Høyesteretts hus i Oslo, setet for Norges Høyesterett. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
Høyesteretts hus i Oslo, setet for Norges Høyesterett. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

NJ og NR støtter Rettspraksis.no

– Veldig viktig for oss.

Publisert Sist oppdatert

– Vi mener det er en grunnleggende borgerrettighet å ha tilgang til disse dommene, sier Håkon Wium Lie til Journalisten.

Hen er en av entusiastene bak nettstedet Rettspraksis.no, som nå har anket en dom fra lagmannsretten til Høyesterett. Han og Fredrik Ljone ble saksøkt av Stiftelsen Lovdata, for å ha samlet rettsavgjørelser og offentliggjort dem på nettstedet.

Håkon Wium Lie i Rettspraksis.no
Håkon Wium Lie i Rettspraksis.no

Norsk Journalistlag (NJ) og Norsk Redaktørforening (NR) støttet Lie og Ljone i lagmannsretten, og går nå også sammen om en formell støtteerklæring nå når de møter i Høyesterett.

– Det å se at to tunge, norske, organisasjoner er med oss, er veldig viktig for oss. Det hjelper oss både moralsk og juridisk, sier Lie.

– I tillegg understreker det at dette handler om et viktig samfunnsspørsmål, og ikke bare to kverulanter som absolutt vil legge ut dommene.

– Kan hjelpe journalister

Saken dreier seg om dommer fra Høyesterett i perioden 2003-2007, som lagmannsretten mente Ljone og Lie ikke kunne offentliggjøre, fordi det var et brudd på Lovdatas databasevern.

Advokat Ina Lindahl Nyrud mener saken er prinsipielt viktig.

NJ-advokat Ina Lindahl Nyrud. Foto: NJ
NJ-advokat Ina Lindahl Nyrud. Foto: NJ

– Ved å involvere oss i denne saken og støtte dette dugnadsprosjektet viser vi den prinsipielle og viktige kampen som handler om større åpenhet rundt rettsavgjørelser, sier hun.

Ved å gjøre rettsavgjørelser gratis og åpent for allmennheten, kan også journalister søke i dem.

Nyrud mener det er viktig å understreke at rettsavgjørelser aldri vil tape sin allmenne interesse som historisk dokumentasjon, særlig når det gjelder journalisters arbeidsvilkår.

– Offentliggjøringa av dommene kan hjelpe journalister å sette avgjørelser i en større sammenheng, sier hun.

Norsk Redaktørforening skriver om støtten i et innlegg på egne nettsider, og påpeker der at det er naturlig å støtte Lie og Ljone når de anker til Høyesterett.

– Det dreier seg om publisering og tilgjengeliggjøring av i utgangspunktet offentlig informasjon, sier generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening.

La ut lover i 1994

Selv om dommen fra lagmannsretten nå ankes til Høyesterett, er størsteparten av saken allerede vunnet, mener Nyrud.

Lovdata ville nemlig hindre rettspraksis å legge ut dommer fra i dag til 182 år tilbake, men for saker fra før 2003 er vernetiden utløpt. For saker etter 2008 legger Høyesterett selv ut dommene.

Både Lie og Ljone har IT-bakgrunn, og Ljone studerer nå jus i tillegg. Lie har også tidligere engasjert seg for å gjøre offentlig informasjon tilgjengelig for alle på internett.

Allerede i 1994, da internett var helt nytt, jobbet han for at Norges Lover skulle legges ut fritt på nettet – og fikk gjennomslag. Den dag i dag kan derfor alle som vil lese Norges lover gratis på Lovdata.no.

– Den gang viste de godt skjønn, da noen aktivister hadde lagt ut nesten 60 prosent av lovene. Jeg hadde håpet på det samme denne gangen, sier Lie.

– Handler om databasevern

Advokat Jon Wessel-Aas, som er Lovdatas prosessfullmektig, skriver følgende i en e-post til Journalisten:

– Saken dreier seg ikke om noen årganger med høyesterettsavgjørelser. Saken dreier seg om databasevern, ikke om vern av høyesterettsavgjørelser som sådanne. Den dreier seg prinsipielt om vern av hele Lovdatas online-database over cirka 180 års høyesterettsavgjørelser, samt vern av hele databasen over cirka 180 års høyesterettsavgjørelser på dvd-er utgitt i 2005 og senere.

Han skriver videre:

– Dette har hittil to rettsinstanser gitt Lovdata medhold i. I hvilken grad staten bør gjøre flere rettsavgjørelser tilgjengelig digitalt på nett, er et annet spørsmål - som eventuelt må rettes mot staten, ikke mot Lovdata. Nå får vi se om Høyesterett, dersom Høyesterett vil ta anken til behandling, mener noe annet om Lovdatas databasevern enn de to tidligere rettsinstanser.

Powered by Labrador CMS