ofte tenker jeg: «Hvordan fikk de til det?», «Hvordan kom de på det?» og i blant, må man innrømme: «Nei!!! Hvorfor kom jeg ikke på det? Den saken hadde jeg hatt lyst til å gjøre!».

– Hva irriterer deg aller mest med norske medier?

– Jeg blir oftere imponert enn irritert.

– Hva blir viktig for utførelsen av journalistyrket framover?

– Troverdighet, innlevelse og evne og vilje til å formidle gode historier. Gjerne lange.

– Hva er mediebransjens største utfordring akkurat nå?

– Dette kan andre svare mye bedre på, men kan troverdighet og finansiering være et svar? Har lest at andre har svart dette, i hvert fall.

– Hvilket bilde/video fikk deg sist til å stoppe opp?

– Jeg er veldig heldig og får jobbe med mange utrolig flinke fotografer, og jeg blir alltid imponert over hva de får til. Hvis jeg skal nevne ett: Agnete Bruns «Tvangsflyttet».

– Hva er det lengste du har klart å være uten mobilen?

– I fjor lå jeg i telt på en motorsykkelfestival på reportasjetur, på en nedlagt flybase, og da gikk jeg tom for strøm. Det gikk fint i en dag, det. Det var verre å sove i teltet.

– Når logger du av for kvelden?

– Prøver å logge av gradvis, men får stort sett ikke gjort det helt før jeg sovner.