Kan stjålet informasjon påvirke valgkampen?

• Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Hvordan vil samfunnet håndtere en situasjon der noen lekker stjålet informasjon om stortingsrepresentant X fra parti Y, som har et utenomekteskapelig forhold til stortingsrepresentant Z fra partiet Q?

Eksemplet er fiktivt, men problemstillingen blir stadig mer aktuell. Hvordan er vi som samfunn rustet til å håndtere stjålet informasjon om den blir sluppet løs på alle som vil fråtse?

Aldri før har det vært stjålet så mye informasjon som i 2020, konkluderer analyseselskapet Canalys med i en fersk pressemelding.

Nasjonalstater, kriminelle miljøer og andre offentliggjør i økende grad informasjon som er skaffet tilveie gjennom datainnbrudd. Såkalt «hack and leak» øker de negative konsekvensene for virksomheter og enkeltindivider som blir offer for tap av informasjon. At andre har tilgang på informasjon som de ikke skulle hatt tilgang til, åpner for mange muligheter til misbruk.

I januar 2021 ble Østre Toten kommune offer for et alvorlig løsepengeangrep. Rett før påske dukket informasjon fra deres systemer opp i de mørke avkrokene på internett. Konsekvensene er foreløpig uavklart, men enkelte medier har allerede startet innhøstingen.

Det er å håpe at de tar hensyn til presseetikk, personvern og det faktum at informasjonen er stjålet.

Media har de senere årene økt sin oppmerksomhet rundt konspirasjonsteorier og falske nyheter. Det er viktig. Konsekvensene av konspirasjonsteorier og falske nyheter er mangeartet: Bruken av betydelige ressurser for å imøtegå dem, tvilen som skapes om hva som er sannhet, polarisering og redusert tillit, og til syvende og sist et mindre stabilt og mer sårbart samfunn. Noen av de samme aktørene som benytter «hack and leak», utnytter også konspirasjonsteoriene til å påvirke oss.

«Alle har et ansvar for å stanse det», skrev Aftenposten nylig om konspirasjonsteorier på lederplass. De avsluttet med: «Hvis noe høres ut som det rene tøv, er det som regel også det.»

Det er vanskelig å være uenig, men hva om det oppstår en situasjon hvor informasjonen som spres ikke er tøv, men sant? Hva om den informasjonen er stjålet gjennom datainnbrudd?

Hvordan vil ulike redaksjoner håndtere situasjonen dersom klikkvennlige historier basert på stjålet informasjon fra stortingets epostservere plutselig skulle dukke opp midt under valgkampen? Hvordan vil de politiske partiene som ikke er rammet av en slik lekkasje reagere? Hvordan vil vi som innbyggere reagere på sosiale medier og andre plattformer?

Det er å håpe at vi som samfunn vil være i stand til å møte dette med et kritisk blikk. Evne å se det store bildet, motivene bak slike lekkasjer, og ikke bare enkeltsakene som der og da kan friste oss alle til å lese, kommentere og dele videre.

Kanskje kan vi bli flinkere til å spørre oss selv hvorfor dette skjer akkurat nå, og hvem som tjener på at det skjer?

Alle har et ansvar for å stanse konspirasjonsteorier. Det samme ansvaret bør vi også sammen ta for å forhindre forsøk på å påvirke oss gjennom stjålet informasjon, uansett hvor fristende og klikkvennlig den kan være.