Sjefredaktør John Arne Markussen får millioner å disponere på gravejournalistikk i Dagbladet fra avisens egen stiftelse. Foto: Martin Huseby Jensen

Salg gir Dagbladet millioner til journalistikk

Stiftelsen kvittet seg med eierposten i det gamle konsernselskapet. 40 millioner på bok skal løfte gravejournalistikken.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

- Dette er ett gullgrep! Slår sjefredaktør John Arne Markussen fast på første forsøk. Det er halvannen uke etter Dagens Næringsliv slo opp at Dagbladets stiftelse har solgt seg ut av Berner Gruppen og fått 40 millioner kroner inn på bankkontoen. Stiftelsen disponerer dermed 50 millioner kroner som nå skal plasseres og forvaltes med sikte på langsiktighet og god avkastning.

Pengene skal ikke på noen måte inn som driftsmidler i forhold til Dagbladet, men styret i Stiftelsen har etablert en ordning der den skal gå inn og gi støtte til graveprosjekter. Et eksempel på et prosjekt som har fått støtte er den prisbelønte Null Ctrl-serien. Det er etablert en handlingsregel som skal sørge for at det jevnlig stilles midler til disposisjon for prosjekter som befinner seg i en litt annen kategori enn det rene nyhetsarbeidet.

Allerede to og ett halvt år er gått siden stiftelsen begynte å bruke penger på graveprosjekter i Dagbladet. I år er det så langt brukt to millioner, Markussen regner med at beløpet vil ende på tre innen utgangen av året. Og så er det satt av et par millioner til digitaliseringen av Dagbladets arkiv.

- I tider hvor diskusjonen og frustrasjonen rundt finansieringen av journalistikken rår, har vi funnet en modell som er mottatt med entusiasme og fungerer. Alle vet hvor krevende det er å finne rom og økonomi til prosjekter som tar tid, men som enhver nyhetsorganisasjon trenger, sier redaktøren.

Trenger avkastning

Styreleder Eivind Smith i stiftelsen tror nok årets tildelinger er ekstraordinært store. Selv om handlingsregelen ennå ikke har fått klartekst, ligger det et evighetsperspektiv på midlene.

- Poenget er at vi sitter på en stor sum likvide midler vi er i en prosess med å plassere med sikte på evigheten, slik at vi får en god avkastning. Disse pengene skal vi ikke bare ha på bok, men de må brukes uten at de blir spist opp, sier Smith til Journalisten.

Å være i et eiendomsselskap, slik Berner Gruppen ble etter salget av Dagbladet, var ikke hensiktsmessig for stiftelsen. Og prisen mener Smith helt åpenbart var god. Han legger til at det ikke er hensikten å spare på disse pengene, de skal brukes - så lenge perspektivet er langsiktig.

- Kan du skaffe oss en avkastning på ti prosent, så skal vi opprettholde størrelsen på tildelingen. Men vi skal få mest mulig ut av pengene uten å gamble. Vi må bare finne et nivå vi kan leve med over flere år.

Det er sjefredaktør Markussen enig i. Det er viktig å finne plasseringer som gir robust avkastning. Redaktøren mottar søknader fra journalistene og innstiller prosjektene for styret i stiftelsen. Han tror at antall prosjekter som får midler vil ligge mellom fire og åtte i året.

- Dette er gøy å få på plass. Jeg mener vi ser konturer av at det gir oss uttelling.

Viktig å støtte graving

Klubbleder Harald Klungtveit i redaksjonsklubben sier det er gledelig at stiftelsen kan gi Dagbladets redaksjon mulighet til å drive med tidkrevende og kostbare undersøkende prosjekter.

- Samtidig er det viktig at såkalt gravejournalistikk ikke oppleves som noe ekstraordinært. Det må alltid må være en del av hverdagen i avisa og gjennomsyre det vi leverer leserne kontinuerlig.

 

Powered by Labrador CMS