Avisdøden er på besøk

Denne kommentaren ble første gang publisert i Haugesunds Avis før helgen. Den er gjengitt med forfatteren og avisens tillatelse.

Nei, tenkte meg det. Slik er det for de fleste. Litt endringer i måten å jobbe på, men stort sett jobb til alle. Rimelig stabile forhold.

Men ikke i Haugesunds Avis. Avisdøden er på besøk der. Dine og mine valg har fått konsekvenser som er dommedagsprofetene verdige. Det er en stund siden papiravisen ble trykket lokalt. I den tidligere trykkerihallen sitter i dag DeepOcean i nyoppussede kontorer. Blysats og trykksverte. Typografer og trykkere.

Alt er erstattet med oljeserviceingeniører. Symbolikken er blytung. DeepOcean har for øvrig overtatt hele det gamle avisbygget. Og i det nye som ble reist ved siden av, okkuperer avisens folk nå bare én av fem etasjer. For bare ett år siden satt de i to. De er på defensiven.

Så hva med våre valg? Vel, her har du en trend som har gått over 20 år; avisen leses ikke som før. Det skjer «på nettet». Om det er en håndholdt duppeditt eller en stasjonær datamaskin er hips om happ. Vi bruker det som passer der og da. Og vi har fått den uvanen at nyheter er gratis. Abonnementsinntekter og løssalg representerer ikke bærekraft lengre. Annonser? Nja, hvem har behov for en helsides lengre? Ikke mange.

Prisen stuper. Annonsekronene som tidligere rant inn på papirsidene, renner nå ut og over på nettet. Men bare en del på avisens nettsider. Andre sider er mer effektive. Inntektssvikt er en enkel og presis oppsummering.

Så da blir det å kutte kostnader for å holde skuta flytende. Kostnadene i dagens mediehus er som følger; folk & trykking. Alt annet har IT-revolusjonen skrelt bort. Kun litt småtjafs til drift og husleie igjen. Trykking av papiraviser er fortsatt en stor post og bør kanskje strykes først som sist. Men vi er kanskje ikke helt der ennå? Tanken må uansett tenkes.

Det eneste du har å kappe er altså hoder. Da skal jeg love deg det blir stemning blant mediehusets nå 70 ansatte (de var 90 kort tid tilbake). For ett år siden skulle det spares 10 millioner kroner. I april kom det ny melding; 25 millioner kroner. Det blir jo en del hoder av slikt. Fortvilelse og usikkerhet har kommet fra mindre endringer enn dette på landets arbeidsplasser.

Hva gjør avisen for oss da? I tillegg til det mest åpenbare, lokale nyheter, har den representert vår kollektive hukommelse og korrektiv i snart 120 år. Mange av oss har hatt stor glede av Tor Inge Vormedals bøker om tiårene som ligger bak oss. Med all respekt for jobben som er gjort, de hadde neppe sett dagens lys om det ikke var for Haugesunds Avis. Så kommer alt dagsaktuelt innen kultur, politikk og sport. Et kort snitt av nasjonale og internasjonale hendelser hører også med. Det dreier seg om tjenesteutsetting (engelskmennene kaller det «outsourcing»).

Vi er avhengige av at noen gjør opp status og oppsummerer kort og greit hva som er viktig. For meg passer det en gang i døgnet. Hver morgen er det noen som forteller meg «se her, her har vi sortert tøvet fra det relevante. Dette må du vite om døgnet som gikk». I tillegg må ledere, kronikker og betenkninger, leserinnlegg og debatter fra annerledes tenkende eller iskalde analytikere sette det hele i en sammenheng. For hvem skal passe på medierådgiverne, lobbyistene, politikerne, næringslivslederne, styrekvinnene, eiendomsutviklerne, NHO og LO, byråkratene og de kongelige? Hvem forteller deg hva som skjer. Og enda viktigere; hvem setter det hele i perspektiv? I en historisk kontekst? Jeg har mange oppegående venner og forbindelser, men de færreste gjør dette for meg. Til dette trenger jeg journalister.

Jeg har satt ut mye intellektuelt arbeid til denne gjengen.

De gjør at vi alle kan møte en stadig mer kompleks verden i stadig raskere endring, litt mer forberedt. Litt mer å snakke om. Ingen gjør dette gratis for deg. Nei, det er ikke bare å gå på «nettet». Det blir for tynt. Og det kommer ikke til å vare. For nyheter koster. Noen må gjøre jobben. Gratis luncher finnes ikke.

Gir så vår lokale avis oss dette? Ja. Gjør den det godt nok? Der må jeg innrømme at jeg er tilbøyelig til å svare nei. La meg begrunne min uro.

I september i fjor skriver vår avgående ordfører Petter Steen et leserinnlegg hvor avisen blir utfordret på nytenkning. Det går kort på kunnskap vs. underholdning, tabloidisering vs. innsikt. Svaret til avisens redaktør og adm.dir. bekymret meg. På et overordnet nivå problematiseres det godt rundt forhold som det smale vs. bredde og dybde vs. det generelle. Men når det skal konkluderes, oppsummeres det med en ny strategisk retning hvor det sentrale blir å «…berøre, være i takt med samtiden og til stede i folks liv» og « Underholde og berøre. Engasjere.». Fine ting alt dette, men er det nok? Er det betalingsvilje for dette?

Jeg er redd folk flest får disse tingene gratis andre steder. Òg; vil det i en redaksjon som er opptatt av dette, være kultur for å håndtere de tunge sakene når de dukker opp? Grave? Analysere? Eller står en i fare for at dette flyr under radaren? Jeg er urolig for begge forhold, både betalingsviljen i en slik forretningsmodell og det som skal gjøre avisen relevant. Uavhengig av hvilken plattform en utgir den på. Det er tross alt «den fjerde statsmakt» vi snakker om.

For dette mediehuset må vi beholde! Koste hva det koste vil. Hvem skal ta over for Haugesunds Avis? TV Haugaland? Karmsund Avis? Bergens Tidende? Stavanger Aftenblad? Og hva med gårsdagens nysatsing til Karmøynytt; Haugesundnytt, vil de fylle et ev. vakuum? Nix. Nyttige og til tider gode supplementer alt dette, men «Aviså» blir de aldri.

Ingen siddiser eller breiale bergensere kommer til å opprette et kontor i Haugesund og ta pulsen på livet her. Stavanger Aftenblad vekter sine artikler på nesten samme måte som Rogaland fylkeskommune gjør (men det de leverer herfra, det er bra saker); forholdet er sånn ca. 1:20. Bergens Tidende har aldri hatt oss på radaren. Vi må gjøre det selv. Også i mediesammenheng. Og når det gjelder nasjonale forhold, kan du boltre deg i alt fra Aftenposten, Dagsavisen, Dagens Næringsliv eller Klassekampen. Ute i den store verden er det bare å kjøre på med the Wall Street Journal. The Guardian. Der Spiegel etc. etc.. Men her hjemme, lik det eller ei, er det kun Haugesunds Avis som gjelder når det kommer til stykket.

Og andre bransjer står for tur. Min egen har stått i det lenge. Vi er ikke på langt nær ferdige. Heller ikke vi blir skånet for våre kunders valg framover. Evnen til å tilpasse seg er viktigere enn noen gang tidligere.

Jeg håper inderlig avishuset vårt klarer omstillingen. Men jeg har ingen illusjoner, det blir mer smertefullt enn de fleste yrkesaktive kan forestille seg. Så håper jeg mange med meg ser verdien i alt dette og spanderer noen kroner på et abonnement. For finnes det egentlig noe annet alternativ enn å lykkes? Det er i så fall ensbetydende med en region uten et tungt mediehus. Tanken er ikke til å holde ut.

 Runar Skarstein er regiondirektør i Sparebank1 SR Sparebank.