Kriser gir ny journalistikk

Artikkelen ble først publisert på nettsiden til Høyskolen Kristiania. Gjengitt med tillatelse.

Nye journalistiske grep vokser frem av kriser og store hendelser. Da oppstår nye måter å samle eller presentere informasjon på. Senere inngår dette i den ordinære journalistikken. Slik endrer krisene journalistikken.

Hva blir koronavirusets fotavtrykk i journalistikken? Det kan være litt tidlig å si sikkert.

Så langt er den massive mediedekningen det mest synlige utslaget. Medieovervåkings- og analysebyrået Retriever opplyser at norske medier har publisert over 137.000 saker om korona de tre siste månedene (Aftenposten 29.3.2020).

Fra det holdet hevdes det at dette kan bli den absolutt mest omtalte enkelthendelsen i norsk historie, som til og med overgår 22. juli-terroren. På en enkeltdag ble det totalt publisert 8500 medieoppslag knyttet til korona, opplyste Guro Lindebjerg, daglig leder i Retriever.

En effekt av koronapandemien er at de økonomiske krisene også rammer mediene hardt. Store annonseinntekter forduftet over natten når næringsliv stenges ned. Dermed forsvinner også ressurser og mediene må selv permittere i sine staber. Unntatt NRK da, som har inntekter over skatteseddelen.

Rekordtall i mediebruk

Mediene opplever nye topptall i lesing og bruk. Sånn sett har de tidenes anledning til å demonstrere sin nytte i samfunnet.

Det er i hvert fall åpenbart at mediene her har hatt en stor rolle i folkeopplysningens tjeneste, både om viruset, tiltakene, om hvordan man unngår smitte, og også i debatter og kritiske vinklinger.

Kanskje de også greier å omsette dette i nye betalende abonnenter. Men det er likevel små penger sammenlignet med annonsene som forsvant. En effekt er nok likevel at koronaen bidrar til å flytte finansieringen av journalistikken enda et steg over fra annonser til en større andel fra brukerne.

Det er for tidlig å si hvordan koronakrisen vil endre journalistikken og mediene. Men vi kan ta et tilbakeblikk og se på hvordan tidligere kriser har resultert i medieinnovasjon og ny journalistikk.

Medieinnovasjon inkluderer samfunnsrollen

Klassisk innovasjon opererer med fire P-er om endringene. Det er typisk endringer i Produktet, i Prisen, i Posisjonen (markedsposisjoneringen) eller med et Paradigmeskifte (noe som bryter så kraftig at det skaper en ny virkelighet). Medieinnovasjon har i tillegg en bokstav til, S-en for Samfunnsrolle.

Medier og journalistikk er en vare til salgs i markedene. Men ikke bare det, dette er også en funksjon i samfunnet. Det som gir oss informasjon og kritiske debatter, som bidrar til demokrati og at innbyggerne er informerte. Dette er ikke unikt for mediene alene, selvsagt. Men deres samfunnsfunksjon er spesielt viktig fordi de har så avgjørende rolle for utformingen av politikk og demokratiets funksjoner.

Det kan se ut som om dette DNA-et blir ekstra tydelig for journalistikken i kriser og andre situasjoner når det står ekstraordinært mye på spill. At spesielt mye energi da blir utløst om hvordan de kan gjøre en god jobb for sitt publikum i den situasjonen man står i. I hverdagsinnovasjonen foregår utvikling og testing grundig planlagt. Men her er det en situasjon som bare krever handling i full fart.

Svineinfluensaen gav oss Vaksineguiden

Et eksempel kan hentes fra svineinfluensaen i 2009, med paralleller til dagens koronapandemi. Den høsten skaffet norske myndigheter vaksine som ble tilbudt til alle. Men hvor og når kunne man få tatt vaksinen sin? Myndighetene hadde ikke midler eller kapasitet til å få slik informasjon ut til befolkningen. VG inviterte sine lesere på nett til å skrive inn opplysninger om sitt nærmiljø; om skoler, helsestasjoner, samfunnshus eller andre steder som ble brukt til vaksinering; og åpningstider.

All denne informasjonen fra leserne brukte VG til å lage den nasjonale oversikten, Vaksineguiden, over alle steder og åpningstider for vaksine. Den var nok ikke 100 prosent riktig, men nesten. Og den ble til på to døgn. Befolkningen fikk hurtig informasjon som var god nok for de fleste. Det bidro til raskere vaksinering.

Det nye i journalistikken her var hurtigheten og omfanget på en mengde informasjon, som leserne bidro med, og som mediene i sin journalistikk presenterte som en samfunnsnyttig tjeneste. Journalistikken og mediene demonstrerte hva de kan få til sammen med sine lesere. Crowdsourcing er det engelske fagordet om denne måten å få «alle» til å bidra med informasjon til noe felles.

Tsunamien gav flere nyvinninger

I romjula 2004 rammet tsunamien Thailand og omkringliggende land. Der var også tusener av turister, og totalt omkom omkring en kvart million mennesker. På et tidspunkt informerte Utenriksdepartementet om at bortimot 1000 nordmenn kunne være savnet.

Kaoset rådde i de første dagene etter flodbølgen. Mobilforbindelser og nettverk var brutt sammen. Det var ganske umulig å finne troverdig informasjon både lokalt og fra Norge.

VG programmerte en søkemotor der leserne kunne søke etter de man savnet. Den søkemotoren gikk inn i alle lokale oversikter de kjente til, lokale sykehus og lignende steder, som publiserte navnelister over personer de hadde fått inn og status på disse.

Navnene man søkte på hos VG var personinformasjon som selvsagt aldri ble publisert på det tidspunktet. Men redaksjonen fikk en oversikt over hvem noen lette etter og status for disse. Ganske raskt hadde de oversikt over 85 savnede nordmenn, da myndighetene sa det var nesten 1000.

VG fryktet de hadde bommet fullstendig. Men noen dager senere kom den offisielle fasiten med 84 savnede nordmenn. Alle disse var med på oversikten man foreløpig hadde hentet ut av søkemotoren.

Tsunamien ga flere journalistiske nyvinninger for VG. Tidligere samme år hadde de etablert en digital tipsportal som bedre enn tidligere systematiserte alle leserhenvendelser enten de kom på SMS, MMS, e-post, telefon eller på andre måter. Det forbedret funksjonene for informasjon fra leserne til redaksjonen betydelig. Den morgenen (natt i Norge) tsunamien traff i Asia fikk VG umiddelbart inn dramatiske bilder og meldinger fra lesere på ferie. Men med den tidens systemer for internasjonale nyheter tok det tre kvarter før NTB og internasjonale nyhetsbyråer sendte sine første meldinger om katastrofen.

Dette ble gjennombruddet for lesernes rolle til å melde fra først om hendelser. Dette har paralleller til ulykken med flyet som nødlandet på Hudson River i New York i 2009. Der kom de aller første nyhetsmeldingene på Twitter og ikke i nyhetsmediene. Sosiale mediers rolle i kriser og hendelser er et annet utviklingsspor som kan utdypes videre i en egen artikkel.

Stegvise endringer

Innovasjon skjer på mange måter. Typisk for mediene er at dette skjer med kontinuerlige og små steg. Det kan være litt forandring fra dag til dag uten at man alltid kan si hvor den store endringen skjer. Det blir bare veldig annerledes over tid. Dette kan mediene gjøre fordi de publiseres kontinuerlig. Da kan man justere, prøve og feile. Det som ikke fungerer kan reverseres uten at stor skade har skjedd.

Dette er motsatt av for eksempel bilindustrien hvor mange nyvinninger samles i årets nye modell. Da kan forbedringene bli store og tydelige. Men om man bommer må man vente lenge før det kan justeres.

Dette betyr også at det er vanskelig å peke ut enkelthendelser som det som endret en spesifikk journalistisk måte å gjøre noe på. Enhver ny metode å gjøre noe på har en forhistorie. Alt kommer fra noe, og man er bundet av de tradisjonene. Se for eksempel hvor mange år nettavisene fungerte som papiraviser på skjerm. De gjør det fortsatt i stor grad selv om det stadig kommer nye presentasjonsteknikker som er mer ektefødte barn av digital historiefortelling på skjerm.

Live-dekningen tiltar

Et eksempel på slik stegvise utvikling er det vi nå kjenner som nettavisenes live-dekning eller direktedekning av det som foregår. Mest synlig er dette i sportsjournalistikken og dekning av fotballkamper med korte tekster mens de foregår, scoringsvarsel, levende bilder og relevante fakta.

Arne Treholt ble i 1984 arrestert og senere dømt for spionasje. I rettssakene den gang var det enkelte aviser som refererte ordrett absolutt alt som ble sagt. Så kom nettavisene i 1995. Relativt tidlig var de ute med direkte fotballreferater og scoringsvarsler på SMS. Denne teknologiske plattformen ble utnyttet i rettssaken etter Orderud-saken. Trippeldrapssaken ble ordrett dekket i realtid i mediene.

Med samme metode som i fotballkampene ble hvert eneste ord og hendelse i rettssaken publisert direkte på nett. Så kom de store sammenfattende, analyserende og kommenterende sakene i etterkant.

Gjennom årene ble denne metoden forbedret, og tok også et steg videre under revolusjonen i Egypt i 2010 da direkte feed fra Twitter og andre sosiale medier ble tatt inn i slike tjenester. Så kom terroren i Oslo og på Utøya 22. juli 2011 som også brukte disse formatene. Men hvis vi hopper frem til rettssakene etter 22. juli, ble plattformene for slik direktedekning utviklet til en omfattende tjeneste som inkluderte både direkte tekstdekning av alt som ble sagt og skjedde, nyhetssakene kontinuerlig, kommentarer både i tekst og tv-format, lesernes spørsmål og diskusjoner i realtid, feed fra sosiale medier.

Denne metoden brukes nå både i sportsjournalistikk og for å dekke andre store hendelser mens de pågår.

Terroren 11. september endret nettavisene

Terroren 11. september 2001 i USA påvirket også journalistikken med flere endringer som ble varige fotavtrykk. På det tidspunktet var nettmediene relativt nye og umodne med få års historie. Det enorme behovet for informasjon i samfunnet skapte et trykk på mediene.

Frem til da hadde de fleste nettaviser praktisert korte nyhetssaker fortløpende gjennom døgnet mens papirutgaven kom med de mer omfattende sakene dagen etter. Disse kom også kanskje på nett, men da på et tidspunkt som ikke undergravde salget av papiravisen.

Men med det trykket som var etter terrorhandlingene publiserte mediene også de dypere bakgrunnssakene fortløpende i realtid. Og dette ble fra da beholdt som en praksis i nettavisene.

Scandinavian Star gav oss søndagsavis

Natt til lørdag 7. april 1990 brøt brannkatastrofen ut i Scandinavian Star i Skagerrak, på vei fra Oslo. 158 omkom. Dette var før internett. Informasjonsbehovet var enormt. Men det var to døgn til neste avis påfølgende mandag.

Dagbladet hev seg rundt og ga ut en ekstrautgave den søndagen. Det ga verdifull erfaring og et push til det som gjorde at de etablerte permanent søndagsavis fra august samme år.

Askefast gav oss Haikesentralen

To nye ord vi lærte i 2010 var navnet på det islandske fjellet Eyjafjallajökull, og askefast som betyr at man ikke kom seg videre på reisen. Fly over hele Europa ble satt på bakken i flere dager fordi mikrostøvet fra vulkanutbruddet kunne skade flymotorene.

Plutselig måtte mange finne alternative måter å reise på. Flere medier bidro kreativt, blant annet VG som etablerte Haikesentralen. Hvis du trenge å komme til et sted, eller om du hadde ledig plass i bilen, så kunne leserne skrive inn sine opplysninger i denne tjenesten som matchet reisende. Miljøvennlig var det også å fylle opp biler som likevel skulle kjøre. Kanskje dette også bidro til senere utvikling av datingtjenester?

En lignende tjeneste ble lansert i 2012 med Julesentralen, der de som var ensomme i julen kunne bli koblet med dem som inviterte noen hjem til seg.

Tips til artikler og kilder for videre fordypning:

• I denne artikkelen er det mange eksempler fra VG fordi jeg i 2012 fullførte en doktoravhandling som blant annet tok for seg innovasjonene i VGs journalistikk: Journalistikk for markedet. Redaksjonell produktutvikling i VG og Aftonbladet på papir og nett 1995-2010.
• Innovasjon i mediene følger samme logikk som annen innovasjon, men har også sine særtrekk. En introduksjon til medieinnovasjon er skrevet av Arne Krumsvik og Tanja Storsul (2013): What is Media Innovation?
• Mediene utvikler seg under kommersielle betingelser fordi de må finansiere journalistikken som økonomiske viskomheter. Det har jeg skrevet om sammen med Nina Kvalheim (2019) her: «Commercialization of journalism» i Oxford Research Encyclopedia of Communication.