Mener taushetsplikten begrenser, også når pasienten fritar

Mandag møttes journalister og fagfolk fra helsesektoren til en felles konferanse om helsejournalistikk. Blant spørsmålene som ble stilt mandag er hvor grensen mellom personvern og ytringsfrihet går, og om mediene i kjølvannet av Schjenken- og Kunda-rettssakene - der begge vant fram overfor medier - er i ferd med å bli innhentet av en skjerpet rettsoppfatning.

Overlege Arild Egge fra Oslo Universitetssykehus tok til orde for mer dialog mellom journalist og lege før en sak kommer på trykk. Slik kan saken bli bedre opplyst, mente han.

– Dialog er stikkordet. Da når man fram til en vinkling som begge er fornøyd med, sa Egge.

Han viste til at de fleste helsesaker er kompliserte og ikke egnet for det han omtalte som enradere, eller for å besvare journalister med enkle ja eller nei. Overlegen sa at leger ofte blir skeptiske når de møter slike henvendelser fra journalister.

– Man skal ikke påvirke eller eie svaret, men ofte bærer henvendelsen preg av at man får en telefon fra en journalist som skal sjekke hvorfor noe er galt.

Må erkjenne uenighet

Generalsekretær Arne Jensen fra Norsk Redaktørforening svarte med at det ikke er for mye kritisk journalistikk på helsesektoren.

– Dersom vi skulle oppfylle standarden om at dekningen av kompliserte medisinske spørsmål skulle være sånn at fagfolkene sa at her er alle puslebitene på plass, da ville det bli umulig å drive løpende nyhetsjournalistikk på potensiell feilbehandling i helsevesenet. Det må vi akseptere. Hvis vi skal ha full oversikt over alle årsaksforklaringer kan vi aldri bringe fram de subjektive synspunktene, sa Jensen.

– Vi må erkjenne at det ofte vil være saker det vil være uenighet om. De fra helsevesenet vil si at dekningen er som den bør være, mens mediene den andre veien vil si at helsevesenet prøver å drive skadebegrensning.

Jensen og Egge var uenig om legenes taushetsplikt. Egge sa at taushetsplikten er en realitet og at den også kan være begrensende når pasienten overfor journalisten har erklært taushetsplikten som opphevet.

– Taushetsplikten er juridisk, men den er langt på vei også moralsk. Enkeltsaker burde ikke vært i mediene, fordi de ikke løses best der med en offentlig skittentøyvask. Vi kan velge å si at det er til beste for alle å holde seg på matta og ikke gå inn i debatten. Det er det moralske ansvaret, sa Egge.

Jensen himlet med øynene.

– Det er riktig at en opphevelse av taushetsplikten ikke betyr at du er forpliktet til å si noe, men at det betyr at du ikke vil bli straffet om du gjør det. Men det du sier nå er at hvis en pasient går ut og forteller en historie og redaksjonen har en erklæring på at man fritar folk i helsevesent for taushetsplikten, så sitter dere og sier “den saken hører ikke hjemme i media, det er best vi holder kjeft”. Og så skal man kunne komme etterpå og si at “den saken ble feil fremstilt”, svarte Jensen.

Dedikerte helsejournalister

Journalist Siri Gulliksen Tømmerbakke fra Avisa Nordland tok også til orde for mer dialog mellom mediene og fagfolkene. Hun etterlyste at fagfolk kunne bidra mer til å opplyse og forklare en sak på generelt grunnlag, i form av informasjon til journalisten.

Arne Jensen la til at mediene også kan ta ansvar for å hente inn ekspertkilder fra andre enn de berørte for å belyse saker.

Generalsekretæren hadde undersøkt uttalelser fra Pressens Faglige Utvalg (PFU) de siste 20 år der leger hadde vært involvert. Av 55 klagesaker hadde PFU felt i 29 saker. Jensen sa at mediene stort sett feiler på metodiske spørsmål, ikke på innhold.

– Det handler om kildekritikk, opplysningskontroll og retten til samtidig imøtegåelse. Hovedpoenget er at dette går på det journalistfaglige og metodiske med å bringe frem korrekt informasjon og oppfylle kravet om å gi anledning til å forsvare seg mot kritikk. Da er jeg usikker på om personvernsporet, i betydningen å beskytte leger og helsepersonell som vil oppleve kritisk søkelys ubehagelig, er det rette. Det dreier seg om fakta og balanse, sa Jensen og fikk støtte fra Egge.

Tidligere på dagen åpnet helseminsiter Bent Høie konferansen. Han var blant annet kritisk til det han mente var et færre antall journalister enn tidligere som er dedikert til å dekke helsesektoren.

Egge ga støtte til Høie ved at relasjonen mellom journalist og fagfolk er viktig for å bygge tillit.

– Da er det synd det er færre helsejournalister som man rekker å opparbeide seg et tillitsforhold til. Da ønsker man å kjenne personen i den andre enden

Han har selv vært tillitsvalgt for legene, og erkjente at noen ganger må legene også gå til pressen med saker for å bli hørt i egen organisasjon.

– Vi må finne oss i et kritisk lys og anerkjenner pressens rett til å få svar. Vi må og bidra til opplysning. Men taushetsplikten er en realitet. Den begrenser oss, også når det foreligger fritak fra pasientens side.