Nina Børjesson slutter som resepsjonist i Norsk Journalistlag der hun har jobbet siden 1988.
Nina Børjesson slutter som resepsjonist i Norsk Journalistlag der hun har jobbet siden 1988.

Norsk Journalistlag

Går av med pensjon etter 34 år som resepsjonist i NJ: – Jeg føler en stor tilhørighet til arbeidsplassen

– Det er noen småting jeg gjør på jobb som jeg egentlig ikke trenger å gjøre, men gjør det likevel fordi det gjør folk glad, sier Nina Børjesson.

Publisert Sist oppdatert

Når året 2022 er over, vil resepsjonist Nina Børjesson gå av med pensjon etter 34 år i Norsk Journalistlag (NJ).

­– Det at jeg har vært her så lenge er bevis på at jeg har trivdes godt her, sier hun til Journalisten, bare få dager før hun går av med pensjon.

De fleste av NJs medlemmer har hatt hennes stemme som deres første møte med fagforbundet, enten det er i telefon eller bak resepsjondesken. For oss i NJ er hun bare «Nina» og Journalisten velger å bruke hennes fornavn i saken. Hun er en omsorgsfull kollega som, i tillegg til å utføre sin administrative rolle, også passer på at alle i bedriften har det bra og får i seg nok frukt og sjokolade.

Mye på jobb

Når hun nå går av med pensjon, er det særlig kollegene hun kommer til å savne fra arbeidshverdagen i NJ.

– Det er veldig mange hyggelig folk som jobber i NJ og noen har vært her like lenge som meg, eller lenger. Så jeg føler en stor tilhørighet til arbeidsplassen, sier Nina.

Nina er mye på jobb, innrømmer hun. Hun bor alene og har ikke barn. NJ-kollegene er vante til at hun er en av de første som kommer på morgenen og en av de siste som går etter arbeidsdagen. Hun er sjelden syk og borte fra jobb, men tar gjerne ut ferien sin på sommeren slik at hun kan dra til Tyrkia med venninner eller besøke familien sin i Sarpsborg, forteller hun.

Nina lager kaffe til hele sekretariatet opptil flere ganger om dagen.
Nina lager kaffe til hele sekretariatet opptil flere ganger om dagen.

Tar vare på de ansatte

En av det første Nina gjør når hun ankommer lokalene i Brugata 19, er å lage kaffe, sette frem småkaker, frukt og bær på kjøkkenet, og fylle godteriskuffen med sjokolade. Kjøkkenet er NJs fellesareal og her kommer de ansatte regelmessig i løpet av dagen for å snike til seg favorittwisten fra sjokoladeskuffen.

– Jeg kjenner de som jobber her godt, og vet for eksempel hva folk liker eller om de har avtaler. Det er noen småting jeg gjør på jobb som jeg egentlig ikke trenger å gjøre, men gjør det likevel fordi det gjør folk glad, sier hun og videre:

Nina setter frem frukt, bær og sjokolade for sekretariatet på NJs kjøkken i Brugata 19.
Nina setter frem frukt, bær og sjokolade for sekretariatet på NJs kjøkken i Brugata 19.

– Jeg sender fortsatt Journalisten i posten til Trym (Trygve Moe) fordi jeg vet at han setter pris på det. Selv om han ikke har vært medlem i mange tiår, sier Nina om den tidligere NJ-leder.

Ellers består jobben til Nina i sekretariatet av å effektuere utmeldinger, ta kontakt med pårørende i forbindelse med gravferdskassen og lage de internasjonale pressekortene.

Siden 1988

Nina har vært i NJ som resepsjonist siden 1988. Hun har jobbet under ni NJ-ledere og seks generalsekretærer og sekretariatsledere. Nina har ikke bakgrunn som journalist, men har vitnet til store endringer i mediebransjen. Hun har sett NJ gå fra å være en papiravisorganisasjon til å få tariffavtale i NRK. Hun har sett de første avisene komme på internett og var med på alle NJs steiker.

Bilde fra Nina på 1990-tallet. Digitaliseringsprossessen har tatt fart siden, men Nina foretrekker fortsatt å skrive for hånd på småe gule lapper, akkurat slik hun gjorde da hun begynnte.
Bilde fra Nina på 1990-tallet. Digitaliseringsprossessen har tatt fart siden, men Nina foretrekker fortsatt å skrive for hånd på småe gule lapper, akkurat slik hun gjorde da hun begynnte.

Det er mye som har forandret seg siden slutten på 1980-tallet, sier Nina.

– Da jeg startet så brukte vi ikke datamaskin. Jeg hadde skrivemaskin og tok imot alle telefonene via sentralbordet. I dag kan medlemmene direkte på mobilen til de ulike folkene i NJ så klart, sier Nina.

Men dagene har ikke vært mindre hektiske siden, og Nina innrømmer at hun ikke er særlig begeistret for digitalisering.

– Jeg er ikke så veldig glad i de nye teknologiene. Jeg er ikke akkurat den som jubler høyest når vi får inn nye systemer. Så jeg tenker også at det passer å gi seg nå. Før måtte vi kopiere dokumenter hyppig og sende pakker via posten. Nå går det bare på tast og trykk, men det er minst like krevende, sier hun.

Når hun trenger en liten pause, pleier Nina å sette seg ved vinduet og leser Dagbladet eller VG.
Når hun trenger en liten pause, pleier Nina å sette seg ved vinduet og leser Dagbladet eller VG.
Etter nyttår er det Cecilie Lid som tar over stillingen til Nina. Hun har fått opplæring den siste måneden. – Samme år som Nina tok fatt på jobben i NJ, kom jeg til verden. Hun har med andre ord praktisk talt skullet lære bort intet mindre enn en livstid med jobberfaring på én måneds overlapp, så jeg har notert så blekket spruter. Jeg kan aldri ta Ninas plass, men jeg er klar for å gjøre mitt beste for NJ inn i en ny og spennende tid, sier Lid til Journalisten.
Etter nyttår er det Cecilie Lid som tar over stillingen til Nina. Hun har fått opplæring den siste måneden. – Samme år som Nina tok fatt på jobben i NJ, kom jeg til verden. Hun har med andre ord praktisk talt skullet lære bort intet mindre enn en livstid med jobberfaring på én måneds overlapp, så jeg har notert så blekket spruter. Jeg kan aldri ta Ninas plass, men jeg er klar for å gjøre mitt beste for NJ inn i en ny og spennende tid, sier Lid til Journalisten.

Rett etter endt arbeidskontrakt skal Nina rett til en sydenferie – en myk overgang, som hun selv beskriver det. Ellers har hun ikke noen konkrete planer fremover.

Faksimile: Da Nina fikk jobb i 1988, skrev Journalisten en liten notis om henne.
Faksimile: Da Nina fikk jobb i 1988, skrev Journalisten en liten notis om henne.

– Jeg gleder meg i alle fall til å slippe vekkeklokke hver dag. Jeg er et skikkelig b-menneske og det har jeg vært siden jeg var ei lita jente.

– Men jeg kommer til å savne og snakke med kolleger i hverdagen og lunsjene vi har sammen.

Dette sier Ninas kolleger

Sekretariatsleder i NJ, Hilde Tretterud, mener Nina har vært veldig viktig for arbeidsmiljøet i fagforbundet:

– Nina husker medlemmene, hva de heter, hvilket medlemsnummer de har, og hvilke utfordringer de har tatt kontakt om. Hele NJs sekretariat kommer til å savne Nina sin omsorgsfulle person når hun høyst velfortjent nå starter sin pensjonisttilværelse med en god sydenferie, sier Tretterud.

Rådgiver i NJ, Trond Idås har vært tilknyttet NJ siden 1990-tallet og uttaler at dagene på jobb uten Nina kommer til å være annerledes.

– Det er vemodig at Nina slutter. Hun har liksom alltid vært der. Hun har en rolle som kanskje ikke er så synlig utad, men hun er ekstremt viktig for miljøet i sekretariatet. Hun er limet – en man kan prate med og som har oversikt over de ansatte, deres ektefeller, barn og familier. En veldig omsorgsfull, hjelpsom og flott dame, sier Idås.

Under NJs tradisjonsjulefeiringen, Rakfisklaget, fikk Nina taler fra sine kolleger i sekretariatet. Da ble det både latter og tårer. Fra venstre: Hilde Tretterud, Stein Svendsen, Trond Idås, Nina Børjesson, og Anne Hilde Thue.
Under NJs tradisjonsjulefeiringen, Rakfisklaget, fikk Nina taler fra sine kolleger i sekretariatet. Da ble det både latter og tårer. Fra venstre: Hilde Tretterud, Stein Svendsen, Trond Idås, Nina Børjesson, og Anne Hilde Thue.

– En god arbeidsplass

Regnskapsarbeider Kari-Mette Rugland har, i likhet med Nina, jobbet i NJ lenge. Hun fikk jobb i NJ i 1983 og skal også gå av med pensjon i år.

– NJ har vært en god arbeidsplass, med mye latter og moro opp gjennom årene. Vi har vært som en stor familie, sier hun til Journalisten.

Nina gleder seg til sydenferie og til å slippe å stå opp tidlig. – Men jeg kommer til å savne og snakke med kolleger i hverdagen og lunsjene vi har sammen.
Nina gleder seg til sydenferie og til å slippe å stå opp tidlig. – Men jeg kommer til å savne og snakke med kolleger i hverdagen og lunsjene vi har sammen.

Om Nina har hun bare positive ord.

– Hun har sørget for oss med små personlige gaver, gule lappehilsner på pulten, koselig pauseprat og alltid noe godt i skåla si. Jeg har verdens største samling av kyr i alle varianter, små gaver fra Nina, sier Rugland og avslutter:

– Dessuten tror jeg NJ har spart mye penger, istedenfor å sende folk til psykolog er det bare å sende dem til Nina. Der får de seg en prat og litt sjokolade, så ordner det seg.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

Powered by Labrador CMS