NJ sparte millioner på korona, fikk rekord-overskudd

Økonomisk ble 2020 et godt år for Norsk Journalistlag (NJ). Driftregnskapet viser et overskudd på 12 millioner kroner.

Går vi noen år tilbake i tid så ikke ting like lyst ut. I 2018, et år hvor tallene var knallrøde, uttalte NJ-leder Hege Iren Frantzen til Medier24 at planen var at budsjettet skulle være i balanse i 2020.

– Det klarte vi dessverre med monn, vil jeg si, sier Frantzen.

– Vi leverer et kjempestort overskudd i 2020. Og det skyldes jo selvsagt korona. Så det er en god ting at vi leverer et overskudd, men samtidig en bitter ting. Det betyr at vi ikke har fått hatt de arrangementene vi vanligvis har i NJ.

De er to årsaker til det store overskuddet, skriver NJ i en gjennomgang av tallene: Mindre reiseaktivitet og høye finansinntekter.

Avlyste konferanser og seminarer førte til at også vederlagsregnskapet gikk med nærmere 4 millioner kroner i overskudd.

Misforståelse

I 2018 var tallene til NJ mindre lystig lesning. Driftsresultatet viste minus 12,4 millioner kroner. Året etter var underskuddet redusert til minus 3,7 millioner kroner. Intervjuet med Frantzen i Medier24 i 2018 hadde overskriften: «NJ fortsetter å tape penger i rekordfart: Styrer mot 10 mill. i minus på sju års drift».

LES OGSÅ:

– Imponert over evnen til omstilling

– Det var nok på mange punkter en misforståelse at vi hadde en dårlig økonomi i NJ, jeg har behov for å si det. NJ har vært drevet solid over mange mange år, og det betyr at vi hadde mye penger stående på våre sparekontoer. Som vi kunne bruke i tider hvor det var tøft.

Hun peker på at NJ hadde godt med penger på sparekontoen også i de økonomisk krevende årene.

– Jeg tror ikke vi klarte å kommunisere det godt nok. Men vi hadde nok også behov for at organisasjonen skjønte at vi måtte være nøye med pengebruken og tidsbruken vår. Men det var jo aldri fare for at NJ skulle gå konkurs på noe vis.

Pengene skal brukes

NJ-lederen peker også på at det ikke er et mål i seg selv for NJ å gå med overskudd.

– Vi har ikke eiere som skal ha ut bonus eller overskudd fra oss. De pengene vi tar inn fra medlemskontingent, de forventer våre medlemmer at vi bruker hvert eneste år. Hvis vi sparer og går i overskudd, så bør jo medlemmene lure på om vi har behov for alle pengene.

– Så nå står det ganske mye på kontoen?

– Vi har jo et stort konfliktfond. Der er kjempeviktig for oss. Det betyr at vi kan ta organisasjonen ut i konflikt, og det er en stor sikkerhet for oss at vi har denne muligheten. Vi har en stor formålskapital, det er sparekontoen vår. Der er det nesten 25 millioner, sier Frantzen.

– Vi vedtar budsjett og regnskap for å kunne bruke det vi får inn, men det må være rom for at vi kan gjøre større ting i løpet av et år som å skifte datasystemene i NJ-sekretariatet eller ansette ekstra advokater.

Viktig å møtes

– Men nå som dere har mye penger på bok, er planen å bruke mer neste år?

– Ja, det har vi vært veldig opptatt av. Vi har vært tydelige på at når det blir mulig å møtes, vil NJ være klar til å bevilge penger slik at medlemmene våre kan møtes og diskutere fag. Å være sammen på sikt blir kjempeviktig rett og slett.

– Vi er jo opptatt av å bruke de pengene til medlemmenes beste, sier Frantzen - og legger til:

– En ting er å være tilgjengelig og stå der for medlemmene når de trenger oss i tøffe tider, som et advokatkontor. Det andre er å få til god faglig debatt. Å møtes på tvers av konsern, redaksjoner og fylkesgrenser for å diskutere faget vårt, er det viktig å bruke penger på.

LES OGSÅ:

Tror hun som nestleder i NJ vil ta med seg et nytt perspektiv inn i vervet