Mímir Kristjánsson. Arkivfoto Journalisten
Mímir Kristjánsson. Arkivfoto Journalisten

Mímir om VGTV: – Det var litt fælt

Mímir Kristjánsson (bildet) og Ida Aalen reagerer på at VGTV ringte opp folk som hadde kommentert båtkatastrofen i Middelhavet.

Publisert Sist oppdatert

VGTV sendte torsdag innslaget «La dem drukne» der de ringte et utvalg av personene bak slike kommentarer under VGs saker om flyktningekatastrofen i Middelhavet. Mange jublet i sosiale medier over å få stilt nett-trollene til rette. Andre reagerte kritisk, blant dem Klassekampens politiske reporter Mímir Kristjánsson.

– Jeg får en dårlig magefølelse. Et stort mektig mediehus ringer opp folk som har ytret seg i deres kommentarfelt. Det blir et spark nedover jeg ikke synes tar seg godt ut. Det siste jeg vil i verden er å få sympati med folk som mener slike ting, men det klarer VG å få frem, sier Kristjánsson.

Uproposjonell reaksjon

Han er usikker på om det han karakteriserer som et revolverintervju er en god metode hvis målet er å bekjempe disse meningene. Det at det er en uproposjonal reaksjon på at noen har skrevet innlegg av den typen VG trakk frem i kommentarfelt på nett er han imidlertid sikker på.

– Jeg ser at VG sier disse har oppsøkt offentligheten selv. En kan gjemme seg bak det så mye en vil, men en har mange forskjellige typer offentligheter, og en ytrer seg ulikt i de ulike offentlighetene. Det å plukke ting fra den ene og inn i den andre er ikke alltid galt, det er til og med ofte riktig. Men en skal gjøre det med en type varsomhet som VG ikke gjør i denne saken.

Kristjansson peker på at det er et paradoks at VG selv har vært ansvarlig for at den debattkulturen som er i deres kommenterfelt har fått utvikle seg over flere år. Han mener det er ufint hvordan de nå bruker feltene til å prøve å gjøre narr av dem som kommenterer.

– Jeg trodde det ville være gøy når jeg klikket på det, men det var litt fælt. Det er den samme følelsen som når noen ble mobbet i skolegården. Du tror det skal være moro å se på noen gi ham buksevann, så er det bare litt kiipt når du er der.

Ikke hets eller trakasering

Blant dem som hyller VGTV-innslaget finner Kristjanson mange han i andre sammenhenger regner som sine meningsfeller. Han mener det i tilfellet her er to ting som er galt med deres tankegang når de hyller VG.

– Det eneste disse menneskene gjør er å sette ord på de holdningene som er dominerende i Norge. Og som i hvert fall er dominerende i EUs utenrikspolitikk. Det er grovt å si, men «la de drukne» kunne vært en parole for politikken. En kunne ha plukket dem opp, men en gjør det ikke. Det disse menneskene gjør galt er at de sier det. Denne moralske harmen rettet mot maktesløse mennesker som sier noe dumt, den burde vært rettet mot mektige mennesker. Der har VG et samfunnsansvar.

– Det andre er at det har vært mye snakk om netthets og trakassering. Dette er hverken netthets eller trakassering. Påstandene er grove og usmakelige. Dettte er ikke det samme som å true en offentlig kvinnelig representant med å voldta henne. Det er ikke i debattens tjeneste å gå etter disse folka for å utvide noen andres ytringsfrihet. Dette er bare meninger som er usmakelige.

Han tror at det for mange, særlig blant hans bekjentskapskrets, og andre venstresidebattanter, kan ha kommet til et metningspunkt i hva en orker fra kommentarfeltene. Dermed kan de ha kommet til et punkt hvor målet helligere middelet.

– Jeg tror ikke at man kan tenke sånn, selv om dette er forferdelige meninger, så er det ikke alle midler det er like lurt eller riktig å bruke.

Endrer spillereglene

Medieviter og ekspert på sosiale medier Ida Aalen peker på at det VG her gjør kan sees på som en endring av spillereglene, ettersom ingen regner med å ha gått inn i den offentlige debatten, selv om de kommenterer offentlig. Hun mener imidlertid ikke at denne endringen er udelt positiv.

– På en måte synes jeg dette er ufint av VG. Det å bli oppringt er ikke noe du forventer når du kommenterer i et kommentarfelt. Det er et slags normbrudd der. På den annen side ser jeg verdien i at folk bevisstgjøres på at sier du noe i et kommentarfelt er det synlig for andre, og en må tenke på om det står inne for det dette. Slik kan innslaget sees som et bevisstgjørende stunt. Det har en verdi. Men det rammer enkeltpersoner, som ikke er offentlige personer selv om de har uttalt seg offentlig, og det spørs om det er riktig at disse skal ta støyten for noe som er veldig utbredet, sier Aalen.

– Usedvanlig tydelig

Ansvarlig redaktør Torry Pedersen forklarer at VG valgte denne formen for journalistikk mot enkeltpersoner fordi de var interessert i å få utdypet resonnementene som ligger bak denne typen argumentasjon.

– Hvordan valgte dere ut dem som ble oppringt?

– Vi kontaktet personer som selv hadde oppsøkt det offentlige rom med synspunkter i debatten om håndteringen av flyktningestrømmen i Middelhavet. De ga uttrykk for synspunkter som «at de forurenser jo vannet i hele Middelhavet dersom de fortsetter med dette» og «la dem bare drukne».

– Det er kommet kritikk på proposjonene i at VG som et stort mediehus stiller seg til moralsk dommer over enkelt mennesker uten innflytelse, mens maktpersoner ikke møtes i tilsvarende konfronterende format - Forstår dere denne kritikken?

– Vi har utelukkende søkt å stille spørsmål ved argumentasjon vi oppfatter som inhuman. Hvordan flyktningeutfordringen skal håndteres er selvsagt et stort og komplekst spørsmål det er mange oppfatninger om, men det burde være mulig å enes om at det er legitimt å stille spørsmål ved hvorfor folk bare kan drukne.

– Det har blitt stilt spørsmål, blant annet på Twitter, om dere klargjorde det godt nok at det var en intervjusituasjon - hva gjorde dere for at det skulle være klart?

– Vi sier usedvanlig tydelig at vi ringer fra VGTV, og at vi har sending NÅ. Noen benytter sin soleklare rett til ikke å utdype sine synspunkter, andre får lov til utvikle sine resonnementer.

I en sak på VGs egne nettsider begrunner Pedersen publiseringen blant annet med at personene med fullt navn har gått inn i en løpende politisk debatt.

Ifølge Kampanje.com er VGTV-sendingen klaget inn til Pressens faglige utvalg (PFU).

Powered by Labrador CMS