Etterlyser debatt om leserkjøp

Brudd på Tekstreklameplakaten

Å «kjøpe lesere» ved å avertere for redaksjonelt innhold hos konkurrenter med mye trafikk, er utbredt praksis blant norske nettaviser. Men det er lett å komme i gråsonen for hva som utgjør brudd på Tekstreklameplakaten.

– Leserne skal med et overfladisk blikk kunne se hva som er en redaksjonell flate og hva som er kjøpt og betalt. Hvis man ikke opprettholder et klart skille her, er man på kollisjonskurs med pressetikken, og jeg ser at det er i ferd med å bli stadig vanskeligere å se forskjell, sier Gunnar Bodahl-Johansen, fagmedarbeider hos Institutt for Journalistikk (IJ).

Etterlyser mer diskusjon

Også medieforsker Arne Krumsvik mener dette klart faller inn under problemstillingene rundt Tekstreklameplakaten.

– Det har aldri blitt ordentlig debatt om denne type distribusjon. Her er det helt klart snakk om betalt reklame som fremstår som redaksjonelt innhold, sier Arne Krumsvik.

Han mener det er tydelig at det ligger stor distribusjonskraft i denne type redaksjonelle henvisninger.

– Tidligere handlet distribusjon mye om knapper og andre former for henvisninger som ga lite uttelling. Klikkratene på det som fremstår som redaksjonelt innhold er på en helt annen skala og er noe man kanskje burde diskutere, sier han.

Prøver seg

– Enkelte prøver å legge seg så tett som mulig opp til VGs design slik at det ser ut som vårt innhold, og det skjønner jeg jo at de gjør. Dette har vi blitt mye strengere på og prøver å skille det tydelig fra vårt eget innhold, sier Ole Andreas Sandbo, salgsdirektør annonse i VG.

Bodahl-Johansen presiserer at det påhviler nettavisene at leserne ikke må lete seg fram til hva som er redaksjonelt innhold og hva som er kjøpt og betalt.

– Vi henvender oss jo til folk som ikke nødvendigvis tenker på dette, og da må det fremgå klart.