Dagbladets advokat Frode Elgesem. I bakgrunnen redaktør Jon Olav Egeland. Foto:Kathrine Geard
Dagbladets advokat Frode Elgesem. I bakgrunnen redaktør Jon Olav Egeland. Foto:Kathrine Geard

Krever full frifinnelse

BORGARTING LAGMANNSRETT (Journalisten) Dagbladet mener dommerne må fokusere mer på pressejus og mindre på vitneforklaringer enn tingrettsdommen.

Advokat Frode Elgesem la torsdag ned påstand om at Dagbladet må frifinnes i søksmålet tidligere ambulansesjåfør Erik Schjenken har anlagt. Avisen fastholder det som ble publisert i den såkalte Ambulansesaken i august 2007, og mener dekningen ligger innenfor ytringsfriheten.

 

Subsidiært ble det lagt ned påstand om at erstatningsbeløpet på én million kroner, som tingretten tilkjente Schjenken, er altfor høyt. Argumentet er at det normale i både norsk og europeisk rettspraksis er beløp på mellom 125.000 og 250.000 kroner.

 

Fem påstander

 

Innledningsvis av sin knapt fem timer lange prosedyre sa Elgesem at hele tingrettsdommen må forkastes fordi den bygger på forklaringer fra blant annet Schjenken. Dette er forklaringer Dagbladet ikke hadde på publiseringstidspunkte, sa han.

 

– Lagmannsretten må gripe det annerledes an. Saken vil dreie seg om pressejus på de påståtte beskyldningene, sa Elgesem.

 

Det han viste til er fem påstander som Schjenken og hans advokat Carl Bore mener Dagbladet fremsatte for drøyt fem år siden. De dreier seg om at Schjenken forlot Ali Farah «livløs» på bakken mens ambulansen var på stedet, at pasienten ikke ble undersøkt, at pasienten hadde «tisset på seg», at Schjenken forstod Farah hadde en alvorlig hodeskade, og at handlingene var ut fra en rasistisk motivasjon.

 

Bagatellisering

 

Innledningsvis ble det også brukt tid på å etablere rammen for saken, slik Dagbladet ser den.

 

– Det var en fullstendig kollisjon mellom folkene i parken og sykebilarbeiderne. Det er i den kollisjonen at denne saken oppstår. I denne saken er det Schjenken og makkeren som har makt til å beslutte om Ali Farah skal få være med eller ikke, sa Elgesem, og oppsummerte senere:

 

– Saken gjelder pressedekningen i kjølvannet av den situasjonen som ambulansearbeiderne selv skapte.

 

Og selv om Elgesem altså argumenterte for at pressejusen er viktig i saken, minnet han også om at det er viktig for saken at behandlingen av Farah ikke bagatelliseres.

 

– Det var et klart avvik fra den behandling man kunne vente, og som forklarer det folkelige opprøret i parken. Og som var berettiget. Det er en del av faktum man ikke kan overse at det var en alvorlig feilvurdering som det var rettmessig å reagere på fra de som så på.

 

Mange dommer

 

Elgesem rettet deretter fokus nettopp mot pressejus i betydningen dommer – både nasjonale og fra den europeiske menneskerettighetsdomstolen. I flere av dommene har Strasbourg omgjort avgjørelser fra nasjonale rettsinstanser.

 

Et av poengene som ble trukket fram er at det er en høyere terskel for hva offentlige tjenestemenn må tåle av påstander enn andre. Et annet poeng var at pressens rett til å videreformidle ytringer står sterkt. Her ble det vist til en dom der tidsskriftet Kapital ble frifunnet for å ha trykket beskyldninger som det klart ikke var dekning for.

 

– Lagmannsretten mener likevel det ikke er tvingende samfunnsmessige behov for å forby utsagnet. Det kommer også tydelig fram i tidsskriftet at det er noen som fremsetter utsagnet. Videreformidlingsretten slår inn selv om det er et uriktig utsagn, sa Elgesem.

 

– Normal dekning

 

I løpet av prosedyren viste advokaten også flere ganger til en rapport som generalsekretær Nils Øy i Norsk Redaktørforening har skrevet om Dagbladets dekning. Øy, som forklarte seg tidligere i uka som sakkyndig vitne, skriver i rapporten blant annet at «Dagbladets dekning ikke var spesielt fokusert på rasisme».

 

– Øy oppsummerte det slik at Dagbladet ikke var «verst». Vi husker også at Bernt Olufsen (tidligere VG-redaktør, journ.anm.) oppfattet Dagbladets dekning som normal, og i samsvar med øvrige nyhetsmedier. De formidlet også mye av det samme fra vitnene. Dagbladet føyde seg inn i en dekning som den sommeren lå helt på linje med valgene som ble gjort i andre redaksjoner, sa Elgesem.

 

Offentlig interesse

 

Advokaten gjorde også et poeng av den store offentlige interessen for Ambulansesaken. Han pekte på fire faktorer som økte denne interessen. Det var ambulansemennenes feil i parken, åpne øyenvitneskildringene, Ullevaal sykehus’ håndtering av saken og politikeres engasjement i saken.

 

Den offentlige interessen er betydelig. Når det settes på kartet på dette nivået betyr det rettslig at rammene for pressens mulighet til å drøfte problemstillingene er meget vid.

 

Elgesem gjentok flere ganger at utsagnet eller spørsmålet om det samme kunne skjedd en hvit mann i Frognerparken er noe annet enn å hevde at Schjenken er rasist. Denne setningen går igjen i både uttalelser fra politikere og kommentarartikler i Dagbladet.


Påstander

 

Mot slutten av prosedyren gikk prosessfullmektigen nærmere inn på de påstandene motparten vil ha Dagbladet dømt for. Elgesem sa blant annet at det er riktig at Dagbladet videreformidlet påstander om at Farah ikke ble undersøkt, men at balansen ble ivaretatt ved at også synet til Ullevaal sykehus ble referert.


Dagbladets advokat sa videre at Farah lå på bakken da ambulansen var på vei bort fra parken. Her ble det vist til tidligere vitneforklaringer og et oversiktsbilde over parken.


– Vi vet at Farah stod på et tidspunkt. Erik Schjenken har sagt at Øyvind Låtes bilde endret alt fordi han da ble klar over at han ikke forlot noen nede. Det mener jeg vi i dag er kommet videre på. Det er ikke uriktig å si at han lå nede da ambulansen kjørte videre, sa Elgesem, og oppsummerte noe senere:

 

– Vi mener kritikken var riktig om at de etterlot ham i hjelpeløs tilstand.


– Ikke kalt rasist

 

Til påstanden om rasisme slo Elgesem fast at Dagbladet aldri har kalt Schjenken eller kollegaen for rasister:


Ankemotpartens tolkning om at Erik Schjenken er utlagt som rasist er en uriktig tolkning.


Den kritikken som fremsettes i Dagbladet sier Elgesem dreier seg om en debatt om institusjonell rasisme i ambulansetjenesten.


Etter vår mening er det et rasismebegrep som er vidt. Og det er dette med det instiusjonelle som er det sentrale i debatten. Det er en debatt, ikke en påstand om at han er rasist. Det er en forskjell på at han er en rasist og at det er rasistiske motivasjoner.


Advokaten la til at det her er snakk om verdiutsagn, og ikke faktautsagn som kan dokumenteres. Senere konkluderte han med at debatten ble ført med en bredere definisjon av rasisme som verdiutsagn som det ikke kan føres eller kreves sannhetsbevis for.


Vår konklusjon er at uttalelsene var en del av en pågående debatt, slik som Strasbourg har trukket opp i artikkel 10.


– Vide rammer

 

Tre kommentarartikler i Dagbladet drøftet Elgesem særskilt under prosedyren. For dem sa han at praksis viser at det gjelder vide rammer for å fremme ytringer og delta i den offentlige debatten.


Artiklene som særlig er omstridt i denne saken gir uttrykk for tre kommentatorers personlige oppfatninger. Det går tydelig frem at de er egne fremsettelser og at det ikke er hele avisens tyngde som ligger bak disse. Og i den grad de er uttrykk for diskrimminerende holdninger er de verdiutsagn