Kommentar:

Rullestolbruker reagerer: «Hei NRK! Her kommer en liten skjerpingsbeskjed. Det er ingen funksjonshemmede som sitter i rullestol som er lenket til den.»
Rullestolbruker reagerer: «Hei NRK! Her kommer en liten skjerpingsbeskjed. Det er ingen funksjonshemmede som sitter i rullestol som er lenket til den.»

Lenket til en klisjé

Nei, ingen er lenket til en rullestol hvis ikke kjettinger er involvert.

Publisert Sist oppdatert

Flere har den siste tiden pekt på at landets største minoritet, de funksjonshemmede, ofte blir glemt. Ikke minst av media.

Fritt Ord-direktør og Aftenposten-spaltist Knut Olav Åmås skrev en veldig god kommentar om dette midt i fellesferien.

«De blir rett og slett oversett nesten hver gang noen krever innsats for større mangfold og mot diskriminering. Da dreier det seg stort sett om kjønn, legning og etnisitet», påpeker Åmås.

Men de fortjener ikke kun mer plass. De fortjener også at vi omtaler dem skikkelig. Og da må vi begynne med språket.

Sint på NRK

Jeg kjenner ikke Ida Hauge Dignes, men hun dukket opp i Facebook-feeden min i slutten av juli. Da var hun sint

Dignes skriver:

«Hei NRK! Her kommer en liten skjerpingsbeskjed. Det er ingen funksjonshemmede som sitter i rullestol som er lenket til den. Rullestolen gir frihet og øker muligheten til å bevege seg rundt.»

Hun fortsetter:

«Det er derimot barrierene som trapper, gapet mellom t-banen og perrongen og den utilgjengelige restauranten der du må gå gjennom kjøkkeninngangen for å komme deg inn som er diskriminerende. Det er et reelt samfunnsproblem som dere gjerne kan skrive mer om. Det er ikke den funksjonshemmede eller rullestolen som er problemet. Jeg håper dere lytter, fordi nå er det fader meg nok!»

Se hele innlegget her:

Databasen til medieovervåkningselskapet Retriver viser at varianter av frasen «lenket til rullestol» er brukt 89 ganger det siste året av norske medier.

Et googlesøk gir 2880 treff. Det aller mest ser ut til å komme fra media.

NRK er ikke absolutt ikke alene om skrive «lenket til». I Retriver-oversikten finner vi TV 2, Harstad Tidende, Klassekampen, Se og Hør, FriFagbevegelse, Adresseavisen, Aftenposten, iTromsø, Dagsavisen, Morgenbladet og Dagbladet – for å nevne et utvalg. Det er flere.

Det er ikke vanskelig å unngå å havne på denne listen. NRK tok selv grep for flere år siden. I 2017 publiserte de NRKs ordliste på funksjonshemmetfeltet. Den er lett tilgjengelig for alle på nett. Ikke minst for egne journalister.

Det at NRK faktisk har denne ordlisten, gjør at vi må kunne stille strengere krav til dem enn andre. Derfor blir også reaksjonene sterkere.

Ikke så vanskelig

Så hva skal man skrive i stedet?

Bruk for eksempel sitter i rullestol, bruker rullestol, får hjelp av rullestolen, rullestolen er beina hans/hennes. Alle eksemplene er hentet fra NRKs egen liste.

Der står det også at å være «bundet/lenket til rullestolen» er uttrykk som bør unngås fordi det formidler en holdning om bruk av hjelpemidler som noe tragisk.

Som Ida Hauge Dignes skriver i sitt innlegg: Rullestolen er ikke problemet. Den er en del av løsningen. Hjelpemidlene er nettopp det, noe som hjelper. Som gjør hverdagen litt enklere. Ikke alle med funksjonsnedsettelser har et like positivt syn på sine hjelpemidler, men det er uansett ikke hjelpemidlene som er den største utfordringen.

Det siste vet jeg litt om. Mens jeg skriver dette fra hjemmekontoret, har jeg en 9-åring i naborommet som spiller Fortnite med lyden skrudd altfor høyt. Gjennom dataspillet snakker han med en klassekamerat i nabolaget. Jeg overhørte nettopp at de avtalte å møtes etterpå. Min 9-åring skal hjem til ham. Dit kommer han seg takket være en elektrisk rullestol. Uten den hadde han sittet «lenket fast» hjemme.

«Lenket til» er ikke det eneste utrykket funksjonshemmede og kroniske syke reagerer på. «Rammet av» er et annet. Rammet av CP, eller at man rett og slett omtales som diagnosen sin. Ingen er autist, men mange har autisme. Og i den grad man omtaler alvorlige sykdommer og diagnoser, ender det ofte med at man er «uten håp».

Oppegående i rullestol

Uavhengig av hva de funksjonshemmede og kronisk syke selv måtte mene, så er dette språklige klisjeer som for lengst burde ha blitt gjemt bort langt bak i ordboka.

En god start kan være at alle journalister som tror at de vil komme i kontakt med funksjonshemmede, noe jeg vil tro er de aller feste av oss, leser igjennom NRKs liste. Hvis andre redaksjoner har egne ordlister, må dere gjerne dele disse med oss - men kanskje viktigere: børst støv av dem.

Selv har jeg de siste årene møtt en god del rullestolbrukere. Mange av dem er ikke gående, men de er ekstremt oppegående, og de fortjener at vi klarer å formidle deres utfordringer og muligheter uten å bruke banale og oppbrukte vendinger.

Men la ikke frykten for å omtale dem feil, gjøre at de ikke får den omtalen de fortjener.