– Skulle vi unnlatt å opplyse samfunnet om saken?

NRK sendte lørdag 24. november den finske dokumentaren “When heroes lie” på NRK2. Dokumentaren omhandler primært dopinghistorien knyttet til finsk langrennssport, men setter også temaet inn i en internasjonal kontekst. I programmet fremkommer bl.a. påstander om doping blant norske skiløpere på 1990-tallet. Disse påstandene ble omtalt og imøtegått av representanter for  Norges Skiforbund, fagfolk og flere utøvere i NRKs nyhetssendinger torsdag 22. november.

Søndag 25. november innkalte Norges Skiforbund til en pressekonferanse der skipresident Erik Røste reiste sterk kritikk av NRK for nyhetsdekningen av dopingpåstandene og sendingen av dokumentaren. Kritikken rettet seg også personlig mot min rolle som øverste ansvarlige redaktør for NRK. Jeg finner det derfor riktig å kommentere skipresidentens uttalelser.

La meg starte med å forklare hvorfor NRK sendte dokumentaren “When heroes lie”. Dokumentaren omhandler som kjent doping i det finske langrennsmiljøet, med utgangspunkt i avsløringene i Lahti-VM i 2001 og de etterfølgende prosesser i Finland. Samtidig trekker programmet opp internasjonale forhold knyttet til doping i idrett, med fokus bl.a. på russisk og italienske skiløpere.

NRK inngikk en såkalt forkjøpsavtale om visningsrettigheter til produksjonen. Da NRK mottok dokumentaren for sending, så vi gjennom programmet på vanlig måte. Vi ble da kjent med at produksjonen også inneholder en sekvens med påstander om doping blant norske skiløpere.

Vi kontaktet derfor produsenten og fikk oppgitt kilden for den konkrete påstanden. Deretter kontaktet vi kilden og fikk bekreftet at vedkommende var den faktiske kilde for utsagnene om doping blant norske skiløpere, og forsikret oss om at vedkommende var riktig gjengitt.

NRK er vel kjent med de presseetiske problemstillinger knyttet til anonyme kilder, og særskilt når vi står overfor én enkelt kilde. Redaksjonelt var derfor vårt første spørsmål om vi skulle vise dokumentaren eller ikke.

Doping er et aktuelt samfunnstema. Langrenn er en av de store nasjonalidrettene i Norge. Skulle vi unnlate å vise en internasjonal dokumentar som fokuserer hvordan en av våre fremste konkurrentnasjoner har håndtert den største dopingsaken i skihistorien? Dokumentaren går for tiden på kino i Finland, den er oversatt til italiensk og engelsk og vil bli vist i flere land. Hvordan ville det fremstå om vi i Norge unnlot å vise programmet, med den begrunnelse at produksjonen også inneholder en påstand om doping av våre egne utøvere? Jeg mener det både i forhold til våre egne seere og i forhold til vårt internasjonale omdømme ville være bemerkelsesverdig om vi ikke viste dokumentaren i Norge. Beslutningen om å sende dokumentaren var derfor relativt enkel.

Men – det er samtidig riktig at vi tok problemstillingen knyttet til påstandene om doping blant norske skiutøvere alvorlig. På den ene side var det kun én konkret kilde og denne var anonym. Samtidig vurderte vi vedkommende som en relevant kilde. Vårt primære problem var derfor at ingen hadde fått anledning til å imøtegå påstandene i programmet.

Vår egen nyhetsavdeling vurderte utsagnene om doping av norske skiløpere til å være av allmenn interesse. Saken ble derfor dekket i Dagsrevyen den 22. november. I tråd med de presseetiske regler kontaktet vi Norges Skiforbund og ba om en kommentar til påstandene. Skipresidenten stilte opp og avviste påstandene. Videre innhentet vi kommentarer fra enkelte utøvere og representanter for langrennslandslaget som alle tydelig avviste dopingbeskyldningene. Vi ba også professor Inggard Lereim, som landets fremste ekspert på idrettsmedisin, om en kommentar.

I Kveldsnytt samme kveld ble jeg bedt om å redegjøre for hvilken kildekontroll vi hadde foretatt i forbindelse med påstanden om doping blant norske utøvere. Jeg bekreftet da at vi viste hvem kilden var, og at vi hadde vært i kontakt med vedkommende for å få verifisert utsagnene. Jeg uttalte at vi vurderte kilden som relevant, men understreket samtidig at vi ikke hadde grunnlag for å ta stilling til utsagnets troverdighet. Dette var nettopp for ikke å gi seerne inntrykk av at NRK stilte seg bak eller legitimerte kildens utsagn.

Skipresidenten anfører at vår motivasjon for å dekke dopingpåstandene i nyhetssendingene var NRKs behov for å promotere programmet. Det er ikke riktig. De faktiske forhold er at det foreligger en finsk dokumentar som nå vises internasjonalt, der det forekommer påstander om doping blant norske skiløpere på 90-tallet. Kilden var sjekket og vurdert som relevant. Skulle vi unnlate å opplyse samfunnet om saken? Det ville etter mitt skjønn ikke være riktig. Men vi måtte naturligvis sørge for at imøtegåelsesretten ble betryggende ivaretatt. Jeg opplever det derfor som urimelig når vår intensjon om å sikre berørte parters imøtegåelsesrett, kritiseres med utsagn om at vi “får så mange som mulig til å kommentere påstandene”.

Jeg synes det er leit at Norges Skiforbund ikke ser at NRK med rette dekket utsagnene om doping i våre nyhetssendinger. Vår oppgave er å formidle dokumentarer og nyheter om forhold som vi mener er av allmenn interesse. “When heroes lie” er en slik dokumentar, og vi mener det er av allmenn interesse for den norske befolkning å få kjennskap til at dokumentaren vises internasjonalt med påstander om at også norske skiutøvere har dopet seg. Påstander som vi mener kun kan tilbakevises dersom man åpent imøtegår dem offentlig.

Jeg håper oppriktig ikke at denne saken skal resultere i en “knekk” i det gode samarbeidet mellom Norges Skiforbund og NRK. Etter mitt skjønn vil det være å gi saken og vår uenighet om dekningen større dimensjoner enn den fortjener.

Hans-Tore Bjerkaas er kringkastingssjef.